Hunder, og barn med ball forbudt på Nøkelebytangen, Jevnaker

...så sto det å lese i Ringerikes Blad 7. mai. Jeg reiste en tur til Røsholmstranda og for se hvordan tingens tilstand var der.
Her er rapporten min:
Nå må alle over 18 år ta båtførerbevis - hva med friluftsbevis for folk som ferdes i naturen, og hundebevis for folk som vil anskaffe seg hund? Hva med å læree litt om respekt for naturen rundt seg, ta ansvar for hunden sin og lære litt om gjensidig respekt for hverandre. Lurer på verden ble et bedre sted å bo i da? Verden er ikke sort/hvis, men funkler i mange flotte farger.

Godt utstyrt med hund, hundepose og kamereat dro jeg på oppdgelsesferd. Nok en gang til Røsholmstranda hvor det er et eldorado for spasertur med hund (les hundelufting).

... og hva fant jeg, jo rasen homo sapiens har vært på farten igjen. Jeg gikk og koste meg i sola mens hunden ryddet opp etter de menneskene som hadde vært der denne helgen. Min elskelige lille tispe trenger ingen middag i dag. En haug med engangsgriller, masse rester av pølser og andre go'diser fikke dette lille dyret til å bli ulydig (innkallingen virket ikke idag) med alle disse liflige duftne rundt omkring. Sannelig godt vi har noene til å "rydde opp" etter oss. Lenestolen lot hun stå i fred, hadde ikke tid til å sette seg ned å strekke på bena
på en slik herlig dag.

"Hmm.. hva gjør den pallen der da"?

Mens min 4-bente følgesvenn hoppet og danset, tok seg en tur i vannet, gikk jeg og tenkte på denne artiklen jeg henviser til om Nøklebytangen og Strandveien vel.
Styret i velet vil nekte hunder, og barn med ball i å bruke dette eldoradoet av et sted. Nå har ikke jeg frekvntert stedet på noen år, men jeg var faktisk der med barnebarn, hund, badeball, datter og nistepakke, og vi koste oss veldig en solfyldt ettermiddag i juli 2003 (?) tror jeg det var.
Det var også en gang i "gamle dager" at jeg bodde på Jevnaker i noen år, mens Nøkelebytangen var ei lita øy ute i Randsfjorden ved lavvannn, og borte ved høyvann. Faktisk så lærte "Flaten" min å svømme der, mens ungene boltret seg med ball, vann og båt på badestranden.
Jeg lurer på om kua (oksen i dette tilfellet) har glemt at han var kalv engang i tiden. All ære og respekt for den jobben Fegri senior la grunnlaget for, og til den tangen det har blitt idag.

Nå mener ikke jeg at hundefolk skal kunne oppføre seg akkurat som de vil og la hundene løpe rundt å gjøre livet surt for "folk og fe". Enhver hund skal være under kontroll, komme på innkalling (så sant det ikke er slengt en saftig kotelett under et tre), eller være i bånd/langline. Hundeeier skal også ta opp avføringen etter hunden sin. Det er ikke koselig å hundemøkk under skoene, men det er sannerlig ikke behagelig å ha en hund som har snust opp menneskenens etterlatenskaper ute i skogen heller (hundepose kan brukes her også). Jeg har opplevd begge deler. Bikkja kom stormende tilbake med joggerens middagsmat rundt halsen.Jeg mener at hundens behov også bør tas på alvor, de trenger mosjon og bør kunne få utfolde seg litt på steder hvor de ikke er til sjenanse, eller jager dyr og fugler (vi har dessverre ikke friområder for hunder her i distriktet). På sommeren er det varmt, de trenger også å få tatt en dukkert en gang i blant.
Det er ikke lett her i distriktet, tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, har hatt hund i over 30 år. Selvsagt skal de ikke slippes løs på en offentlig badestrand hvor det er badende barn og folk, men jeg ser ikke noe galt i at de luftets i band og får slappe av sammen med familien under en busk på ei strand en varm sommerdag. Det krever selvsagt at hundeeieren er sitt ansvar bevisst og ikke lar hunden ligge midt i solsteiken. Selv vil jeg aldri gjøre dette, jeg vil ikke utsette min hund for skrik, skrål og masse kroppsspråk som den ikke skjønner. Nå er jo dette enkelt på Nøkelbytangen da, for der kommer det jo heller ikke en rullende ball foran nesa på hunden som den får lyst til å løpe etter, de tillater jo heller ikke ballspill - ikke hunder heller.

