3 dager gamle "krøllebøller"

Hei.
Jeg sitter her og nyter synet av en fullstendig harmonisk familie i valpekassa, mor med 9 små brune nøster.

Det er til å bli bløt om hjertet, og gir meg en liten "godtåre" i øyekroken.
Tankene min går da 3 uker fram i tiden når denne bunten av en valpeflokk slippes løs i valpebingen som skal settes opp i stua. Da blir nok denne roen forvandlet til noe helt annet... jeg kan lukke øynene og se livet mitt de neste ukene helt klart for meg. 9 viltre små inne i bingen, en omtenksom mor som spretter inn og ut av bingen for mate, rydde og ordne opp i små intermessoer. En tispe Ahura på 5 år som gjerne skulle hjelpe litt til, hun vet jo av erfaring at dette kan være litt "jobbigt". Så til slutt lille Mille på 9 mndr.... "jiiiiiiiippppppppppppiiiiiiii, enderlig noen lekekamerater her i huset". (Godt jeg ikke har en mann, han hadde vel blitt sprø, såsant han ikke lider av hundegalskap som meg). Ja, ja "den tid den sorg" får ta det som dukker opp etterhvert, det blir jo mye gøy også.

Jeg sitter også med en valpekjøperliste i fanget, det er flere kjøpere enn jeg har valper til, til tross for et stort kull. Nå vet jeg jo av erfaring at en slik liste endrer seg endel underveis, da noen står på flere lister, andre har fått en endret familisituasjon, eller av andre grunner.
Lagottoen er rase som er oppadgående og har blitt veldig populære. Dette mener jeg setter stort krav til meg oppdretter, om å finne riktig kjøper til riktig valp slik at jeg slik at jeg slipper og finne den igjen under Finn.no for omplassering i en aldre av 8-9 måneder.

For ikke å trampe noen på føttene nå så sier jeg med en gang at dette er MIN mening, andre får snakke for seg selv. I headingen her kaller jeg lagottoen for "krøllebøller" (et uttrykk jeg har adopteret fra en annen oppdretter), med et kjærlig fortegn, men dog med et snev av sannhet. Alle er selvsagt ikke like da det er like stor forskjell i en valpeflokk som det er i en søskenflokk. Min Ahura f.eks har alltid vært en rolig og avbalansert valp og unghund.
Slik jeg ser på lagottoen er at den er en aktiv (og flott) brukshund. Den er fra gammelt av en apporterende vannhund som hentet i fugl i sumpene i Romagnadistriktet i Italia. Da sumpene ble drenert på grunn av malariaflua, mistet de sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Det ble oppdaget at de hadde en helt utrolig luktesans og de ble derfor omskolert til trøffelhunder, se historikken.

Dette har utviklet rasen til å bli utholdende, det er kupert terreng der hvor trøflene finnes og de ligger ca 10 cm under jordoverflaten. De kan også være noe egenrådige når de er satt til å løse en oppgave, dette kan i det daglige for en familie være både posetivt og negativt. De gir seg ikke før de har funnet gjenstanden, hmm blomsterløken i bedet eller ballen ute i skogen.
På en annen side så er lagottoen en våken hund som lærer fort også unoter, den elsker å følge med, putter snuta bort i det meste, og er en flott kamereat på tur i skog og mark, sommer som vinter.
Ønsker du å jobbe med lydighet, spor og agility, ja så er rasen midt i blinken.

Som valp og unghund kan de fort aktivisere seg selv hvis livet blir for kjedelig. Min Pia lagde agiliytløype inne i stua. Det var full fart opp i stol, derfra fra 3-seter'n til 2 seter'n opp i lufta og tok med litt av eføyen som hang i vinduet, før hun raste rundt spisestueborden og så en ny runde. Det var veldig lite eføy igjen etter en stund.
Ja ja, det var gode herlig Pia, en fantastisk hund men akk så aktiv i sine unge år, men glad i folk og fe, man kunne ikke annet enn å elske henne høyt og innerlig.... og nå har jeg barnebarnet Mille, som jeg har plukket ut av blomsterbedet 5 ganger på kort tid. Hun  har da uttrykket, "mener du virkelig at jeg ikke kan grave her, det er jo så gøy nå når snøen er borte..."
Hun kjeder seg litt nå som min oppmerksomhet er litt mer på valperommet i 2. etg og finner på noen småting for seg selv.

