fredag 22. januar 2010

Oldemor Agneta Aronsdatter fra Tanum i Sverige

Hei.
Helt fra jeg var liten har jeg vært morfars jente. Han var et flott menneske, alltid full av skjemt og humor. Det var til han jeg gikk når jeg trang litt trøst og oppmuntring, og han hadde alltid noen visdomsord å komme med. Husker han sa at når han var borte vil vi glemme han, men han blir bare mer og mer levende for meg etterhvert som jeg blir eldre. Morfar så dagens lys 17. mai 1888 og fikk navnet

Nils Andor Jacobsen,

født på plassen "Jahrkroken", Jahrseie i Østre Bærum. Der vokste han opp sammen med 9 søsken, jeg vet også at det var 5 halvsøsken og en pleiedatter der. Selvsagt forsvant noen av dem ut av "redet" etterhvert. Morfar var den 7. i rekken med et tvillingpar og en søster etter seg. Med hans fantastiske humor og glimt i øyekroken, måtte det ha vært masse smil og latter på denne idylliske plassen på Jahr (Jar kirke ligger der idag). Det er kanskje her det kommer inn en god porsjon arv og endel miljøpåvirkning. Han hadde også en fin penn og var god til å uttrykke seg skriftlig.

Jeg er derfor nyskjerrig på hans foreldre, og har nå konsentrert meg om moren. Jeg visste at hun var svensk, og bak på et bilde fra "Pladsen" sto det at hun kom fra Tanum så da hadde jeg distriktet klart. Vielsen fant jeg i kirkebøkene for Asker og der fikk jeg også litt flere opplysninger.
Her vil jeg rette en stor takk til Liv Ofsdal "Min digitale verden" som satt meg sporet om hvor jeg kunne henvende meg for videre hjelp i Sverige. Det fikk jeg, og jeg må si meg virkelig imponert over all den viten og lysten til å hjelpe andre, fra folk rundt omkring i landet man får gjennom søkerhjelpen i Dis Norge.
I kortversjonen ble min oldemor
Agneta Aronsdotter født som uekte barn i Kalleby, Tanum i Bohuslän. Hennes mor het Maria Hansdatter og antatt far var Aron Johansson.
Agneta utvandret til Norge i 1866. 2 år senere giftet hun seg med enkemannen Jacob Nilsen fra Jahreie. Han var 20 år eldre ennn henne. Hun ble en gang spurt om hvordan hun kunne velge en mann som var så mye eldre, da svarte hun "han er jo så kjekk og sjarmerende så han danker ut alle yngre". Mer om slekten finner du på hjemmesiden min.

Oldemor arvet noen penger etter ?? og med disse startet hun blomsterforretningen på Kirkeristen i Oslo. Om dette har jeg ingen dokumentasjon, så hvis det er noen der ute som vet noe om denne butikkens opprinnelse eller hvor jeg kan lete selv, vil jeg være veldig takknemlig. Hennes datter Nikoline Josefine Jacobsen, gift Kristoffersen, overtok butikken etter henne.
Jeg er også veldig interessert i å finne etterslekt etter denne tallrike familien.
Alle opplysninger mottas med stor takk.
Med dette ønsker jeg alle som er innom bloggen min en riktig fin helg.

torsdag 14. januar 2010

Pappa al pomodoro (Italiensk tomatsuppe)