Jeg må si at jeg kan ikke se noen grunn til at en hund (eller flere) slippes løs på et så avgrenset område, at de får bruke kroppen(e) sin litt på denne tiden av året eller sent på kvelden, men selvsagt ikke hvis det overfylt av badende der. Det krever selvsagt at eieren plukker opp etter den og hvis velet setter opp en søplekasse eller to burde dette problemet være en saga blott.
En god idè for velet, hva med ei kasse ved siden av søplekassa med hunderposer og et skilt med teksten "har du glemt pose til hunden kan du få en her". Hundeposer på Rema 1000 koster ca 11 kroner.

Moralen til Strandveien vel må være: "På Nøklebytangten skal folk ligge pent og sole seg/ta en dukkert så sant de ikke er til sjananse for velet".

Tilbake til Røsholmstrand, da jeg var der så jeg ikke hundemøkk et eneste sted og jeg tok opp etter min hund, men du verden så mye skrot jeg så - etter menneskene.

De har også satt opp nett til balllek.

Nå vet ikke jeg om det er forbudt med hunder der, det er i allefall ikke noe skilt og med litt hundevett og folkevett så skulle det ikke være nødvendig heller.Med dette jeg ønsker folk og hunder en fin og badende sommer.

Siste nytt fra Ringerikes Blad er et svar fra Jevnaker kommune, du kan lese det her...

Litt av hvert fra atelieret

Hei.
Jeg fortsetter og legge ut noen av mine tidligere arbeider. Her presenterer jeg akrylbilder og et kullbilde av barnebarnet mitt (syns ikke hun passet inn i alle hundebildene).

2 landskapsbilder i akryl:

Dette har jeg kalt "På stille stier". Et sted jeg ofte går med hunden.Håja er ei øy utenfor Hammerfest.

Barnebarnet mitt, Pernille kull og på lerretPernille på badestrand i Danmark. Blandingsteknikk med akrylDette har jeg kaldt "Dynamikk". Det er blandingsteknikk med akryl.

Jeg avslutter nok en gang med et hundebilde, dette er også et valpebilde av Pia.
Hun er ca 3 mndr gammel. (Jeg glemte det da jeg la ut de andre hundebildene.)

Tegning og akvarell

Hei.
Sitter og rydder i fotoalbumet mitt hvor jeg har endel av maleriene mine og fikk lyst til å legge dem ut på bloggen min. Disse første jeg legger er tegning og akvarell. Stort sett jobber jeg i akryl men liker godt å ta fram kull og vannfarger også.
Her er et lite utvalg av mine hundearbeider:

Dette er en blyantskisse av Ahura. Hun er også en lagottotispe

Pia er min egen lagottotispe som valp. Hun er mammaen til min Ahura som jeg har nå.

Manchester terrieren laget jeg bare for å trene litt

Berner Sennen tispen heter Kaisa og schäferen Prax tilhører min søster

Disse to er av lagottoer, ei tispe og en hannhund som jeg malte til to oppdrettere i gave.

Sextur med sjumilsstøvler

Prøver å få ned noen ord etter et par hektiske dager. Det var faktisk litt mer hektisk enn jeg satt pris på.
Ahura har løpetid og vi har gjort avtale med en kjekk ung mann i Vänersborgtraktene. Når jeg skal reise et stykke vei liker jeg å ha litt kontroll slik at alt blir lagt til rette på beste måte for oss alle. Nå er det ikke all verdens reise ned Gøtaland men ting bør jo klaffe for en slik viktig tur.
Jeg tok derfor med meg Ahura til veterinæren for å ta et utstryk..." nei, du må ta blodprøve var svaret jeg fikk for det er mer nøyaktig". Ok slik ble det, proffene vet jo best. Blodprøven ble tatt på fredag og svaret lød slik: "hun er i øvre sjikt enda, du bør komme tilbake på mandag og ta en ny prøve".
Fornøyd med svaret dro jeg hjem og sendte mailer til de forskjelle impliserte parter, "Hunnebergs Gård" vandrehjem for overnatting, Solveig som skulle være "handlanger" (hun var nok mer enn det) og far sjøl med Riggo.
Meldingen lød: Ny blodprøve, vi kommer nok på mandag. Søndag formiddag tok jeg tur til min søster, hun har all sans for slikt og kan de små signalene. "Hun står nå" sa Inger.Må si jeg ble veeeldig stresset, heldigvis var papirene i mappen og baggen pakket. Det ble hjem i full fart. Kl. 14 var vi farta. Det er da situasjonen med automatiske telfonsvarer kan få det til på nervene løs. Først til vandrehjemmet... vennligst legg igjen beskjed.... Solveig...vennligst legg igjen besked, og til slutt Johan... vennligst legg igjen beskjed. For sikkerhets skyld bestilte jeg rom på et pensjonat for en natt, uansett må vi ha et sted å bo.

