Kantareller - skogens gull

Hei på dere. 
Nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget, men nå følte jeg veldig for litt skryt og overraskelse. Som dere sikkert vet fra tidligere har jeg to lagottoer, mor Ahura og datter Mille. For de som ikke er helt orientert er det italienske vann/trøffelhunder.

Forrige dagen fikk jeg en kurv med traktkantareller av en to kjekke jenter, og lykkelig satt jeg meg ute i solen og renset dem. Hundene kom selvsagt, nyskjerrige som de er. Jeg lot de snuse og ga dem gobit. Mille var mer pågående enn moren og ville gjerne spise dem også. Ikke akkurat den hundematen jeg er villig til å fore dem med.

Jeg fikk et lite lynkurs av Heidi og Trude om hvor delikatessen finnes og hvordan jeg skulle kjenne dem igjen. Stilken er bl.a. hul på traktkantarellen, om de begynner å bli mørke, mot sort spiller ingen rolle da de blir sorte i tørket tilstand.
Jeg var heldig og fant noen få. Stolt som en hane lot jeg hundene lukte på dem og sa søk. Tenkte vel ikke at de ville finne noen men tenkte at de fikk en fin skogtur.

Mille skar ut i full fart, søkte på overværet og plutselig stoppet hun med nesa ned og fullt søk i et område. Plutselig ser jeg at hun står å spiser og løper bort, joda flere klynger med kantareller. Dette gjentok seg flere ganger. Ahura kom etter men ikke med all verdens entusiasme.

Etter en stund reiste jeg hjem med dem og en kvart bøtte med sopp. Jeg reiste for sikker hets skyld oppom jentene i Maleriet og ba dem sjekke dem for meg. Joda, dette var riktig sopp.

Tenkte nok at dette var et engangs flaks og dro ut igjen idag. Nå med råd fra fagfolk om hvordan hundene skulle lære sittmarkering (ikke spise soppen) med en klikker og en go'bit. Så med lommen full av pølsesbiter, klikker, fotoapparat og begge hundene dro jeg ut i skogen igjen, på samme plassen som dagen før.

Nok en gang skar Mille avsted og jeg etter med dinglende fotoapparat, og soppkurv. Ahura skar etter og bakerst i kortesjen meg. Litt av et syn vil jeg.
Har alltid hørt at soppsanking foregår i et sakte tempo hvor man konsenterer seg om skogsbunnen. Jeg hadde mer enn nok med å konsentere meg hvor hundene var. Fikk stoppet dem et par ganger med sitt og pølsebit. Det gjorde at Ahura som er fullstendig go'bitorintert etter en tid skjønte at nesa måtte ned i bakken for en pølsebit.

Hun begynt faktisk også å konsenterer seg mer og mer. Hun fant faktisk noen kantareller som lå under mosen. Jeg så at hun søkte og begynte å grave med labben og der under mosen lå snadderet.

Bildet viser Ahura kantarellene som egentlig hadde gått inn i vinterdvale.

Bildene viser Milles jobbing (og spising) av skogens gull.

 Her står herligheten før de ble spist av en glupsk liten lagotto (disse ble reddet og havnet i kurven).

Her er dagens fangst og uten hundene hadde det nok ikke blitt noe særlig. De sporet faktisk opp alle sammen. Kunne ha vært flere men.... ja de ligger i Milles mage.

Vel hjemme ble det rensing og klargjøring for tørking. 

Fordelen med dette er matauke for vintermat og to lykkelige slitne hunder.
Jeg begir meg ikke langt ut i de dype skoger grunnet høstjakta på elg. Da jeg satt meg i bilen hørte jeg et skudd i det fjerne.
Håper det fortsatt er traktkantareller igjen når jakten er over for i år.
Noen av bildene er uklare men jeg har tatt de med for å gi et inntrykk av dagen vår.
Blir nok en tur imorgen også men da tror jeg jeg må finne et annet sted, men nå vet jeg jo hvordan skogsbunnen skal se ut der soppen gror.

Fotofredag fra Hermannstjern på Jevnaker

Det er ikke alltid dagen blir slik som "planlagt". Skulle vel egentlig ha en "hjemmeryddeiannenetasjedag" da Inger søster ringte og sa at hun hadde hørt om et svanepar med 6 unger på Jevnaker.
Jeg er aldri vanskelig å avspore så turen med kamerea gikk raskt til Jevnaker.
Etter en koslig lunsj på Hadeland Glassverk bar det avsted til Hermannstjern.

