Litt av hvert fra atelieret

Hei.
Jeg fortsetter og legge ut noen av mine tidligere arbeider. Her presenterer jeg akrylbilder og et kullbilde av barnebarnet mitt (syns ikke hun passet inn i alle hundebildene).

2 landskapsbilder i akryl:

Dette har jeg kalt "På stille stier". Et sted jeg ofte går med hunden.Håja er ei øy utenfor Hammerfest.

Barnebarnet mitt, Pernille kull og på lerretPernille på badestrand i Danmark. Blandingsteknikk med akrylDette har jeg kaldt "Dynamikk". Det er blandingsteknikk med akryl.

Jeg avslutter nok en gang med et hundebilde, dette er også et valpebilde av Pia.
Hun er ca 3 mndr gammel. (Jeg glemte det da jeg la ut de andre hundebildene.)

Tegning og akvarell

Hei.
Sitter og rydder i fotoalbumet mitt hvor jeg har endel av maleriene mine og fikk lyst til å legge dem ut på bloggen min. Disse første jeg legger er tegning og akvarell. Stort sett jobber jeg i akryl men liker godt å ta fram kull og vannfarger også.
Her er et lite utvalg av mine hundearbeider:

Dette er en blyantskisse av Ahura. Hun er også en lagottotispe

Pia er min egen lagottotispe som valp. Hun er mammaen til min Ahura som jeg har nå.

Manchester terrieren laget jeg bare for å trene litt

Berner Sennen tispen heter Kaisa og schäferen Prax tilhører min søster

Disse to er av lagottoer, ei tispe og en hannhund som jeg malte til to oppdrettere i gave.

Sextur med sjumilsstøvler

Prøver å få ned noen ord etter et par hektiske dager. Det var faktisk litt mer hektisk enn jeg satt pris på.
Ahura har løpetid og vi har gjort avtale med en kjekk ung mann i Vänersborgtraktene. Når jeg skal reise et stykke vei liker jeg å ha litt kontroll slik at alt blir lagt til rette på beste måte for oss alle. Nå er det ikke all verdens reise ned Gøtaland men ting bør jo klaffe for en slik viktig tur.
Jeg tok derfor med meg Ahura til veterinæren for å ta et utstryk..." nei, du må ta blodprøve var svaret jeg fikk for det er mer nøyaktig". Ok slik ble det, proffene vet jo best. Blodprøven ble tatt på fredag og svaret lød slik: "hun er i øvre sjikt enda, du bør komme tilbake på mandag og ta en ny prøve".
Fornøyd med svaret dro jeg hjem og sendte mailer til de forskjelle impliserte parter, "Hunnebergs Gård" vandrehjem for overnatting, Solveig som skulle være "handlanger" (hun var nok mer enn det) og far sjøl med Riggo.
Meldingen lød: Ny blodprøve, vi kommer nok på mandag. Søndag formiddag tok jeg tur til min søster, hun har all sans for slikt og kan de små signalene. "Hun står nå" sa Inger.Må si jeg ble veeeldig stresset, heldigvis var papirene i mappen og baggen pakket. Det ble hjem i full fart. Kl. 14 var vi farta. Det er da situasjonen med automatiske telfonsvarer kan få det til på nervene løs. Først til vandrehjemmet... vennligst legg igjen beskjed.... Solveig...vennligst legg igjen besked, og til slutt Johan... vennligst legg igjen beskjed. For sikkerhets skyld bestilte jeg rom på et pensjonat for en natt, uansett må vi ha et sted å bo.

For å gjøre en lang historie kort, fram med "sjumilstøvelen" inn med bagasjen, på med handsfree og full fart mot grensen. Det begynte å summe i handsfree'en, først vandrehjemmet vil du ha rom idag. Forvirret??? jeg sa nei. Så Solveig "er på vei hjem fra Trysil - har åkt skidor, når kommer du, har snakket med Johan han og Riggo er i skogen på søkskurs. Vi er hjemme til du kommer, kom til meg så reiser vi sammen bort dit.

Hundene fant hverandre med en gang.

Nei, ikke den veien.

