onsdag 26. mai 2010

Valpedagbok onsdag 26. mai

Hei alle sammen.
En liten presentasjon er kanskje på plass. Jeg heter Ahura, uttales Aura og betyr lys og utstråling, mor sier jeg har utstråling så det holder for to. Jeg er 4 år og skal mitt 2. valpekull. Det første ble født i januar ifjor. 2 av dem har jeg litt kontakt med, Dicco bor ikke lange herfra og er en kjekkas som trener lydighet og går spor. Lille Zetti, datter, er ei kjempesøt jente i Brummendal. Hun trener også lydighet og bor på et småbruk sammen med 2 andre hunder og noen hester. Hun er coooool. Ellers er det Danilo som bor i Sandvika, og Dante, som de kaller Otto til daglig bor på Røa i Oslo. Begge har gått valpekurs og hverdagslydighet hvor de fikk exellent til eksamen... det er gutta sine det...

Nå er det bare 3 1/2 uke igjen til jeg skal ha valpene mine. Mor sier jeg maser noe aldelses forferdelig, er sulten hele tiden sier hun... Nå har hun økt til dobbel porsjon som deles på 4 ganger om dagen, siste måltid kaster hun utover plenen slik at jeg må søke den opp sjøl... litt hodebry er bra sier hun... må jobbe litt for føden... he he.

I går klipte mor og tante Elin (det er hun som har søsteren min Kela) meg helt ned til skinnet. Føltes frykelig som en nakenhund eller noe i den duren. Mor sier det er best nå, med sommer og valper og det hele, blir ikke så varmt sier hun. Hun har sikkert rett men jeg føler meg veldig naken. Heldigvis lot hun hodet være i fred for saksa, så sveisen er fortsatt intakt.
Legger ved et bilde av meg og mammaen min Pia, hun døde brått ifjor sommer og vi savner henne veldig. Hun var skikkelig flott og elsket å løpe fort i skogen. Hun var alltid så glad, men også ganske myndig. Hun passet alltid godt på meg. Vi hadde det kjempfint sammen.
Nå blir jeg jo mamma selv, spennende.

Æsj!!!, der tok'a meg på fersken gitt, mor altså, mens jeg sjekket alle bukselommene hennes i 2 etg. Tenkte kanskje det var litt mat der.... sulten... tar på å lete opp maten sin i gresset.
Dette var litt for idag. Skal prøve å skrive litt inne imellom "slagene" her i huset
I neste uke skal vi begynne å gjøre istand valperommet.
Hilsen og klem fra Ahura, eller våt snute som tante Siv sier...
Vi "snakkes"

torsdag 20. mai 2010

En liten pinsehilsen

Hei.
Nå går jeg inn i en travel uke og har lyst til å sende en liten maihilsen fra "Huset mitt".
Endelig er sommerværet her og den kalde nordavinden ser ut til å ha forsvunnet for en tid. Det gir ny energi til kropp og sjel, de lokale plantesenterene gnir seg i hendene.
Folk hamstrer planter og sommerartikler over en lav sko. Jeg har selvsagt også tatt meg en tur. Litt fornyelse på trappen. Bakhagen står foreløpig i malingens tegn, vinduskarmene skal få det strøket med hvit maling som jeg ikke rakk i høst. Plantingen der kommer senere og vil nok henge litt høyt slik at "småttene" til Ahura ikke graver alt opp igjen. De får stupe rundt i gamle bed fra ifjor.

Ahura er drektig og venter valper ca. 20 juni (se hjemmesiden min). Gleder meg enormt til å få disse små krøllebarna i huset. Da blir det liv i leieren iallefall etter de 3 første ukene. Forberedelsene er i full gang. Det blir valperom (i atelieret mitt) og ute i bakhagen skal det lages valpebinge slik at de kan være ut mest mulig når sommerværet slår til. Jeg vil også lage en valpebok her på bloggen slik at disse småttene kan følges.

