Sextur med sjumilsstøvler

Prøver å få ned noen ord etter et par hektiske dager. Det var faktisk litt mer hektisk enn jeg satt pris på.
Ahura har løpetid og vi har gjort avtale med en kjekk ung mann i Vänersborgtraktene. Når jeg skal reise et stykke vei liker jeg å ha litt kontroll slik at alt blir lagt til rette på beste måte for oss alle. Nå er det ikke all verdens reise ned Gøtaland men ting bør jo klaffe for en slik viktig tur.
Jeg tok derfor med meg Ahura til veterinæren for å ta et utstryk..." nei, du må ta blodprøve var svaret jeg fikk for det er mer nøyaktig". Ok slik ble det, proffene vet jo best. Blodprøven ble tatt på fredag og svaret lød slik: "hun er i øvre sjikt enda, du bør komme tilbake på mandag og ta en ny prøve".
Fornøyd med svaret dro jeg hjem og sendte mailer til de forskjelle impliserte parter, "Hunnebergs Gård" vandrehjem for overnatting, Solveig som skulle være "handlanger" (hun var nok mer enn det) og far sjøl med Riggo.
Meldingen lød: Ny blodprøve, vi kommer nok på mandag. Søndag formiddag tok jeg tur til min søster, hun har all sans for slikt og kan de små signalene. "Hun står nå" sa Inger.Må si jeg ble veeeldig stresset, heldigvis var papirene i mappen og baggen pakket. Det ble hjem i full fart. Kl. 14 var vi farta. Det er da situasjonen med automatiske telfonsvarer kan få det til på nervene løs. Først til vandrehjemmet... vennligst legg igjen beskjed.... Solveig...vennligst legg igjen besked, og til slutt Johan... vennligst legg igjen beskjed. For sikkerhets skyld bestilte jeg rom på et pensjonat for en natt, uansett må vi ha et sted å bo.

For å gjøre en lang historie kort, fram med "sjumilstøvelen" inn med bagasjen, på med handsfree og full fart mot grensen. Det begynte å summe i handsfree'en, først vandrehjemmet vil du ha rom idag. Forvirret??? jeg sa nei. Så Solveig "er på vei hjem fra Trysil - har åkt skidor, når kommer du, har snakket med Johan han og Riggo er i skogen på søkskurs. Vi er hjemme til du kommer, kom til meg så reiser vi sammen bort dit.

Hundene fant hverandre med en gang.

Nei, ikke den veien.

Akk o' ve for et styr, men for et flott resultat. Så var stund var den hyrdestunden over. Vi var lykkelig og slitne alle sammen såvel 2-bente som 4-bente.
Jeg fikk også byttet bosted og etter et par telefoner var alt i orden med Hunnebergs Gård og en seng for natten.
Neste ettermiddag møttes vi en gang til, og nok en gang gikk alt som det skulle.
Mandag kveld kl 21.15 parkerte vi støvlene i garasjen og datt ned i hver vår avslappende stilling. Ahura i sengen sin og jeg i go'stolen.Nå er det bare å krysse fingere og vente på å se om disse små rompetrollene begynner å spire og gro.
Tanken har jo streiftet meg, hva hadde skjedd hvis jeg hadde stolt helt og fullt på blodprøven...??
Jeg skal holde dere oppdatert.
Vil takke Solveig for all hennes hjelp og assistanse, den har vært til uvurdeelig hjelp.