Akk o' ve for et styr, men for et flott resultat. Så var stund var den hyrdestunden over. Vi var lykkelig og slitne alle sammen såvel 2-bente som 4-bente.
Jeg fikk også byttet bosted og etter et par telefoner var alt i orden med Hunnebergs Gård og en seng for natten.
Neste ettermiddag møttes vi en gang til, og nok en gang gikk alt som det skulle.
Mandag kveld kl 21.15 parkerte vi støvlene i garasjen og datt ned i hver vår avslappende stilling. Ahura i sengen sin og jeg i go'stolen.Nå er det bare å krysse fingere og vente på å se om disse små rompetrollene begynner å spire og gro.
Tanken har jo streiftet meg, hva hadde skjedd hvis jeg hadde stolt helt og fullt på blodprøven...??
Jeg skal holde dere oppdatert.
Vil takke Solveig for all hennes hjelp og assistanse, den har vært til uvurdeelig hjelp.

Fotoskolen

Jeg har vært så heldig å få være med på en bloggbasert fotoskole. Det er helt topp og Marianne loser oss gjennom lukkere, blendere og fokus. Dette er lagt opp etter "te-skje" metoden og passer aldeles utmerket for sånne som meg, som kanskje har lett for bruke den høyre hjernehalvdelen litt mer enn den venstre.

(Husk forresten at du kan trykke på bildene for å få de i større format, de gjør seg litt bedre da)Temaet på siste oppgave var vann; akk og ve så mye for et lite hode, og med kameraet på innstilling M= manuell, la jeg trøstig i vei ut i den "Ringerikiske" natur. Sirlig nedskrevet på lapp hadde jeg oppgaven med de innstillingene vi skulle bruke. Medbrakt blyant for notater, stativ til kameraet og med min faste følgesvenn bak i bilen havnet vi på Veme og ved Begnas bredder. For siden å ta en tur i Hovsmarka slik at Ahura skulle få sin faste tur. Det ble 156 bilder (hurra for digitalt kamerea), de fleste havnet i den berømte søplekassen på skrivebordet men noen ble igjen. Et lite utvalg presentere jeg har under tittelenVÅREN I ANMARS

Skulle ønske jeg var litt lyrisk for da skulle jeg ha skrevet en hymne til vanndråpene som bolter seg nedover elven.

Jeg lar bildene tale for seg: Dette er litt ute av fokus, prøvde meg på manuell fokus også på noen bilder.
Så ble det en tur på til litt roligere farvann

Dette var noen av de som ble igjen etterat Marianne hadde fått tilsendt de vi skulle levere til oppgaven og før vi bega oss videre til skogen og Ahuras tomleplass. Det ble et par bilder der også

Kjøkkenet mitt

Hei igjen.
Nok en gang har jeg vært litt sen med oppdatering, men her kommer et lite referat av min "påskeferie". Det ble hjemmepåske med overskyet regnvær her hos meg, som i flere deler av vårt herlig land.
Jeg bestemte meg derfor for ta en real kjøkkenvask, og utstyrt med "godt såpevann" salmiakk og grønnsåpe, gikk jeg løs på taket. Kjøkkenventilatoren hadde vært et problem i hele vinter, ikke virket den nevneverdig og spjelet var det noe feil med. Det trakk over komfyren så bolledeigen og andre delikatesser likte seg ikke nevneverdig i den delen av kjøkken, det var så kaldt der. Jeg bestemte meg for å rive ned hele "herligheten"
Her måtte det kraftigere skyds til, og denne gangen utstyrte jeg med andre verktøy. Et besøk til min favorittbutikk "Maleriet" og etter god råd fra Heidi og Trude ble vi enig om en framdriftsplan for mitt "nye kjøkken". Jeg hadde ikke råd til å bytte hele kjøkkenet, dette skulle bare bli en liten "makover" på et lavprisbudsjett.
Her er kjøkkenet før jeg fikk løs på det med "dødsforakt". Først rev jeg alle pyntelistene, det var utrolig hva bare det gjorde. Etterpå kom turen til hyller og skap over komfyren. Det er utrolig hva som gjemmer seg bak sånne skap... ohhh... og ned vifta. Ja, hvordan det er bak slike innretninger vil jeg ikke komme nærmere inn på, men slik så det ut når alt var revet ned.
Neste skritt ble takmaling og sparkling. Jeg hadde bestemt meg for å tapetserer kokekroken, tro meg eller ei, men både vegg og fliser skulle til "pers". Flisene ble sparklet, slipt, grunnet med heftgrunn, sparklet igjen, slipt og et lag til med heftgrunn. Nå var det bare å vente på den lekre tapeten Maleriet hadde bestilt til meg. Ikke mye dødtid her. Sparkling, sliping og grunning av veggen også.
Ute i boden min ventet det meg et trist syn, alle malerboksene mine med akrylmaling hadde frosset i vinter. Nesten 6 liter maling var det bare og kaste... og der sto jeg da på skjærtorsdag med stengte butikker og malingstom. Min gode venninne Elin kom meg til unnsetning, de akkurat hadde pusset opp. Jeg var ikke sen om å starte opp bilen og kjøre til Tyristrand og hentet et spann med grunningsmaling.


