tirsdag 5. april 2011

Litt tilbakeblikk hils på Pia

Her i huset er vi i ventemodus for tiden, tiden går fort til Briza kommer flyttende, om et par dager til så er hun her. Valperommet står på det meste ferdig, bare litt småting igjen.
Fikk lyst til å fortelle litt om valpenes besteforeldre og pappa. Det blir alltid mye fokusering på mor og barn som naturlig er, men min erfaring har vist at ofte finner vi særtrekk fra fra generasjonene foran, som på oss mennesker. Det er så klart jeg kjenner jo mine best og dette kullet blir 3. generasjon her i huset.
Bestemor Pia (Nittinis Pia Smilla Vanilla) kom hit en mars dag i 2003.
 Som en liten virvelvind inntok hun huset her og alle falt for denne lille hvite våkne jenta.
Endel av disse bildene er dessverre dårlige for jeg hadde ikke vett på å lagre orginaler den gangen, men de får gjøre nytten for seg.
Pia var ei robust og artig jente som tilpasset seg sitt nye liv med en gang. Hun viste også tidlig at alt som var fartfyllt var helt topp. Det ble valpekurs og sporkurs, lydighet var kjedelig syns denne fartsbomba. Da hun var gammel nok til agilitykurs var hun helt med... bortsett fra at det var så gøy å hilse på alle rundt omkring når man først var løs... ikke alltid like populært blant de andre...


Spor derimot, da var hun i sitt ess, i hele tatt turer på skauen var det beste hun visste. Hun jobbet som en helt for å finne sluttpunktet. Bildet her er fra et kurs hos Terje Østli på Elverum.


I utstillingsringen gjorde hun det godt og hun ble Norsk utstillingschampion NUCH da hun var 2 år og 1 mnd.
Pia var ei utrolig sosial jente og stortrivdes sammen med hundevennene sine. Her sammen med gromgutten Durc.
I 2006 fikk hun sitt første valpekull, hvor av Ahura ble her hos oss,
I  2007 ble det en tur til Sverige hvor hun traff Magic Storm Brigante Di Florence.
 9 uker senere ble Briza og hennes 7 søsken født. Pia hadde også et kull til, C-kullet i 2008.
Pia døde brått fra oss en sommerdag i 2009, bare 7 år gammel. Det var et sjokk som det tok lang tid å kommer over. Nå gleder  jeg meg over de flotte valpene hun har etterlatt seg, og etterhvert kommer barnebarna hennes også. Mille (Emile), Ahuras datter bor her og holder oss i aktivitet:o)
RIP

4 kommentarer:

  1. Følger spent med på siden din for å se når valpene kommer. Håper det blir en på oss..

    SvarSlett
  2. Hei! Ja, vi skal nok på hytta i påska. Du må kose deg med dine 4-beinte og tvi-tvi for den forestående fødselen! Klem

    SvarSlett
  3. Dere har nydelige hunder! Jeg har sett litt omkring på oppdrettersider, er det slik at den lyseorange/røde fargen er sjeldnere enn den mørkebrune?

    SvarSlett
  4. Jeg har inntrykk av at det er nok flest brune hunder, vi har ikke noe statestikk på det, men hvit, orange og hvit/orange som min Pia er det ikke så mange av. Det ligger ofte mange forskjellige farger på linjene så det er alltid spennende å se hva som dukker opp. Det har blitt endel hvite/brune de siste par årene.

    SvarSlett