fikk jeg den sjokkerende meldingen gjennom radions nyhetsending: Hønefoss Kirke står i brann. Brannen er eksplosiv og kirken kan ikke reddes. Jeg ble som lammet der jeg satt foran ovnen i stua og prøvde etter alle kunstens regler å få fyr i den. Flammene slukket de, i ovenen min, men det gjorde ikke kirken min.
Kirkens historikk finner du herVi har vært her siden før kirken ble bygget, familien min, og har vært knyttet til kirken gjennom flere generasjoner. Min tippoldefar Erich Erichsen Staalhandske kom til Hønefoss fra Eger Papirmølle i 1856. Her i byen var han bestyrer ved Arnemanns møllebrug. I Ringerikes Blad 30.9.1859 ble det skrevet følgende: Der ble holdt møte i Hønefos og bl.a. tegnet aktier i ny jernbane. Blandt underskriverene er Erik Eriksen, møller og handelsborger og Lars A. Eriksen bruksfuldmeægtig. Lars A. Eriksen var hans bror og bruksfullmektig ved Skjærdalen Bruk, Tyristrand.
Min tippoldefar døde i en ulykke i Hønefoss 23. sept 1862 og ble begravet ved Norderhov Kirke. Hønfoss Kirke ble innviet 10. desember samme år, altså like etterpå.
Min oldefar Eiel Eriksen ble også bruksfullmektig ved Skjærdalen etter sin onkel.
Min bestefar Erik Eriksen ble født på Solberg Gård, Tyristrand 9. juni 1869. Bestefar kom til Hønefoss i like før årskiftet 1900 etter endt lærertid i Tyskland og Frankrike. Han var da børsemaker og verksmester. Han startet Hønefoss Verktøifabrik og var også med å planla Hønefoss tekninske lærerskole i 1907.
Bestefar døde 17. februar 1957.
Familen har hatt en tett tilknytning i alle disse årene, både gjennom bestemor og bestefars levende engasjement i kirkekoret og misjonen. Min far og hans brødre er døpt i kirken og mange av mine søskenbarn.
Selv er jeg døpt, konfirmert og viet her - likeledes mine søsken. Alle mine 4 besteforeldre ligger begravet her, således også min foreldre.
I mine tidlige barneår satt jeg forventningsfull med søndagsskolekortet mitt og fikk røde og gull stjerner, senere ble det konfinrmasjon med en kjekke nye presten, Alf Heier. Vi var hans første kull etter hans endte presteutdannelse. Tror nok endel av oss jentene ble lydige tilhører til denne krølltoppen av en prest. Ikke helt sikker på om vi fikk med oss det han sa...
Som nesten nabo til kirken og med en aktiv fantasi på både meg og min bestevenninne laget vi nok mange skumle spøkelseshistorerier fra kirkegården.
Kirkegården består men ikke kirken, og min fantasi er nok blitt noe slipt gjennom årene men minnene er mange, og mange turer vil fortsatt lede meg ned til kirkegården når gravene skal stelles.
Dette bildet foto: Frank Tverran
Mange tanker og minner vil nok følge meg på min vandring mellom gravstøttene,
og en ny kirke vil reise seg for kommende slekter.
Mange tanker og minner vil nok følge meg på min vandring mellom gravstøttene,
og en ny kirke vil reise seg for kommende slekter.
Åhh Det er et så utrolig trist syn. Og jeg forstår veldig godt at det er mange minner som dukker opp. Spesielt når den har vært "i familien" ved alle disse begivenhetene.
SvarSlettJeg fikk helt hakaslepp når jeg hørte om dette på radioen... Ikke at jeg har noen spesiell tilknytning til kirken,men føler meg veldig tilknyttet Hønefoss by. Fryktelig triste greier :/
SvarSlettÅ, sånn er trist!!!!
SvarSlettSteder man er glad i.
Takk for hilsen hos meg. Falkøping ligger sør for Skara, i Arn`s rike, mellom Venneren og Vetteren. Jeg elsker området der nede , og er kjempeglad for at jeg skal stille ut der nede i september :)
Jentene og jeg har vært der 7 år på rad. Du kan se mer derfra på hjemmsiden min, under "tranetur", og "Hornborgasjøen "
www.anettspalett.dk
Klem fra Anett:)
Så trist at den flotte kirken brant ned!
SvarSlettHar sett en del på bildene dine Else i dag..Og jeg ser at du er god på komposisjoner og bilde design..Så gleder meg til å få se flere av dine bilder på fotoskolen, du har iallefall kreativiteten på plass!
Takk Marianne. Det var hyggelig å høre, og med ditt flotte fotokurs slik at jeg kan få litt fototeknikk inn i den venstre hjernehalvdelen... Gleder meg til fortsettelsen.
SvarSlett