Hei igjen.
For 9 år siden sluttet jeg å røyke og fant ut at jeg fikk mye tid til overs. Det tar jo ca 10 minutter å røyke en sigarett, med mine 20 pr dag + alle 5 minuttene jeg unte meg selv ble dette masse ledig tid. Jeg begynte derfor bl.a å bruke litt lengre tid på matlagingen.
Da jeg startet denne bloggen var det ikke helt min mening å skrive så mye om mat, men jeg er generelt opptatt av mat og et godt kosthold. Vi enslige har lett for å slurve med maten, det er "så kjedelig" å lage mat til bare en, og spise alene derfor tyr vi til de "lettvinte" løsningene.
Jeg fant også ut at det tar ikke mye lengre tid å lage en god suppe fra bunn av enn å lage den fra en pose. Hjemmelaget potetmos tar f.eks. ca 15 minutter (husk du deler potene i små biter før du koker dem) og den blir sååå mye bedre.
To store pluss er selvsagt også at du vet hva du putter i kroppen din (og til familien din), og det er god økonomi (i denne januarknipa som mange av oss har).
I går laget jeg min yndlingstomatsuppe.
Oppskriften skriver seg fra et matkurs i Italia. Kan vel hende den har endret seg litt hos meg. Jeg har laget den mange ganger, og barnebarna mine elsker den.
Når jeg finner billige tomater i butikken kjøper jeg 10-12 stykker som går i suppekjelen. Denne gangen kostet de 19 kroner kiloen og med 2 bokser hermetiske tomater regnet jeg fort ut at mine ca 4 liter suppe kom på ca. 30-35 kroner. Jeg fryser ned suppa i bokser, i litt forskjellige størrelser. Den kan også brukes som base for pizza og pastasaus. Det er jo samme jobben å lage en liten som en stor porsjon, tenk så herlig og kjempegodt å ha ferdig suppe etter en stressende dag (raskere å varme opp en å lage den fra en suppepose).
Her er baseoppskriften (den gir ca 4 liter suppe):
10-12 tomater
2 bokser tomater gjerne med chili
200 gr brød (her bruker jeg ofte gamle skalker jeg har tørket) men oppskriften sier lyst brød.
Frisk basilikum/tørket kan også fint brukes, denne gangen jeg brukte provance krydder
1 liter grønnsakbuljong (har du kraft er det helt topp men ikke nødvendig) buljongterning eller fond fungerer helt greit.
Noen fedd hvitløk (etter smak) jeg bruker 6-8 i denne porsjonen. Kan selvsagt sløyfes hvis du ikke liker hvitløk
Olivenolje (ekstra virgin)
Salt og pepper, smakes til med litt sukker og kanskje litt urtekrydder hvis du har eller ønsker den litt sterkere.
Slik gjør du:
Kutt tomatene i terninger (skjer bort stilkfestet). Du kan flå dem men det er ikke nødvendig.
Hell olivenoljen i gryten og tilsett hvitløk, tørket basilikum og tomatene.
Brødet legger du i buljongen til den blir bløtt opp og helles så over i gryten
La gryten småkoke i ca 20 minutter og jevn den med en stavmixer eller i en foodprosessor.
Tilsett friske urter (basilikum) like før servering (denne gangen brukte jeg oregano).
Server med godt brød og litt reven parmasan. Må jo innrømme at det brødet jeg bakte forrige dagen var helt skjønt til denne suppen.

Her kan du selvsagt putte oppi litt mer krydder hvis du vil ha den litt mer smaksterk. Jeg fryser denne basen og tilsetter heller litt mer smak når jeg tiner den opp igjen, alt etter hva jeg skal bruke den til.
Et generelt godt råd når du lager mat med tomater er at jo lenger basen koker jo bedre blir den. Min suppe sto denne gangen og koste seg på platen et par timer. Smaken blir alltid litt rundere med en lite dryss av sukker. Jeg frøs ned 4 bokser med suppe, den jeg spiste igår puttet jeg oppi noen kjøttboller. Italienerne bruker ofte sine herlig italienske kjøttboller i suppen.
En liten ting helt til slutt, vi er jo et resultat av arv og miljø:
Min bestemor Gunda ble tidlig enke og hun var veldig nøye med seg selv. Hver dag når hun hadde spist og var ferdig med oppvasken, dekket hun et brett med en damaskserviett, tallerken og bestikk. Brettes satt hun oppe på kjøleskapet til neste måltid.
"Det skal se pent ut når du spiser" sa hun alltid.
Kos deg med maten og spis sakte. God mat skal nytes.

tirsdag 12. januar 2010

Vakre "Mor Norge"