Neste uke åpner Ringerikes Malerklubb kulturuke utstillingen sin. Dette pleier å være en stor salgsutstilling med 60- 70 malerier fra klubbens medlemmer. Jeg er sekretær i klubben og skal lage katalog, ta fotos av maleriene og oppdaterer klubbens hjemmeside. Travelt men artig. Treffer jo så mange hyggelig mennesker.

Ellers har jeg har fått "dilla" på skrive på steiner. En kjekk hobby og tidsfordriv (hvis jeg trenger det da) når alelieret er opptatt av valper og malersakene nok får 2. prioritet en stund. Dette kombinerer jeg fint med lufteturene til Ahura. Er redd jeg går å stirrer ned i bakken på jakt etter fine steiner når vi rusler rundt i skauen.
Med dette ønsker Ahura og jeg dere alle en riktig fin pinsehelg.

fredag 14. mai 2010

Lagotto Romagnolo, vannhunden fra Italia.

Lagottoen er en apporterende vannhund, den er omskolert til trøffelhund og kommer fra Romagna-distriktet. Hunden brukes aktivt til å finne trøfler i Italia idag, det gjør de også på Gotland, hvor pappaen til min Ahura bor og søker trøfler.
Hvis du ønsker å vite mer om rasen ta en titt på denne (det kommer litt reklame først) videoen.

onsdag 12. mai 2010

Hunder, og barn med ball forbudt på Nøkelebytangen, Jevnaker

...så sto det å lese i Ringerikes Blad 7. mai. Jeg reiste en tur til Røsholmstranda og for se hvordan tingens tilstand var der.
Her er rapporten min:
Nå må alle over 18 år ta båtførerbevis - hva med friluftsbevis for folk som ferdes i naturen, og hundebevis for folk som vil anskaffe seg hund? Hva med å læree litt om respekt for naturen rundt seg, ta ansvar for hunden sin og lære litt om gjensidig respekt for hverandre. Lurer på verden ble et bedre sted å bo i da? Verden er ikke sort/hvis, men funkler i mange flotte farger.

Godt utstyrt med hund, hundepose og kamereat dro jeg på oppdgelsesferd. Nok en gang til Røsholmstranda hvor det er et eldorado for spasertur med hund (les hundelufting).
... og hva fant jeg, jo rasen homo sapiens har vært på farten igjen. Jeg gikk og koste meg i sola mens hunden ryddet opp etter de menneskene som hadde vært der denne helgen. Min elskelige lille tispe trenger ingen middag i dag. En haug med engangsgriller, masse rester av pølser og andre go'diser fikke dette lille dyret til å bli ulydig (innkallingen virket ikke idag) med alle disse liflige duftne rundt omkring. Sannelig godt vi har noene til å "rydde opp" etter oss. Lenestolen lot hun stå i fred, hadde ikke tid til å sette seg ned å strekke på bena
på en slik herlig dag.
"Hmm.. hva gjør den pallen der da"?
Mens min 4-bente følgesvenn hoppet og danset, tok seg en tur i vannet, gikk jeg og tenkte på denne artiklen jeg henviser til om Nøklebytangen og Strandveien vel.
Styret i velet vil nekte hunder, og barn med ball i å bruke dette eldoradoet av et sted. Nå har ikke jeg frekvntert stedet på noen år, men jeg var faktisk der med barnebarn, hund, badeball, datter og nistepakke, og vi koste oss veldig en solfyldt ettermiddag i juli 2003 (?) tror jeg det var.
Det var også en gang i "gamle dager" at jeg bodde på Jevnaker i noen år, mens Nøkelebytangen var ei lita øy ute i Randsfjorden ved lavvannn, og borte ved høyvann. Faktisk så lærte "Flaten" min å svømme der, mens ungene boltret seg med ball, vann og båt på badestranden.
Jeg lurer på om kua (oksen i dette tilfellet) har glemt at han var kalv engang i tiden. All ære og respekt for den jobben Fegri senior la grunnlaget for, og til den tangen det har blitt idag.