 Det eneste vi fant der var en sykkelturist som nøt sin lunsj ved vannkanten. Langt i det fjerne så vi svanene.
Svanene måtte vi gå i møte så vi vandret langs riksveien (bilene holdt nok ikke fartsgrensen) med fare for hårsveisen og kameraet.  Vi klatert over autovernet og ned litt av en skråning for komme nærmere fotoobjektene.

 Her kommer mor med flokken togende inn mot bredden, se den stolte holdningen hun har...

 Staselig, det er utrolig morsomt å granske dem og se hvordan de seiler avsted

 Her har mor oppdaget min ivrige søster som stadig snek seg nedover mot vannkanten, hun oppdaget ikke svanemors truende kroppspråk før jeg ga henne et lite varsel, (trodde hun skulle ha sklidd på rompa til vanns av forskrekkelse)... he he

 ...faren over og familien seilte stolt videre. Se den flotte kjernefamilien og foreldrenes stole holdning over sine herlige smårollinger

 Her når de stranden hvor vår venn, sykkelturisten sitter (han snakker gebrokkkent norsk) og er nok helt klar over en svanes kroppspråk, se svanemor...

 ... etter oppfordring fra oss flyttet han seg og familien kunne atter falle tilbake sine egne sysler

 "Se på meg da"... en herlig liten krabat som vil utforske den grønne gressmatten

 Tror de ble vant til oss og slappet nok av endel, da vi ikke nærmet oss for mye. Må si at jeg knipset iherdig...

 Ungeflokken utforsker omgivelsene, dessverre hadde sykkelturisten lagt igjen litt papir...

Det ble en flott ettermiddag og masse bilder som jeg ville dele med dere.

Dyrlegens nattmat

...eller  "Dyrlægens natmad" som det heter på dansk hvor retten kommer fra.
Navnet stammer fra Oskar Davidsens restaurant i København på 1920-tallet, hvor en dyrlege hver aftes bestilte dette smørbrødet. Tror kanskje orginalen var litt annerledes.

Dette er min variant av denne delikatessen, eller slik jeg husker den. Jeg stiftet bekjentskap med smørbrødet i mitt skoleår i Århus. På en nattklubb hvor endel av oss norske elevene frekventerete (hmmm relativt ofte) startet vi alltid med dette smørbrødet til en øl og en snaps. (Er det noe rart jeg liker Akevitt). Kan tenke meg at det var det dyrlegen også tok natterstid etter endte legebesøk.

Senere har jeg laget det titt og ofte, når jeg fyser på noe godt. I min tid som husmor med mann og barn lagde jeg leverposteien selv, og da ble det et slikt smørbrød mens leverposteien var nystekt.... mmmmmmmmm snadder.

Ingrediensen er:
Et stykke brød (orginalen sier et stykke dansk rugbrød) jeg bruker det jeg har i huset.
Ca 3 skiver grov leverpostei (skal ikke spares på). Gjerne lunken.
Husk på danske smørbrød dekkes hele brødskiven og litt til.
På mine små turer over grensen til vårt naboland pleier jeg å kjøpe noen himmelske posteier. De er helt topp til denne retten.
Bacon og sopp stekes, gjerne med noen småløk (kan sløyfes).
Pynt herligheten med rødbeter eller syltede agurker (litt etter hva du har i huset)

Husk her skal det ikke spares på godisene.
Værsågod og nyt herligheten med godt drikke (alt etter hvilke tid på dagen det er).

6 uker - i morgen:o)

Har tatt noen bilder av gjengen. Nå har de virkelig utviklet seg til en liten "horde" når de kommer galloperende gjennom gangen og gjør et tappert forsøk på å rive ned grinden til terressen.
Heldigvis har vi hatt mye fint vær de siste dagene slik at de kan være mye ut.

Et lite møte med Mille.
Etter at den "gamle" bingen havarerte en regnfull natt, ble det laget en ny som de kanskje liker enda bedre. Her har de bakkekontakt samt at de kan ta en liten hvil under hagebordet mitt.

 Ahura følger godt med fra yttersiden av bingen

 Briza trives med litt valpekos

 Noe bedre enn å slappe av i pelsen til mor

Dette var et lite utvalg bilder tatt de to siste dagene.