En disig formiddag i Asbjørensen og Moes rike.

Krokskogen; 

der veien gikk i gamle dager fra Ringerike til Oslo.

Med en søndagstur på disse stier, på en tåkefyldt dag kan man godt forstå hvordan folkeeventyrerne ble skapt om troll og tusser. Dette var riket til Asbjørnsen og Moe.

Egentlig var vi på jakt etter våren, Inger søster og jeg da vi la ut på fotorunde denne dagen. Vi satset på strålende sol og hestehov under furuleggen. Vi så hverken sol etter hestehov men litt fikk vi da festet til kameralinsen.

Inne i skogen møtte vi denne mannen og dette verset.

Dette er spennende trakter å ferdes i selv om området var relativt begrenset idag, uten ski og på råtten snø. Det blir nok flere turer til disse trakter senere, kanskje blir vi så heldige at vi ser Tyrifjorden også. Idag lå fjorden innhyllet i tåke.

Det er som å trå inn i en annen tid, selv om jeg vet at de fleste husene er av nyere dato og tilhører Kleivstua, men noe er preget av tidens tann...
Kleivstua ble grunnlagt i 1780 og var en viktig plass for reisende med hest og lass, etterat de hadde kommet seg opp den bratte kleiva og før de la veien videre innover til hovedstaden.

Eierne har vært flinke til danne et miljø og bakt det hele til en helhet. Idag var det selvsagt mer tydelig da det var denne litt mystiske stemningen og det var lett å få fantasien få vinger.

Veien til inn til "Kongens utsikt" og Sollihøgda var i dag belagt med is, selv med brodder under skoene følte jeg ingen trang til å forsere denne bekken.

På rusleturen tilbake til bilen lot jeg kameraet fange disse bildene:

Med nytt kamera må jeg si det var en fryd å bare knipse .

Duggen klamerer seg til grener og skjegg, naturen kjemper mellom vinter og vår som dråpene til grenene.

Dette er veien videre til Lommedalen, med en flott sykkelsti over skauen.
På veien hjem stoppet jeg ved Steinsfjorden og tok disse bildene, fjorden lå der isbelagt og bare venter på vårens inntok med liv og røre, båter og glade folk.

Dette har vært en liten fotoreise rundt i distriktet mitt.