Blikket hennes er dog nydelig når hun legger hodet på skakke og sier neiiiiiii men hva daaaa??? o.s.v.
Håper ikke jeg har skremt noen nå, vil bare si at det er viktig for valpekjøpere å finne den rasen som passer sin familie, og for meg som oppdretter og opplyse om rasen, da får alle en flott hverdag framover.
Mor Briza og pappa Krekling er 2 herlige representanter for rasen, de er rolige og fine, men noen av valpene kan jo ligne på mormor... he he

Fra valpekassa

 Det er helt utrolig hvor fort disse små "krekene" kommer seg rundt i valpekassa... hvis de ikke spiser og sover da. Ikke ser de og ikke hører de men instiktene er der. Den minste tispa rundet snuta til mor med kjempefart idag og forsvant under den ene labben hennes. Gøy å se på. Fikk dessverre ikke tatt bildet av den ville farten hennes.
Briza bor i kassa og vil kun ut for å gjøre sitt fornødene. Maten fortæres i suiten,

Hun selv skal mate 9 små mager så hun har fri tilgang til alt hun vil ha. Morsfølelsen hennes vokser fra dag til dag. Hun vasker, steller og slapper av mellom måltidene som stort sett er hele tiden, en av dem er visst stadig sulten.

De 4 minste får av og til lov å ha mor helt for seg selv slik at de slipper unna kampen om de beste pattene. Etterpå går de 5 andre tilbords.

Et bilde av bror og søster som nyter en liten sup... til en forandring. Idag er de veid og vekten øker som den skal. Det er ellers ikke så mye som skjer inne på rommet her, og det skal det jo heller ikke. Bare ro og fordraglighet for mor og de små.
Obs, alle bildene kan klikkes på slik at du får dem i stor størrelser.

2+7=9... valper født 9. april

Ja, så var ventetiden over... og puff så var Briza slank igjen. 9 flotte valper derav 7 tisper og 2 hannhunder, mer perfekt kan det jo ikke være. Bildet under er førstefødte datter

Alle er brune så den godeste Krekling må ha sterke gener som har overkjørt alle de fargene som ligger på Brizas gener. Alle har hvitt bless i brystet av forskjellige størrelser, samt hvite sokker disse også av forskjellige størrelser. Her er de alle bare noen timer gamle. Egentlig ikke mye og se på et slikt bilde men

hvis du spør meg er de selvsagt verdens vakreste, og det mener Briza også. Tante Ahura og søskenbarnet Mille syns kanskje de er mer til bryderi, men har akseptert dem stilletiende. Mille syns jo det er kjempegøy med Briza, men disse valpene setter nok litt begrensninger i bevegeslsesmønsteret for en stund.
Valperommet er selvsagt hermetisk lukket i 3 uker, det er bare de aller nærmeste som slipper inn der. Mor og barn skal ha ro og tid til å bli kjent med hverandre. De nærmeste er ikke inkludert de på 4 ben. De bor på "gangen" for tiden.

Fødselen ble litt mer dramatisk enn jeg likte. 1. valpen "poppet" ut som bare det. Så tok det faktisk nesten 3 timer og veene ble borte. Jeg ringte til Stein veterinær og spurte han, vi ble enige om å komme ned til Dyrehospitalet. Det ble det tatt røntgenbilde og neste valp lå i sete slik at det lå 2 skaller mot hverandre. Det ble vurdert keisersnitt da de ikke kunne drives ut med V-sprøyte (tror det heter det) Det er en væske som setter igang veene igjen og driver valpene ut.
Mens dette ble diskutert kom den 2. valpene av seg selv og 15 minutter etterpå kom den 3. Det var nok reisen som hadde satt fart på frøkna. Etter det gikk det raskt og valpene kom på løpende bånd.
Ved 3-tiden på natten kunne vi pakke ned valpene og reise hjem med dem alle. Det løste seg fint og vi slapp keisersnitt.
Briza fødte veldig lett, de kom på 3 pressveen de fleste av dem.
De som var med på fødselen var søsteren min Inger som jordmor, Dina fôrverten til Briza og jeg var assistenter og selvsagt Stein med et våkent øye på avstand med sin assistent. De kom hvis vi trang hjelp.
Vi takker for lånet av fødestuen og hjelpen:-))
Det er ikke så mange bildene enda, men jeg lover flere senere.