Etter en lang tid med "inneliv" og meget lave temperaturer i distriktet var det balsam for kroppen og se at gradestokken idag "bare" viste minus 15 grader. Sol fra klar himmel. Jeg puttet kameraet i bagen og tok hunden i bånd. Masse frisk luft, jeg kjente det kriblet i magen bare ved tanken på nyte en stund i friluft. Nå skal det sies at jeg er en ordentlig frysepinn og fugerer ikke i "guds frie natur" i 25 kalde grader.
Ringerike er et område som er rikt på natur med Tyrifjorden, Steinsfjorden og Nordmarka rett utenfor stuedøra. Norefjell og Vikerfjell er heller langt unna.
Først besøkte vi Eggemoen som er en nedlagt militærleier, her er det flust med friluftsområder, lysløpe og kjempefint for hundetrening, spesielt på sommerhalvåret.
Ahura fikk løpe litt rundt og kose seg i det fine landskapet mens jeg knipset både nær- og fjernbilder.
Etterpå tok vi veien ut til fjorden, Tyrifjorden. Det er en langgrunn strand hvor det er et yrende badeliv om sommeren, spesielt for småbarnsforeldre, da du kan gå nesten halvveis til Vikersund før du får vann til livet (litt overdrevet kanskje). Det var stille og rolig, ikke en sjel å se bare hunden meg og naturen. Jeg knipset vilt.
Her lar jeg vel egentlig bare bildene tale for seg.
Ahura koste seg og kunne virkelig utfolde seg i snøen
Dette ble en kjempefin dag ute, og mange av bildene ble naturligvis nok av min 4-bente følgesvenn. Hun elsker å få utfolde seg og hennes nyskjerrighet er uten grenser.
Jeg håper du har satt pris på min lille fotoferd i distriktet.

Gulrot- og gresskarfrø brød.

Hei igjen.
Jeg har visst fått litt bakerdilla på nyåret, og jeg må nok si at det smaker kjempgodt med hjemmebakst, kontra kjøpebrød. Blir mettere og brødet holder seg mye lengere. Jeg setter deigen om kvelden i kjøleskapet og baker det ut på morgenen.
Her kommer oppskriften jeg brukte idag. Fant oppskriften på nett men har tilpasset den litt selv. Det fine er jo at man kan bruke de meltypene man liker . Jeg er svak for rug og har derfor brukt det.

Jeg brukte:
1 kg mel (minst 500 gr siktet hvetemel) resten etter eget ønske. Jeg brukte 250 fint sammalt rug og 250 gr finmalt (ikke så mye grovt denne gangen).
6 dl lunkent vann (jeg brukte kaldt da jeg skulle kaldheve dette over natten)
50 gr gjær
3 revne mellomstore gulrøtter
3-4 never gresskarkjerner
2 ts salt
1 ts sukker
2 ss olivenolje
Bland alle ingrediensene og elt godt (veldig viktig for sluttresultatet at deigen bearbeides skikkelig) Bakerbollen dekkes til. Heves til dobbelt størrelse (eller over natten, sjekk den før du legger deg og evt. slå den sammen hvis den har hevet seg litt mye, og bruk en stor bolle).
Bakes ut til 2 brød (jeg delte den i 4 små brød)
Pensle brødene med vann, dryss på gresskarkjerner og litt mel. Etterheves til dobbelt størrelse før den stekes på 225 grader i ca 40 min.
Her kan du selvsagt bruke nøtter, solsikkefrø eller hva du har lyst på.
Det er også å få kjøpt en "salatblanding" med litt av hvert. Kjempegod.
Håper det smaker.

onsdag 6. januar 2010

Slekten; mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre.

Jeg har lenge tenkt jeg skulle legge inn litt om slekten min, men har ikke helt blitt enig med mage selv om hvordan jeg skulle legge det opp; så jeg starter med en liten presentasjon av de nærmeste 3 ledd. Jeg kommer med mer utfyllende opplysninger etter hvert.
Jeg er født i 1945 i Hønefoss, her vokster jeg opp sammen med mine 2 søstre, Inger Kristine f. 1949 og Ellen Kathrine f. 1959.

Bildet viser meg sammen med mor og far. Tror det må ha blitt tatt sommeren 1946
Mor: Liv Jacobsen er født i Halden i 1922, men har inger røtter der, da min morfar flyttet mye gjennom sitt arbeide i papirindustrien. Hun hadde 2 søsken bror Thor Ortmann Jacobsen f. 1913 og Gerd Anette f. 1914.
Morfar: Andor Jacobsen f. 1888 på "Pladsen", Jahreie, Bærum
Mormor: Dagny Mathilde Munkhaugen, 1891 i Drammen, men vokste opp i Smedgata 8, Mjøndalen, hvor også Thor og Gerd er født.

Far: Øyvind Eriksen, født 1913 i Hønefoss hvor han også vokste opp sammen med 2 brødre, Egill f. 1908 og Kaare f. 1911.
Bestefar: Erik Eriksen f. 1869 Tyristrand i Hole (nå Ringerike) Han var børsemaker og verksmester, er også gründeren av Hønefos Verktøifabrik.
Bestemor: Gunda Karoline Gundersen f. 1883 Graaten i Skien.