Nå mener ikke jeg at hundefolk skal kunne oppføre seg akkurat som de vil og la hundene løpe rundt å gjøre livet surt for "folk og fe". Enhver hund skal være under kontroll, komme på innkalling (så sant det ikke er slengt en saftig kotelett under et tre), eller være i bånd/langline. Hundeeier skal også ta opp avføringen etter hunden sin. Det er ikke koselig å hundemøkk under skoene, men det er sannerlig ikke behagelig å ha en hund som har snust opp menneskenens etterlatenskaper ute i skogen heller (hundepose kan brukes her også). Jeg har opplevd begge deler. Bikkja kom stormende tilbake med joggerens middagsmat rundt halsen.Jeg mener at hundens behov også bør tas på alvor, de trenger mosjon og bør kunne få utfolde seg litt på steder hvor de ikke er til sjenanse, eller jager dyr og fugler (vi har dessverre ikke friområder for hunder her i distriktet). På sommeren er det varmt, de trenger også å få tatt en dukkert en gang i blant.
Det er ikke lett her i distriktet, tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, har hatt hund i over 30 år. Selvsagt skal de ikke slippes løs på en offentlig badestrand hvor det er badende barn og folk, men jeg ser ikke noe galt i at de luftets i band og får slappe av sammen med familien under en busk på ei strand en varm sommerdag. Det krever selvsagt at hundeeieren er sitt ansvar bevisst og ikke lar hunden ligge midt i solsteiken. Selv vil jeg aldri gjøre dette, jeg vil ikke utsette min hund for skrik, skrål og masse kroppsspråk som den ikke skjønner. Nå er jo dette enkelt på Nøkelbytangen da, for der kommer det jo heller ikke en rullende ball foran nesa på hunden som den får lyst til å løpe etter, de tillater jo heller ikke ballspill - ikke hunder heller.

Jeg må si at jeg kan ikke se noen grunn til at en hund (eller flere) slippes løs på et så avgrenset område, at de får bruke kroppen(e) sin litt på denne tiden av året eller sent på kvelden, men selvsagt ikke hvis det overfylt av badende der. Det krever selvsagt at eieren plukker opp etter den og hvis velet setter opp en søplekasse eller to burde dette problemet være en saga blott.
En god idè for velet, hva med ei kasse ved siden av søplekassa med hunderposer og et skilt med teksten "har du glemt pose til hunden kan du få en her". Hundeposer på Rema 1000 koster ca 11 kroner.

Moralen til Strandveien vel må være: "På Nøklebytangten skal folk ligge pent og sole seg/ta en dukkert så sant de ikke er til sjananse for velet".

Tilbake til Røsholmstrand, da jeg var der så jeg ikke hundemøkk et eneste sted og jeg tok opp etter min hund, men du verden så mye skrot jeg så - etter menneskene.
De har også satt opp nett til balllek.
Nå vet ikke jeg om det er forbudt med hunder der, det er i allefall ikke noe skilt og med litt hundevett og folkevett så skulle det ikke være nødvendig heller.Med dette jeg ønsker folk og hunder en fin og badende sommer.
Siste nytt fra Ringerikes Blad er et svar fra Jevnaker kommune, du kan lese det her...

tirsdag 27. april 2010

Litt av hvert fra atelieret

Hei.
Jeg fortsetter og legge ut noen av mine tidligere arbeider. Her presenterer jeg akrylbilder og et kullbilde av barnebarnet mitt (syns ikke hun passet inn i alle hundebildene).

2 landskapsbilder i akryl:
Dette har jeg kalt "På stille stier". Et sted jeg ofte går med hunden.Håja er ei øy utenfor Hammerfest.
Barnebarnet mitt, Pernille kull og på lerretPernille på badestrand i Danmark. Blandingsteknikk med akrylDette har jeg kaldt "Dynamikk". Det er blandingsteknikk med akryl.
Jeg avslutter nok en gang med et hundebilde, dette er også et valpebilde av Pia.
Hun er ca 3 mndr gammel. (Jeg glemte det da jeg la ut de andre hundebildene.)