Briza, mor sjøl.

Hei, dette er mor Briza og det er matfar Morten som har tatt endel av bildene. Briza (NUCH Riccioline Briza Viola Di Brigante) ble født i juni 2007. I kullet var det 8 valper derav 6 tisper og 2 hanner. Av de 8 ble 7 rønget fri, den 8. ble dessverre aldri røntget, men det er allikevel en veldig bra resultat på kullet. Briza flyttet til Oslo til Dina, Morten og døtrene Iselin og Lea. Hun er der på en fôravtale slik at de eier 50% og jeg (oppdretteren) 50%.

Briza er ei rolig og fin tispe med et ualminnelig flott kroppspråk. Hun er sosial og syns turer med kameraten Alf eller broren Buffo er helt topp.
På hytta ved Steinsfjorden er hun i sitt ess, som den ekte vannhunden hun er.

Her sammen med mor Pia og halvsøster Ahura. Det siste bildet som ble tatt av Pia ble tatt av Morten her på hytta.

Det blir fødsel i løpet av få dager men hun er i god form men blir selvsagt fort sliten med denne tunge kroppen. Legger ved bildene Morten har tatt av henne de siste dagene.
Jeg syns de er helt herlige

I 2010 ble hun Norsk Champion. Det var gøy. Egentlig er Briza selv helt uinteressert i den tittelen bare hun får være sammen med familien og vennene sine.

Her sammen med kameraten Jeppe som ble BIR. Bildet er tatt i Drammen.
Nå er det bare å vente og gjøre de siste dagene før fødselen så behagelig som mulig. Hun har slått seg godt til ro her sammen med søster Ahura og niesen Mille, sistnevnte syns det er helt topp å ha fått henne på besøk selv om hun ikke orker å leke.

 Briza som valp

Mens vi venter....

Litt om pappaslekten

Mens vi venter på valpenes ankomst tenkte jeg å skrive litt om pappaslekten.

Bestefar "Pablo" (Imperie's Pablo Picasso), er en utrolig koselig og flott hannhund som bor hos Solveig i Trollhättan i Sverige. Han er svensk champion. Jeg var så heldig å bli kjent med han på en tur til Sverige ifjor og falt fullstendig for denne sjarmøren. Han kommer fra kennel Imperies i Sverige.

Bestemor "Zera" (N S UCH NORDV-06 NV-09 Yllegårdens Com-Zan Zanzera) er også av svensk oppdrett, men flyttet til Mette Torheim Riccia kennel i Norfjordeid som valp, og her vokste hun opp til å bli ei stødig og flott tispe.

Her hos Mette ble "Krekling"  (Riccias Felice Fratellino) født en novemberdag i 2007, et kull på 4 valper 3 gutter og ei jente. Dette har blitt et utrolig flott kull. Hvis du ønsker å lese mer om dem gå inn på Riccias hjemmeside og se under F-kullet.

Krekling har A-hofter, A-albuer og er øyelyst uten anmerkninger. Han er en staut kar som bor hos Lise i Oslo. Jeg syns han var en flott match til Briza og har de egenskaper jeg var på jakt etter.

Dette var noen bilder av den vordende pappa, og jeg vet det sitter en stolt matmor i Oslo og venter på de små "barnebarna".
Neste valpeblogg blir en presentasjon av mamma Briza

Litt tilbakeblikk hils på Pia

Her i huset er vi i ventemodus for tiden, tiden går fort til Briza kommer flyttende, om et par dager til så er hun her. Valperommet står på det meste ferdig, bare litt småting igjen.
Fikk lyst til å fortelle litt om valpenes besteforeldre og pappa. Det blir alltid mye fokusering på mor og barn som naturlig er, men min erfaring har vist at ofte finner vi særtrekk fra fra generasjonene foran, som på oss mennesker. Det er så klart jeg kjenner jo mine best og dette kullet blir 3. generasjon her i huset.