Det er ei som ikke syns mors oppussing var noe særlig morsom. Ahura ville nok heller stå ute i regnværet enn å være inne i alt dette bråket av redskap som falt i gulvet og gardintrapp som ble dratt over gulvet. Hun tittet seg rundt etter skjulesteder men de var ikke så lett å finne.
Resten var bare gøy. Opp med nye tapeter og kjøkkenet begynte så smått å ta form. Tapeten på flisene ble malt med to strøk halvblank lakk. Benkeplatene ble malt i gulvlakk, 2 strøk og samme malingen som jeg hadde brukt på spisestuen før jul. Den hadde ikke frosset, både heftgunn og maling var inntakt og restene holdt akkurat til kjøkkenbenken.
Nå er kjøkkenet mitt nesten ferdig. Mangler fortsatt den nye kjøkkenventilatoren og assistenten til å henge på ledninger. Han er like rundt hjørnet. Ventilatoren blir nok det siste som kommer på plass. Fritthengende vifter er langt utenfor mitt budsjett, vifteskap vil jeg ikke ha en gang til. På grunn av hjørneløsningen har jeg problemer med oppheng av de nye veggviftene.
Finner nok en løsning på problemet. Den dagen alt er på plass skal jeg legge inn et bilde.
Jeg må fortsatt være litt forsiktig med benkeplatene for malingen bør herdes i ca 3 uker... og blir det et stygt merke i banken; ja så har jeg mer maling i boden.
Dette ble min påskeferie i år... og gøy var det.

Fleskepannekakesøk

Hei.
Nå har jeg vært treg til å oppdatere bloggen min, det er kanskje på tide å skrive noen få linjer i en sen kveldstime, eller skal jeg si tidlig nattetime.
Vinter'n her i øst har vært noe... skal vi si KALD, og jeg er ikke akkurat laga av det stoffet som jubler når gradestokken vibrerer mellom minus 15 og minus 20 grader i uke etter uke. Det har blitt noen heller raske turer ut med "lille krølle", men selv hun sto og trippet på 3 ben en stund til tross for at lagottoer elsker snø og vinter. Godt innpakket men plagg på plagg har vi vært på noen; noe kortere enn vanlig turer.
Nå begynnr sola å sprute i bakken og disse vakre solstrålene skinner over den hvite snøen, det er fantastisk vakkert. Jeg skal vel ikke si at jeg har sittet inne i hele vinter og hakka tenner, men kameraet har ikke vært med på så mange turer. Idag tok jeg kameraet med meg ut på en liten treningstur med Ahura. Nåja, trening og trening fru Blom, vil kanskje heller kalle det aktivisering. Med rester av gårdsdagens fleskepannekake i lomma satt vi kursen for Helgelandsmoen for å kose oss i sol og snø. Jeg lar bildene snakke litt for seg selv.
Ahura jobbet som en helt for å finne disse små go'luktene bitene, som du ser som et lite hull i snøen. Vi holdt på ganske lenge og lagottonesa fikk sannelig prøvd seg. Iherdig som få er den vesle frøkna.
Etterpå tok vi en velfortjent hvil, jeg satt i sola med nesa rett i været mens Ahura fartet litt rundt. Sånn er det når vi har hele treningsområdet for oss selv.
Etterpå tok vi en tur til hindret og trente litt hopp. Vi fikk opprykk til klasse II her i høst og hinderet er en øvelse vi sliter litt med. Ikke det, hun elsker å hoppe men er vant til fra klasse I at hun skal følge meg. Nå plasserte jeg henne bak hindret og tok med kamerat og restene av pannekaka foran hindret før hun fikk hopp kommandoen. Ikke helt heldig hele tiden, men hun forsto fort hva jeg mente.
Det ble en flott stund og vi gjør det nok opp igjen i morgen. ;-D