Her er oversikten over mine oldeforeldre:
Andor Jacobsens foreldre:
Far: Jacob Nilsen f. 1827 Jahreie, Bærum. Han var gift 2 ganger. 1. Karen Kristine Haakensdatter. De hadde 6 baren og en pleiedatter.
2. (min oldemor) Agnete Aronsdatter, f. 1847 Tanumshede, Bohuslen i Sverige. De hadde 10 barn. Oldemor Agnete tok navnet Anette Nilsen. Hun var vissnok den som startet den første blomsterbutikken på Kirkeristen i Oslo. Dette ønsker jeg opplysninger vedrørende eller kilder hvor jeg kan lete selv. Jeg vet også lite om alle disse barne. All informasjon mottas med takk.

Dagny Matilde Munkhaugens foreldre:
Far: Theodor Nilsen, f. 1863, Munkhaugen, Dramseie, Eiker. Dette ligger i Skotselv og han var fergekar. Munkhaugen ligger ved elven.
Mor: Karen Christiansdatter Hovde f. 1870 Modum i Buskerud. Jeg vet at faren og brødrene startet skifabrikken "Hovdeski" og var med på å grunnlegge Vikersundbakken.

Erik Eriksens foreldre:
Far: Eiel Eriksen f. 1841 i Eiker (Vestfossen). Han forferdre vet jeg en god del om, tilbake til 1718 da Erich Carlsson Stålhanske som kom fra Sverige. Han er først notert her i landet i 1718 i Hof, Vestfold. Han var hammersmed av yrke og sannsynlig ansatt ved Eidsfos Jernverk. (her mangler jeg kilder)
Mor: Elise Olsdatter Fægri f. 1846 Tyristrand i Hole (Ringerike). Hennes forferdre har jeg endel oversikt over. De kom fra Elsrud i Ådal, gjennom Soknedalen, Veme og Hole.

Bildet viser bestemor t.v. og hennes søster Hanna Mørck med deres to barnebarn,
Erik Eriksen og Hans Mørck
Bestemor Gunda Karoline Gundersen eller Gunnersens foreldre:

Far: Gunder Pedersen f. 1831 i Graaten, Skien. Han var toldoppsynsmann i Skien. Hans yrkeskarriere startet som sjømann. Vet ikke så veldig mye om hans forfedre.
Mor: Karen Andrea Halvorsdatter Schelbred. f. 1846 på Skjelbred i Solum. Hun vokste vissnok opp hos en eldre bror og søster da hennes mor: Kirsti Isaksdatter Romnæs døde da hun var 1 år.
Skulle gjerne ha visst litt mer om det. Ellers har jeg en god del informasjon om denne linjen da de er av bondeætt.

Dette var en begynnelse, jeg vil nok utdype noe av dette senere.
Min onkel Egill Eriksen var en ivrig slektsgransker og startet med dette rett etter krigen. Jeg var så heldig å få overta hans notater som jeg har lagt inn i et slektsprogram. Senere har jeg funnet endel opplysninger selv.
På min hjemmeside finner du pdf'er med det jeg har av opplysninger. På sikt håper jeg på å få dette ut på nettet slik at også andre kan nyte godt av dem. De som kjenner seg igjen og vet noe mer, så vil jeg være veldig takknemlig for ytterligere informasjon.

tirsdag 5. januar 2010

Nytt år og blanke ark...

