fredag 19. april 2013

Hundemat eller mat til hund

Hundemat forbindes stort sett med et eller annet ferdigfôr, som vi kjøper i alt fra dyrebutikker, hos veterinærer, i daglivarebutikken eller bensinstasjoner.
Det dreier seg da om enten tørrfôr eller våtfôr (boksemat).
Mine 3 hunder, bestemor Pia (RIP) med datter Ahura og barnebarnet Mille er alle avlet på tørrfôr fra Hills/Royal Canin. Kvalitetsfôr som har gitt dem det det trenger av oljer og vitaminer for pels og benstrukturer har jeg ment. De har A-hofter både Ahura og Mille (Pia hadde B-hofter), så jeg har stort sett vært fornøyd.
Som oppdretter av rasen lagotto romagnolo har jeg ment at dette er bra fôrtyper og har selvsagt anbefalt det også for mine valpekjøpere.
Jeg har egentlig ikke vært helt fornøyd med pelskvalitetene på enkelte områder av kroppen på hundene. Pia hadde fin pels men etter 3. valpekullet la jeg merke til at hun ikke fikk igjen underullen, tenkte vel ikke så mye over det. Det samme la jeg merke til på Ahura etter hennes valpkull også. De har fin pels over ryggen men på sidene er den dårlig. Når det gjelder Mille (uten valpekull) la jeg merke til det samme så i vinter har jeg vært i tenkeboksen.
Etter en kontakt med en veterinær hvor jeg la fram problemet fikk jeg beskjed om at det kan være hormonelt når det er dårlig pels parallelt på begge sider. Det kan også skyldes mineralmangel.
Jeg dro til veterinær igjen og tok mange prøver av henne, lever, nyrer og stoffskifte mm. Alt var i orden, de fant ingen ting og jeg kjente jeg ble litt rådvill for jeg ville gjerne komme til bunns i dette.

Gjennom en bekjent kom jeg i kontakt med Turid Løvøy Skogvoll i Dyrealternativen. Vi hadde en lang samtale om hundenes kosthold, og hun fortalte om tørrfôr kontra fôr som som ulvene spiste og hunder i gamle dager, et allsidig kosthold med kjøtt og grønnsaker, oljer og mineraler.
Hun mente jeg skulle gå over til vom mm. Jeg hadde jo hørt at hundene ble tykke av vom, og med et allerede vektproblem (tiltross for Hills light fôr) på mine matglade krøllebøller, var jeg veldig betenkt. Turid fortalt da om alle karbohydratene som finnes i tørrfôret, og som vi vet er disse karbohydratene ikke av det beste for oss 2-bente med vektproblemer heller.
Jeg har latt meg overbevise, og har bestemt meg for å gjøre et forsøk med streng kontroll av vekta.
Hunder bør bli kjent med forskjellige smaker, ikke sant Mille? ...  her med sin første broccoli

Omlegging av kostholdet for mine to herlige, litt tykke lagottoer.
Vi starter derfor med vekta som stadfestet at begge to var en kilo for tunge, og hjeeeelp jeg hadde sannelig fått noen ekstra kilo jeg også...
Hundene skal ha 2% fôr av ønsket vekt. Det vil si at Mille og Ahura skal ha ca 280 gr. mat hver dag.
Dette fikk de før:
Dette er ca 170 gr Hills light. Det havnet i tillegg ca en neve i lommen min til go'biter, og fortsatt lå vi godt under det som står på pakningen til Hills. Denne mengden delte jeg i 2, halvparten til frokost og resten til middag. Bikkjene ble allikevel litt overvektige, og fikk dårlig pelskvalietet. De fikk også litt Biola etter middagen for å få orden på en urolig mage. Hangen etter møkk på turer, og alt hva de kunne finne av spiselig substanser ble etterhvert et problem for meg på dagens skogstur. Det ble faktisk litt bedre etterat vi begynte med Biolaen.

Jeg dro ned i dyrebutikken (fine nye butikken til Lady og Landstrykeren). Der ble jeg anbefalt vom med laks i og med at hundene sliter med pels og underull.
Trykk på linken så finner dere mye informasjon om de forskjelle typene vom som er på markedet.

Her er maten hundene får idag:
Vom og diverse grønnsaker som gulerøtter, broccoli, blomkål, agurk, tomater, epler og noen blåbær. De elsker blåbær...