mandag 26. april 2010

Tegning og akvarell

Hei.
Sitter og rydder i fotoalbumet mitt hvor jeg har endel av maleriene mine og fikk lyst til å legge dem ut på bloggen min. Disse første jeg legger er tegning og akvarell. Stort sett jobber jeg i akryl men liker godt å ta fram kull og vannfarger også.
Her er et lite utvalg av mine hundearbeider:

Dette er en blyantskisse av Ahura. Hun er også en lagottotispe
Pia er min egen lagottotispe som valp. Hun er mammaen til min Ahura som jeg har nå.
Manchester terrieren laget jeg bare for å trene litt
Berner Sennen tispen heter Kaisa og schäferen Prax tilhører min søster
Disse to er av lagottoer, ei tispe og en hannhund som jeg malte til to oppdrettere i gave.

tirsdag 20. april 2010

Sextur med sjumilsstøvler

Prøver å få ned noen ord etter et par hektiske dager. Det var faktisk litt mer hektisk enn jeg satt pris på.
Ahura har løpetid og vi har gjort avtale med en kjekk ung mann i Vänersborgtraktene. Når jeg skal reise et stykke vei liker jeg å ha litt kontroll slik at alt blir lagt til rette på beste måte for oss alle. Nå er det ikke all verdens reise ned Gøtaland men ting bør jo klaffe for en slik viktig tur.
Jeg tok derfor med meg Ahura til veterinæren for å ta et utstryk..." nei, du må ta blodprøve var svaret jeg fikk for det er mer nøyaktig". Ok slik ble det, proffene vet jo best. Blodprøven ble tatt på fredag og svaret lød slik: "hun er i øvre sjikt enda, du bør komme tilbake på mandag og ta en ny prøve".
Fornøyd med svaret dro jeg hjem og sendte mailer til de forskjelle impliserte parter, "Hunnebergs Gård" vandrehjem for overnatting, Solveig som skulle være "handlanger" (hun var nok mer enn det) og far sjøl med Riggo.
Meldingen lød: Ny blodprøve, vi kommer nok på mandag. Søndag formiddag tok jeg tur til min søster, hun har all sans for slikt og kan de små signalene. "Hun står nå" sa Inger.Må si jeg ble veeeldig stresset, heldigvis var papirene i mappen og baggen pakket. Det ble hjem i full fart. Kl. 14 var vi farta. Det er da situasjonen med automatiske telfonsvarer kan få det til på nervene løs. Først til vandrehjemmet... vennligst legg igjen beskjed.... Solveig...vennligst legg igjen besked, og til slutt Johan... vennligst legg igjen beskjed. For sikkerhets skyld bestilte jeg rom på et pensjonat for en natt, uansett må vi ha et sted å bo.
For å gjøre en lang historie kort, fram med "sjumilstøvelen" inn med bagasjen, på med handsfree og full fart mot grensen. Det begynte å summe i handsfree'en, først vandrehjemmet vil du ha rom idag. Forvirret??? jeg sa nei. Så Solveig "er på vei hjem fra Trysil - har åkt skidor, når kommer du, har snakket med Johan han og Riggo er i skogen på søkskurs. Vi er hjemme til du kommer, kom til meg så reiser vi sammen bort dit.
Hundene fant hverandre med en gang.
Nei, ikke den veien.
Akk o' ve for et styr, men for et flott resultat. Så var stund var den hyrdestunden over. Vi var lykkelig og slitne alle sammen såvel 2-bente som 4-bente.
Jeg fikk også byttet bosted og etter et par telefoner var alt i orden med Hunnebergs Gård og en seng for natten.
Neste ettermiddag møttes vi en gang til, og nok en gang gikk alt som det skulle.
Mandag kveld kl 21.15 parkerte vi støvlene i garasjen og datt ned i hver vår avslappende stilling. Ahura i sengen sin og jeg i go'stolen.Nå er det bare å krysse fingere og vente på å se om disse små rompetrollene begynner å spire og gro.
Tanken har jo streiftet meg, hva hadde skjedd hvis jeg hadde stolt helt og fullt på blodprøven...??
Jeg skal holde dere oppdatert.
Vil takke Solveig for all hennes hjelp og assistanse, den har vært til uvurdeelig hjelp.