Hei igjen.
Nyttårsaften har vi akkurat lagt bak oss, og nye fargestifter skal forme livet vårt i 2010. Jeg er ikke en person som har de store vyer for det nye året, men jeg må nok si at som enslig har jeg irritert meg over brødprisene. Jeg liker gode brød og det blir derfor til at jeg havner i den disken hvor de koster fra 25-30 kroner. Dette får jeg jo aldri spist opp før det er hardt og tørt.
Fryser... og oppdeling i butikken? slik at jeg kan ta ut en og en skive av gangen. Joda, det funker og er som regel det jeg velger.
Min søken på nettet førte meg til bloggen til Pain de Martin, en svenske som har brød som lidenskap. Han lager mest brød surdeig, og bare det er en prosess i seg selv. Den tar vi en annen gang, men jeg har alt satt en surdeigskultur som jeg må pleie som et lite barn de neste 14 dagene. Vi får se hva det blir ut av den.
I mellomtiden blir det brød uten kultur men med vanlig gjær. For å gjøre en lang historie kort falt jeg for denne oppskriften
Her skal det settes en kaldhevet deig i kjøleskapet om kvelden, som sagt så gjort. Da jeg tittet inn i kjøleskapet før jeg la meg så jeg at den alt hadde hevd seg til dobbel størrelse. Jeg tok den ut og banket den flat igjen og gikk til sengs. Like før jeg sovnet "så" jeg kjøleskapet mitt på morgnen med en deig som fløt ut av skapet når jeg åpnet døren. Ut av sengen og ned i boden hvor jeg fant den gamle bakebollen etter mor og fikk deigen over i den.
Dette fungerte helt fint, og det ble gode rundstykker til lunsj. Ikke helt som hans men med litt småjusteringer senere blir dette nok bra. Vi har nok litt annen melkvalitet enn svenskene og jeg tror kanskje at fin sammalt rug bør erstattet med vanlig finmalt.
Nå håper jeg at min intensjon om å bake brødet mitt selv holder en stund.
Det smaker bedre, holder seg bedre og lommeboka liker det bedre
- rene kinderegget.

mandag 4. januar 2010

Fucaccia brød

Hei igjen.
Fikk spørsmål om oppskriften til brødet jeg bakte for noen dager siden. Her er den.
Ingrediensene passer til langpannen
1/2 l. vann
1 kg hvetemel
ca. 3 dl olivenolje
100 gr oppdelte oliven (sorte)
50 gr. gjær
1 ss salt
2 egg
ca 20 gr. timian

Elt sammen hvetemel, gjær, halparten av olivenoljeng (1 1/2dl), oliven, salt og egg. Deigen eltes til den blir glatt og smidig, den skal være ganske løs.
La deigen hvile ca. 1/2 time eller til dobbelt størrelse og fordeles i langpanne eller rund kakeform. Prikk huller med gaffel og hell over resten av olivenoljen, dryss på flaksalt og timian.
Etterheves og stekes i ca 20-30 min. ved 200 grader.
Olivenoljen trekker seg inn i deigen ved heving og under steking. Bildet viser hvordan den ser ut før du putter den i ovnen.

Tips for variasjon: Del deigen i to og ha i fetaost før du legger på den andre delen. Oliven kan byttes ut med soltørkete tomater.
Min mor sa alltid:
"Når du baker gjærdeig passer det godt å være litt sint og la det gå utover deigen.
Gi den skikkelig juling sa blir baksten best".

Velbekomme, dette er et herlig brød som passer til det meste.

lørdag 2. januar 2010

Det lukter deilig av timian...



Idag skriver vi 2. januar 2010.
Utrolig men sant; vi er allerede 2 dager inn i det nye året.
Jul- og nyttårsaften er overstått. Det ble to koselige høytidsdager med familen. Julaften var stille og rolig med bare søster og hennes svigerfamilie.
På nyttårsaften kom datteren med familen på besøk fra Krogstadelva. Vi hygget oss med god mat og spill. Frida og Pernille var ute med stjerneskudd som skinte flott på den hvite snøen, og fyrverkeriene lyste opp nattehimmelen ved midnatt. Jeg var inne og passet Pernille som hadde sovnet og den pelskledde krølltoppen på 4 ben men de andre koste seg ute i ca 8 kalde grader, helt perfekt.
Litt familiegreie ble det også på nyttårsaften. Nyttårsaften 1959 kom det ei lita jente til verden på Drammen sykehus, så i år fyller "attpåkladden" av en søster jeg har 50 år. Det ble en liten sammekomst hos henne på dagen til suppe og kaker.

... men i kveld skal det feires med et skikkelig gjestebud
(Gjestebud er møteplass for mennesker som normalt ikke møtes, eller mennesker som møter hverandre i en annen setting enn vanlig. Ved å treffes blir vi kjent med hverandre, vi lærer noe om andre, og vi får frem ulike sider ved oss selv)


...derfor liflige dufter trenger seg inn i nesen mens herligheten står i ovnen. Fucicciabrød skal det bli, med rikelig av sorte oliven, timian og flaksalt på toppen. Et herlig tilbehør å sette tennene i til all den gode maten de skal diske opp med.

Med dette vil jeg ønske alle som er innom siden min
et riktig Godt Nytt År,
og håper mange av oss treffes på nettet i året som kommer.