For å finne ut mengden de skal ha, har jeg vært veldig nøye med veie vom. En pølse veier 500 gram. Den har jeg delt i 5 like deler, og de får da 100 gram hver til frokost og middag. Jeg har enda 80 gram igjen til diverse.... go'biter, eller annet snadder når vi trener. Restene av light-fôret jeg nå til hverdags go'biter. Til trening får de selvsagt noe som er mer spennende.
For at de skal kunne nyttiggjøre seg vitaminene i frukt og grønt ble det revet og forvellet. (Må innrømme at jeg rappet litt av den herlige grønnsakblandingen til min egen torskemiddag).
Dette er dagens middag, 100 gr. vom med forvellede grønnsaker, ser jo ganske apetittvekkende ut. De får en tilsvarende porsjon til frokost, og fortsatt er jeg godt under 2% av ønsket kroppsvekt.

For å gjøre hverdagen noe enkel har jeg lagd en stor porsjon grønnsakblanding som jeg har fryser ned i passende porsjoner. Bare å ta ut å putte opp i maten. Vom har jeg for et par dager i slengen, den holder seg noen dager i kjøleskapet.
For tannsten får de nå et saftige kjøttbein å gnage på... nam nam...
Kjøper gode margbein som de ikke klarer å tygge opp.
(Hørte forresten her om dagen om en hund som hadde lagt på seg 3 kg, og de trodde det skyldes en slik "tannpinne" som hun fikk hver dag... og likte så godt. Jeg anbefalte å gå ned til en halv pr dag... tror ikke hunden merket forskjell.

Noen vil sikkert si at nå har "gått rundt for dama", men jeg lager jo god mat til meg selv, og jeg var på Felleskjøpet og kjøpte riktig fuglemat til pip-pipene mine ute i hagen i vinter....
.... skal da ikke hundene også få god, sunn og velsmakende mat???
Det er jo litt mer jobb enn å ta en kopp med tørrfôr og helle opp i matskåla, men med gode rutiner er det raskt gjort.
Vil der vite mer om denne foringen, for de forskjellige hundetypene les her...
Jeg vil veie hundene en gang i uken, og obsesvere dem en stund for å se om det er noen forskjell på adfrerden deres.

tirsdag 2. oktober 2012

Ricciolino slekt/venner treff 2012

Lørdag 29. september gikk årets treff av stabelen. Marit, Svein og Dicco er nok en gang gjestefrie og inviterer oss til å ha en superdag på Hafnor.
Gården ligger idyllisk til på Røyse ved Tyrifjorden. Det byr seg derfor også på en dukkert i fjorden, fortrinnsvis er det 4-bente som hopper uti på denne tiden av året.
Dette er 3. året vi har dette treffet og også denne gangen var værgudene med oss. Det ble en strålende dag og alle koste seg.
Alle som kommer har med seg litt å bite i som vi setter sammen til et koldtbord. På den måten blir det minst mulig styr for vertskapet.
Obs! dere kan trykke på bildene og få opp et slideshow som viser litt større bilder
 Dicco ønsker folk og hunder velkommen til gards.

 Det ble en fin tur i åkeren for alle. Ferden går ned til vannkanten.
  Nok av tumleplass. Fjorden sees såvidt bak trærne
 Effie, Milles kullsøster
 Bica fra Pias B-kull var den eneste fra det kullet iår. Briza var på ferie.
 Falvia og Dicco
 Alvin og Dicco hilser på hverandre
 Ikke alle syns vannet var så innbydene, men litt vassing ble det på alle


 Alvin fant seg en pinne. Alvin er barnebarnet til Pia.
Mammaen hans er Bonita fra B-kullet og pappa Vito
 Cita (Felicita) var den som tok den lengste svømmeturen
 ... og Dicco venter tålmodig i vannkanten på gromjenta. Han fotfulgte henne det meste av dagen.
Salto under funderer nok på.... skal - skal ikke...
 Etter tur og bading ble det mat og kaffe i det flotte været.

 Kristin og Vetle (eiere av Bica)
 Hanne og Hedda (Salto) var de eneste av vennene som kom i år. Håper fler kommer til neste år.
 Anne og Anders koser seg i sola (Cita/Felicita)
Under Inger (søster)
 Falvia og Effie
 Bica ble nedklippet et par dager før treffet.
 Flavia datter av Briza og Krekling
 Elin (Alvin) gjør seg skikkelig go'venner med gjengen
 Litt futt og fart
 Effie ser ut til å ha noe å tenke på.
 Anne prøver å lokke Cita over hinderet. Det gikk bedre da vi tok av en planke
 Cita over og under er hun en tur på stellebordet. Noen av lokkene falt for saksa
Nok en Briza og Krekling datter
 Takk til Kristin og Ingunn som fant løpekuler ("trøfler") til oss. Det ble kjempepopulært.
 Her Salto, Hanne og Hedda som er i full sving
 Flavia får "hilse" på dem og kjenne hvordan de lukter
 En pust i bakken
 Alvin leter
 Cita er kjempeopplagt
 Alvin og Elin i fullt søk

 Cita ble kjempeivrig og gravde opp 3 av de 4 vi hadde gravd ned dagen før + den som Effie hadde mistet.. Ifølge matmor Anne var hun sliten den kvelden, og der er visst ikke så ofte har jeg hørt...