For å gjøre en lang historie kort, fram med "sjumilstøvelen" inn med bagasjen, på med handsfree og full fart mot grensen. Det begynte å summe i handsfree'en, først vandrehjemmet vil du ha rom idag. Forvirret??? jeg sa nei. Så Solveig "er på vei hjem fra Trysil - har åkt skidor, når kommer du, har snakket med Johan han og Riggo er i skogen på søkskurs. Vi er hjemme til du kommer, kom til meg så reiser vi sammen bort dit.

Hundene fant hverandre med en gang.

Nei, ikke den veien.

Akk o' ve for et styr, men for et flott resultat. Så var stund var den hyrdestunden over. Vi var lykkelig og slitne alle sammen såvel 2-bente som 4-bente.
Jeg fikk også byttet bosted og etter et par telefoner var alt i orden med Hunnebergs Gård og en seng for natten.
Neste ettermiddag møttes vi en gang til, og nok en gang gikk alt som det skulle.
Mandag kveld kl 21.15 parkerte vi støvlene i garasjen og datt ned i hver vår avslappende stilling. Ahura i sengen sin og jeg i go'stolen.Nå er det bare å krysse fingere og vente på å se om disse små rompetrollene begynner å spire og gro.
Tanken har jo streiftet meg, hva hadde skjedd hvis jeg hadde stolt helt og fullt på blodprøven...??
Jeg skal holde dere oppdatert.
Vil takke Solveig for all hennes hjelp og assistanse, den har vært til uvurdeelig hjelp.

Fotoskolen

Jeg har vært så heldig å få være med på en bloggbasert fotoskole. Det er helt topp og Marianne loser oss gjennom lukkere, blendere og fokus. Dette er lagt opp etter "te-skje" metoden og passer aldeles utmerket for sånne som meg, som kanskje har lett for bruke den høyre hjernehalvdelen litt mer enn den venstre.

(Husk forresten at du kan trykke på bildene for å få de i større format, de gjør seg litt bedre da)Temaet på siste oppgave var vann; akk og ve så mye for et lite hode, og med kameraet på innstilling M= manuell, la jeg trøstig i vei ut i den "Ringerikiske" natur. Sirlig nedskrevet på lapp hadde jeg oppgaven med de innstillingene vi skulle bruke. Medbrakt blyant for notater, stativ til kameraet og med min faste følgesvenn bak i bilen havnet vi på Veme og ved Begnas bredder. For siden å ta en tur i Hovsmarka slik at Ahura skulle få sin faste tur. Det ble 156 bilder (hurra for digitalt kamerea), de fleste havnet i den berømte søplekassen på skrivebordet men noen ble igjen. Et lite utvalg presentere jeg har under tittelenVÅREN I ANMARS

Skulle ønske jeg var litt lyrisk for da skulle jeg ha skrevet en hymne til vanndråpene som bolter seg nedover elven.

Jeg lar bildene tale for seg: Dette er litt ute av fokus, prøvde meg på manuell fokus også på noen bilder.
Så ble det en tur på til litt roligere farvann

Dette var noen av de som ble igjen etterat Marianne hadde fått tilsendt de vi skulle levere til oppgaven og før vi bega oss videre til skogen og Ahuras tomleplass. Det ble et par bilder der også

Kjøkkenet mitt

Hei igjen.
Nok en gang har jeg vært litt sen med oppdatering, men her kommer et lite referat av min "påskeferie". Det ble hjemmepåske med overskyet regnvær her hos meg, som i flere deler av vårt herlig land.
Jeg bestemte meg derfor for ta en real kjøkkenvask, og utstyrt med "godt såpevann" salmiakk og grønnsåpe, gikk jeg løs på taket. Kjøkkenventilatoren hadde vært et problem i hele vinter, ikke virket den nevneverdig og spjelet var det noe feil med. Det trakk over komfyren så bolledeigen og andre delikatesser likte seg ikke nevneverdig i den delen av kjøkken, det var så kaldt der. Jeg bestemte meg for å rive ned hele "herligheten"
Her måtte det kraftigere skyds til, og denne gangen utstyrte jeg med andre verktøy. Et besøk til min favorittbutikk "Maleriet" og etter god råd fra Heidi og Trude ble vi enig om en framdriftsplan for mitt "nye kjøkken". Jeg hadde ikke råd til å bytte hele kjøkkenet, dette skulle bare bli en liten "makover" på et lavprisbudsjett.
Her er kjøkkenet før jeg fikk løs på det med "dødsforakt". Først rev jeg alle pyntelistene, det var utrolig hva bare det gjorde. Etterpå kom turen til hyller og skap over komfyren. Det er utrolig hva som gjemmer seg bak sånne skap... ohhh... og ned vifta. Ja, hvordan det er bak slike innretninger vil jeg ikke komme nærmere inn på, men slik så det ut når alt var revet ned.
Neste skritt ble takmaling og sparkling. Jeg hadde bestemt meg for å tapetserer kokekroken, tro meg eller ei, men både vegg og fliser skulle til "pers". Flisene ble sparklet, slipt, grunnet med heftgrunn, sparklet igjen, slipt og et lag til med heftgrunn. Nå var det bare å vente på den lekre tapeten Maleriet hadde bestilt til meg. Ikke mye dødtid her. Sparkling, sliping og grunning av veggen også.
Ute i boden min ventet det meg et trist syn, alle malerboksene mine med akrylmaling hadde frosset i vinter. Nesten 6 liter maling var det bare og kaste... og der sto jeg da på skjærtorsdag med stengte butikker og malingstom. Min gode venninne Elin kom meg til unnsetning, de akkurat hadde pusset opp. Jeg var ikke sen om å starte opp bilen og kjøre til Tyristrand og hentet et spann med grunningsmaling.