Kirken min, Hønefoss Kirke i flammenes vold...

26. januar 2010
fikk jeg den sjokkerende meldingen gjennom radions nyhetsending: Hønefoss Kirke står i brann. Brannen er eksplosiv og kirken kan ikke reddes. Jeg ble som lammet der jeg satt foran ovnen i stua og prøvde etter alle kunstens regler å få fyr i den. Flammene slukket de, i ovenen min, men det gjorde ikke kirken min.
Kirkens historikk finner du her
Vi har vært her siden før kirken ble bygget, familien min, og har vært knyttet til kirken gjennom flere generasjoner. Min tippoldefar Erich Erichsen Staalhandske kom til Hønefoss fra Eger Papirmølle i 1856. Her i byen var han bestyrer ved Arnemanns møllebrug. I Ringerikes Blad 30.9.1859 ble det skrevet følgende: Der ble holdt møte i Hønefos og bl.a. tegnet aktier i ny jernbane. Blandt underskriverene er Erik Eriksen, møller og handelsborger og Lars A. Eriksen bruksfuldmeægtig. Lars A. Eriksen var hans bror og bruksfullmektig ved Skjærdalen Bruk, Tyristrand.
Min tippoldefar døde i en ulykke i Hønefoss 23. sept 1862 og ble begravet ved Norderhov Kirke. Hønfoss Kirke ble innviet 10. desember samme år, altså like etterpå.
Min oldefar Eiel Eriksen ble også bruksfullmektig ved Skjærdalen etter sin onkel.
Min bestefar Erik Eriksen ble født på Solberg Gård, Tyristrand 9. juni 1869. Bestefar kom til Hønefoss i like før årskiftet 1900 etter endt lærertid i Tyskland og Frankrike. Han var da børsemaker og verksmester. Han startet Hønefoss Verktøifabrik og var også med å planla Hønefoss tekninske lærerskole i 1907.
Bestefar døde 17. februar 1957.
Familen har hatt en tett tilknytning i alle disse årene, både gjennom bestemor og bestefars levende engasjement i kirkekoret og misjonen. Min far og hans brødre er døpt i kirken og mange av mine søskenbarn.
Selv er jeg døpt, konfirmert og viet her - likeledes mine søsken. Alle mine 4 besteforeldre ligger begravet her, således også min foreldre.
I mine tidlige barneår satt jeg forventningsfull med søndagsskolekortet mitt og fikk røde og gull stjerner, senere ble det konfinrmasjon med en kjekke nye presten, Alf Heier. Vi var hans første kull etter hans endte presteutdannelse. Tror nok endel av oss jentene ble lydige tilhører til denne krølltoppen av en prest. Ikke helt sikker på om vi fikk med oss det han sa...
Som nesten nabo til kirken og med en aktiv fantasi på både meg og min bestevenninne laget vi nok mange skumle spøkelseshistorerier fra kirkegården.
Kirkegården består men ikke kirken, og min fantasi er nok blitt noe slipt gjennom årene men minnene er mange, og mange turer vil fortsatt lede meg ned til kirkegården når gravene skal stelles.

Dette bildet foto: Frank Tverran
Mange tanker og minner vil nok følge meg på min vandring mellom gravstøttene,
og en ny kirke vil reise seg for kommende slekter.