fredag 18. desember 2009

I mitt lune rede...

...elle melle deg fortelle...
Mitt gamle arvegods etter mine foreldre er en gammel spisestue anno 1945. Den var i sin tid staselig og fin i eik, men har blitt tæret av tidens tann som bildene viser... + min mors trang for endel år siden, sandblåse den... var sååå moderne; stakkars treverk. Bordplaten sa jo bare "slurp" hver gang det kom noe vått og besøkte den.
...kjøpe ny eller pusse opp...
En ting har nok genene etter min mor - oppussing er gøy.
Her i byen har vi en herlig liten forretning som heter Maleriet. Jeg tok meg derfor en tur opp til Trude og Heidi, disse jentene er et unikum når det kommer til interiør. Ønsket mitt var da en mørk spisestue som tåler det meste fra veltede rødvinsglass til barnebarnas findueligheter som tegning og matsøl.
Heidi blandet farge og ga meg gode råd med på veien til en "ny spisestue".
Spisestuen ble behørig vasket og plassert innenfor hundgrinden (nymalt hund er noe skitt). For å gjøre en lang historie kort, tok det meg 4 dager til sluttresultatet sto der. "Du skjønner" sa Heidi, "heftgrunn må tørke i ett døgn, og det må malingen også før neste strøk, for det må herdes; ikke bry deg om det som står på boksen"
Må jo si meg meget fornøyd med resultatet, og jeg tror ikke jeg kan få kjøpt en så flott spisestue i den kvaliteten (kanskje visst pengepungen er stor nok)..., og noe av det beste det kostet godt under 1.000 - lappen.

4 kommentarer:

  1. Ser at ting forsyver seg når jeg legge det ut. Lærer nok litt etterhvert om hvordan jeg kan unngå dette. I mellomtiden... må nok leve med det:-)

    SvarSlett
  2. Det ble knallfint! Har veldig sansen for oppussing av møbler...

    SvarSlett
  3. Ikke sant, og det er jo kjempemorsomt også.

    SvarSlett