Det er ei som ikke syns mors oppussing var noe særlig morsom. Ahura ville nok heller stå ute i regnværet enn å være inne i alt dette bråket av redskap som falt i gulvet og gardintrapp som ble dratt over gulvet. Hun tittet seg rundt etter skjulesteder men de var ikke så lett å finne.
Resten var bare gøy. Opp med nye tapeter og kjøkkenet begynte så smått å ta form. Tapeten på flisene ble malt med to strøk halvblank lakk. Benkeplatene ble malt i gulvlakk, 2 strøk og samme malingen som jeg hadde brukt på spisestuen før jul. Den hadde ikke frosset, både heftgunn og maling var inntakt og restene holdt akkurat til kjøkkenbenken.
Nå er kjøkkenet mitt nesten ferdig. Mangler fortsatt den nye kjøkkenventilatoren og assistenten til å henge på ledninger. Han er like rundt hjørnet. Ventilatoren blir nok det siste som kommer på plass. Fritthengende vifter er langt utenfor mitt budsjett, vifteskap vil jeg ikke ha en gang til. På grunn av hjørneløsningen har jeg problemer med oppheng av de nye veggviftene.
Finner nok en løsning på problemet. Den dagen alt er på plass skal jeg legge inn et bilde.
Jeg må fortsatt være litt forsiktig med benkeplatene for malingen bør herdes i ca 3 uker... og blir det et stygt merke i banken; ja så har jeg mer maling i boden.
Dette ble min påskeferie i år... og gøy var det.

Fleskepannekakesøk

Hei.
Nå har jeg vært treg til å oppdatere bloggen min, det er kanskje på tide å skrive noen få linjer i en sen kveldstime, eller skal jeg si tidlig nattetime.
Vinter'n her i øst har vært noe... skal vi si KALD, og jeg er ikke akkurat laga av det stoffet som jubler når gradestokken vibrerer mellom minus 15 og minus 20 grader i uke etter uke. Det har blitt noen heller raske turer ut med "lille krølle", men selv hun sto og trippet på 3 ben en stund til tross for at lagottoer elsker snø og vinter. Godt innpakket men plagg på plagg har vi vært på noen; noe kortere enn vanlig turer.
Nå begynnr sola å sprute i bakken og disse vakre solstrålene skinner over den hvite snøen, det er fantastisk vakkert. Jeg skal vel ikke si at jeg har sittet inne i hele vinter og hakka tenner, men kameraet har ikke vært med på så mange turer. Idag tok jeg kameraet med meg ut på en liten treningstur med Ahura. Nåja, trening og trening fru Blom, vil kanskje heller kalle det aktivisering. Med rester av gårdsdagens fleskepannekake i lomma satt vi kursen for Helgelandsmoen for å kose oss i sol og snø. Jeg lar bildene snakke litt for seg selv.
Ahura jobbet som en helt for å finne disse små go'luktene bitene, som du ser som et lite hull i snøen. Vi holdt på ganske lenge og lagottonesa fikk sannelig prøvd seg. Iherdig som få er den vesle frøkna.
Etterpå tok vi en velfortjent hvil, jeg satt i sola med nesa rett i været mens Ahura fartet litt rundt. Sånn er det når vi har hele treningsområdet for oss selv.
Etterpå tok vi en tur til hindret og trente litt hopp. Vi fikk opprykk til klasse II her i høst og hinderet er en øvelse vi sliter litt med. Ikke det, hun elsker å hoppe men er vant til fra klasse I at hun skal følge meg. Nå plasserte jeg henne bak hindret og tok med kamerat og restene av pannekaka foran hindret før hun fikk hopp kommandoen. Ikke helt heldig hele tiden, men hun forsto fort hva jeg mente.
Det ble en flott stund og vi gjør det nok opp igjen i morgen. ;-D