3 dager gamle "krøllebøller"

Hei.
Jeg sitter her og nyter synet av en fullstendig harmonisk familie i valpekassa, mor med 9 små brune nøster.

Det er til å bli bløt om hjertet, og gir meg en liten "godtåre" i øyekroken.
Tankene min går da 3 uker fram i tiden når denne bunten av en valpeflokk slippes løs i valpebingen som skal settes opp i stua. Da blir nok denne roen forvandlet til noe helt annet... jeg kan lukke øynene og se livet mitt de neste ukene helt klart for meg. 9 viltre små inne i bingen, en omtenksom mor som spretter inn og ut av bingen for mate, rydde og ordne opp i små intermessoer. En tispe Ahura på 5 år som gjerne skulle hjelpe litt til, hun vet jo av erfaring at dette kan være litt "jobbigt". Så til slutt lille Mille på 9 mndr.... "jiiiiiiiippppppppppppiiiiiiii, enderlig noen lekekamerater her i huset". (Godt jeg ikke har en mann, han hadde vel blitt sprø, såsant han ikke lider av hundegalskap som meg). Ja, ja "den tid den sorg" får ta det som dukker opp etterhvert, det blir jo mye gøy også.

Jeg sitter også med en valpekjøperliste i fanget, det er flere kjøpere enn jeg har valper til, til tross for et stort kull. Nå vet jeg jo av erfaring at en slik liste endrer seg endel underveis, da noen står på flere lister, andre har fått en endret familisituasjon, eller av andre grunner.
Lagottoen er rase som er oppadgående og har blitt veldig populære. Dette mener jeg setter stort krav til meg oppdretter, om å finne riktig kjøper til riktig valp slik at jeg slik at jeg slipper og finne den igjen under Finn.no for omplassering i en aldre av 8-9 måneder.

For ikke å trampe noen på føttene nå så sier jeg med en gang at dette er MIN mening, andre får snakke for seg selv. I headingen her kaller jeg lagottoen for "krøllebøller" (et uttrykk jeg har adopteret fra en annen oppdretter), med et kjærlig fortegn, men dog med et snev av sannhet. Alle er selvsagt ikke like da det er like stor forskjell i en valpeflokk som det er i en søskenflokk. Min Ahura f.eks har alltid vært en rolig og avbalansert valp og unghund.
Slik jeg ser på lagottoen er at den er en aktiv (og flott) brukshund. Den er fra gammelt av en apporterende vannhund som hentet i fugl i sumpene i Romagnadistriktet i Italia. Da sumpene ble drenert på grunn av malariaflua, mistet de sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Det ble oppdaget at de hadde en helt utrolig luktesans og de ble derfor omskolert til trøffelhunder, se historikken.

Dette har utviklet rasen til å bli utholdende, det er kupert terreng der hvor trøflene finnes og de ligger ca 10 cm under jordoverflaten. De kan også være noe egenrådige når de er satt til å løse en oppgave, dette kan i det daglige for en familie være både posetivt og negativt. De gir seg ikke før de har funnet gjenstanden, hmm blomsterløken i bedet eller ballen ute i skogen.
På en annen side så er lagottoen en våken hund som lærer fort også unoter, den elsker å følge med, putter snuta bort i det meste, og er en flott kamereat på tur i skog og mark, sommer som vinter.
Ønsker du å jobbe med lydighet, spor og agility, ja så er rasen midt i blinken.

Som valp og unghund kan de fort aktivisere seg selv hvis livet blir for kjedelig. Min Pia lagde agiliytløype inne i stua. Det var full fart opp i stol, derfra fra 3-seter'n til 2 seter'n opp i lufta og tok med litt av eføyen som hang i vinduet, før hun raste rundt spisestueborden og så en ny runde. Det var veldig lite eføy igjen etter en stund.
Ja ja, det var gode herlig Pia, en fantastisk hund men akk så aktiv i sine unge år, men glad i folk og fe, man kunne ikke annet enn å elske henne høyt og innerlig.... og nå har jeg barnebarnet Mille, som jeg har plukket ut av blomsterbedet 5 ganger på kort tid. Hun  har da uttrykket, "mener du virkelig at jeg ikke kan grave her, det er jo så gøy nå når snøen er borte..."
Hun kjeder seg litt nå som min oppmerksomhet er litt mer på valperommet i 2. etg og finner på noen småting for seg selv.

Blikket hennes er dog nydelig når hun legger hodet på skakke og sier neiiiiiii men hva daaaa??? o.s.v.
Håper ikke jeg har skremt noen nå, vil bare si at det er viktig for valpekjøpere å finne den rasen som passer sin familie, og for meg som oppdretter og opplyse om rasen, da får alle en flott hverdag framover.
Mor Briza og pappa Krekling er 2 herlige representanter for rasen, de er rolige og fine, men noen av valpene kan jo ligne på mormor... he he