Valpedagbok, søndag 11. juli

Hei på dere.
Ja, nå er det virkelig lenge siden jeg har vært på nett.
En stille og rolig søndagsmorgen, unga har fått mat i valpekassa, mor har gjort i stand valpebingen i stua, som bare venter på innrykk av 5 aktive smårollinger rundt lunsjtid.

Familien som bor i Hammerfest for tiden er på besøk og det var stor stas for Milla og Iben å få hilse på valpene.

Ja, du vet valper er rene trekkplasteret på barn. Det er veldig viktig at valpene blir sosialisert nå som de 3 uker, men det er også viktig at det skjer under full kontroll av voksne. Barn bør egentlig ikke være alene med valper før de har lært seg litt om hundespråk. Det kan fryktelig fort skje gale ting for begge parter.
Små valper trenger masse ro, og skal ikke vekkes. Barn og valper kan leke når valpene våkner, men husk at små valper har skarpe tenner og klør, det blir fort litt hyl og skrik hvis man ikke er klar over det.

I valpebingen finner de seg de mest merkelig liggestillinger. Må holde et øye på dem for plutselig ligger det en under hundeputa eller på hode over kanten av den,  hode ned og bena opp... snålinger...

Det har vært store endringer den siste uken, de ser og hører stadig bedre. Stavrer seg rundt på ustøe ben, og etter beste evne prøver de å utforske en stadig litt større verden rundt seg. I dette tilfelle stua. I går ettermiddag fikk de også hilse på gresset for første gang. Bare en av gangen satt mor dem forsikig ned på ruglete grønne underlaget som luktet veldig annerledes enn teppene inne.
Jeg setter inn noen bilder av dem slik at dere kan se hvor store og fine de har blitt.

Her er første tur ut for den ene lille jenta, hun blir nok hvit og brun i fargene. Litt skummelt var det nok men jeg passet godt på dem etter hvert som de kom ut.

...og her er den andre jenta, som du ser har hun blitt litt mørkere under og har fått fin pigment på snuten sin. Hun blir helt sikkert skimmel. Skikkelig nydelig lita jente, det er de forresten begge to.

Så er det lille "sjokoladegutt". Han skiller seg tydelig ut da han er den eneste brune i flokken også hvitt tippskjegg, tøft, tenk så mørk var jeg da jeg var liten også.. jaja tidene endrer seg gitt...

Her er han vi kaller "minsten" fordi han var minst født, men det har tatt seg opp nå. Er egentlig ganske så lik broren sin som kommer under. Skimle blir de begge to.

Han ville visst inn igjen.

Dette er noen bilder av dem, det kommer nok flere framover.
Nå begynner de å hyle oppe i valpekassa, antar de ønsker litt mer plass rundt seg, så mor får bære de ned i stua. Vi snakkes om ikke lenge, skal skjerpe meg.
Øsnker dere alle en riktig fin søndag og uke.
Hilsen fra Ahura, mor og gjengen.

Obs. Hjemmesiden er nå oppdatert med flere bilder fra deres første måltid, karbonade og eggeplomme