Bestemor Pia (Nittinis Pia Smilla Vanilla) kom hit en mars dag i 2003.
 Som en liten virvelvind inntok hun huset her og alle falt for denne lille hvite våkne jenta.

Endel av disse bildene er dessverre dårlige for jeg hadde ikke vett på å lagre orginaler den gangen, men de får gjøre nytten for seg.

Pia var ei robust og artig jente som tilpasset seg sitt nye liv med en gang. Hun viste også tidlig at alt som var fartfyllt var helt topp. Det ble valpekurs og sporkurs, lydighet var kjedelig syns denne fartsbomba. Da hun var gammel nok til agilitykurs var hun helt med... bortsett fra at det var så gøy å hilse på alle rundt omkring når man først var løs... ikke alltid like populært blant de andre...


Spor derimot, da var hun i sitt ess, i hele tatt turer på skauen var det beste hun visste. Hun jobbet som en helt for å finne sluttpunktet. Bildet her er fra et kurs hos Terje Østli på Elverum.

I utstillingsringen gjorde hun det godt og hun ble Norsk utstillingschampion NUCH da hun var 2 år og 1 mnd.
Pia var ei utrolig sosial jente og stortrivdes sammen med hundevennene sine. Her sammen med gromgutten Durc.

I 2006 fikk hun sitt første valpekull, hvor av Ahura ble her hos oss,

I  2007 ble det en tur til Sverige hvor hun traff Magic Storm Brigante Di Florence.

 9 uker senere ble Briza og hennes 7 søsken født. Pia hadde også et kull til, C-kullet i 2008.

Pia døde brått fra oss en sommerdag i 2009, bare 7 år gammel. Det var et sjokk som det tok lang tid å kommer over. Nå gleder  jeg meg over de flotte valpene hun har etterlatt seg, og etterhvert kommer barnebarna hennes også. Mille (Emile), Ahuras datter bor her og holder oss i aktivitet:o)

RIP

En disig formiddag i Asbjørensen og Moes rike.

Krokskogen; 

der veien gikk i gamle dager fra Ringerike til Oslo.

Med en søndagstur på disse stier, på en tåkefyldt dag kan man godt forstå hvordan folkeeventyrerne ble skapt om troll og tusser. Dette var riket til Asbjørnsen og Moe.

Egentlig var vi på jakt etter våren, Inger søster og jeg da vi la ut på fotorunde denne dagen. Vi satset på strålende sol og hestehov under furuleggen. Vi så hverken sol etter hestehov men litt fikk vi da festet til kameralinsen.

Inne i skogen møtte vi denne mannen og dette verset.

Dette er spennende trakter å ferdes i selv om området var relativt begrenset idag, uten ski og på råtten snø. Det blir nok flere turer til disse trakter senere, kanskje blir vi så heldige at vi ser Tyrifjorden også. Idag lå fjorden innhyllet i tåke.

Det er som å trå inn i en annen tid, selv om jeg vet at de fleste husene er av nyere dato og tilhører Kleivstua, men noe er preget av tidens tann...
Kleivstua ble grunnlagt i 1780 og var en viktig plass for reisende med hest og lass, etterat de hadde kommet seg opp den bratte kleiva og før de la veien videre innover til hovedstaden.

Eierne har vært flinke til danne et miljø og bakt det hele til en helhet. Idag var det selvsagt mer tydelig da det var denne litt mystiske stemningen og det var lett å få fantasien få vinger.

Veien til inn til "Kongens utsikt" og Sollihøgda var i dag belagt med is, selv med brodder under skoene følte jeg ingen trang til å forsere denne bekken.

På rusleturen tilbake til bilen lot jeg kameraet fange disse bildene:

Med nytt kamera må jeg si det var en fryd å bare knipse .

Duggen klamerer seg til grener og skjegg, naturen kjemper mellom vinter og vår som dråpene til grenene.

Dette er veien videre til Lommedalen, med en flott sykkelsti over skauen.
På veien hjem stoppet jeg ved Steinsfjorden og tok disse bildene, fjorden lå der isbelagt og bare venter på vårens inntok med liv og røre, båter og glade folk.

Dette har vært en liten fotoreise rundt i distriktet mitt.