 Cita
Det faktisk tid til litt ringtrening også. Søster Inger instruerte de som ville lære litt mer om det.

Takk til alle for at dere kom og var med på lage dette til en flott dag for hunder med følge. Vi koste oss skikkelig og ser fram til nytt treff til neste år.
Da skal vi titte litt nøyere på kalenderen og ikke legge det til høstferien.
Hmm, det ble kanskje litt mange biler av "småjentene" fra F-kullet....

torsdag 27. september 2012

Katarakt - kortikal

Av og til føler man at verden faller litt i grus - ikke går helt i den retning man ønsker. Oppdrett er rene "ekstremsporten" av og til. Man gjør sitt beste for at avkommene skal få den beste helsa i verden og så plutselig er det et eller annet som ikke stemmer "med kladden".
23. mars 2006  ble Ahura født. Hun har A-hofter var epi-fri og øyelyst U.A.
Ahura har 2 kull med herlige oppegående avkom. Emilie (Mille) fra siste kullet hennes bor her hos meg.
Tanken min var at Ahura skulle pares denne vinteren for sitt siste kull. Hun blir 7 år til våren så nå var det siste frist.
Jeg bestilte time til øyelysning. Det er viktig at avlshunder øyelyses før hver paring for ting kan endre seg... og det hadde det gjort.

Diagnose: Katarakt (ikke medfødt) Fremre kortikal katarakt begge øyne.
Det var til å grine av. Øyelyseren sa at hun burde taes ut av avl, men det er ikke nødvendig å ta avkommene hennes ut. Heldigvis kan jeg bruke Mille i avl (hun skal selvsagt øyelyses først). Han sa også at det var lite trolig at hun vil bli nevneverdig plaget av det, da det bare var bittesmå prikker, men han anbefalte en øyelysing igjen om et år for å se om det var noen endringer.

Jeg googlet litt på dette og fant disse beskrivelsene, vet ikke helt om jeg ble noe særlig klokere av det. 
Wikipedia: Denne katarakten skyldes celledød i linsens barklag. Hvorfor cellene dør vet man ikke. De døde cellene fører til væskeopphopning (ved osmose), og den økte væskemengden endrer brytningsegenskapene til linsen, og dermed en fordunkling. Denne fordunklingen opptrer som eker rundt linsen periferi.
Kortikal katarakt:  Ved kortikal katarakt vil forandringene opptre som alt fra bitte små prikker til store tettheter. De kortikale kataraktene som oppdages tidlig i livet er oftest mer ”hissige” enn små prikker som oppstår senere i livet.
(På Ahura var det bare bittesmå prikker)
Etter fylte 7 år vil en stor hund ikke bli felt ved øyelysing for bitt små prikker (henholdsvis  9 og 11 år formindre raser). Hos slike hunder kaller man dem alderdoms eller senile forandringer.


Jeg bestemte meg derfor til å sterilisere henne da hun ikke skulle avl igjen, det holder lenge med ei tispe med løpetid i huset.
I går når vi kom hjem fra veterinæren ville hun ikke inn, og fikk lov å kose seg på trappa godt innpakket.
Etter en natt hvor vi tilbrakte tiden sammen i stua (ville ikke at hun skulle gå trapper) var hun igjen ute på trappa, idag heldigvis med litt bedre vær.
Ahura elsker å trene så nå slipper vi disse premenstuelle periodene hennes. 
Nå ligger hun ved føttene mine å slapper av med body og sting under buken. Det blir rolige tider her de neste 2 ukene. Hun må luftes i bånd... det vet hun nesten ikke hva er. 
Nå ser vi fram til nye tider her i huset og 2 hunder som fortsatt leker og koser seg i skogen og på stranda.
Mille venter nå på at mor Ahura skal komme seg slik at de kan ha det gøy sammen. Så får vi se hva framtiden bringer - om det blir noen valper etter henne.

Hvis noen av dere som leser dette har tilleggsopplysniger og vet mer om denne typen katarakt ville jeg sette stor pris på noen kommentarer.