Else Maries hus

Orientalske reker

2012-01-28T21:18:00.002+01:00

Dette er en oppskrift jeg har hatt i boken min i mange år. Tok den fram igjen idag og "mekka" litt på den.
Den opprinnelige oppskriften er lagd med vanlige reker som legges i sausen til slutt. Denne gangen valgte jeg tigerreker og stekte de for seg selv, og la de oppå retten etterpå. Her kan man selvsagt gjøre det som passer og hva man ønsker. Sausen kan brukes til kylling og andre råvarer hvis man erstatter fiskebuljongen (fond på flaske) med kalv eller kylling. Jeg brukte kalv idag da det var det jeg hadde i skapet.

1 grønn og 1 rød paprika kuttes i biter
1 purre kuttes i tynne ringer
1 fedd hvitløk (eller flere etter smak)
Litt reven ingefærrot
Dette surret jeg i litt olje (og en klatt meierismør) sammen med krydder
2 ts karri
1/2 ts timian
1/2 ts estragon
Fiskebuljong/kalv eller kylling, vær forsiktig med mengden og bruk helst de som er på fondflasker
Hvis man bruker frisk krydder taes det i senere. Jeg brukte tørket.
4 tomater, jeg brukte en liten boks (1/2 boks) av normalboks
2 dl hvitvin
3 dl fløte
Etter en titt i kjøleskapet fant jeg noen sukkererter og er vårløk så jeg kuttet opp de og puttet de oppi gryta også.
La det stå å surre en liten stund og smak til med salt og pepper. Jeg smakte til med litt tabasco og eller litt kurripaste/chilipaste. Her kommer det ann på hvor sterk man ønsker retten.
1 kg reker renses og varmes i sausen, pass på så de ikke blir seige.
Jeg kjøpte tigerreker som jeg stekte i litt olivenolje (he he og en klatt meierismør) tilsatt litt sitron og chilipasta.
Serveres med ris og kanskje en god salat.
Bør prøves.

Ringerike rundt høst 2011

2011-12-18T12:46:00.000+01:00

Hei. (Hvis du klikker på et av bildene vil du få opp et slideshow som viser bildene i et større format)

Nå er det evigheter siden jeg var inne her så nå var det på tide å oppdatere bloggen. Har gått igjennom bildebunken min og fant noen jeg har lyst til å dele med dere. Dette er kun naturbilder.
Vil komme tilbake til andre bilder senere.

Vi har to flotte parker her i byen. En liten tur i søndre bypark ga meg bl.a. disse to bilder fra parkdammen. Det var høst og trærene hadde begynt å kaste bladene sine.

Et yndet fotosted utenfor byen er Røsholmstranda som ligger i Tyrifjorden. Tyrifjorden er norges 5. største fjord og har mange idylliske steder.
Her er det et flott lys som jeg prøvde å fange med kamerealinsen.

Hønefoss by besto i gamledager av 2 halvøyer og en øy med elvene Begna og Randselva som møttes. I nyere tid ble det demmet opp og øya ble borte.

Randselva og Begna samler seg til Storelva som renner ut i Tyrifjorden.
Dette bildet er tatt ved Helgelandsmoen.

Over elven Begna går jernbanesporet til Bergen. Den gamle jernbanebroen er vi veldig stolte av.

I skogene utenfor byen har vi flotte områder til rekreasjon for hjerte og sinn.

Her er et par bilder fra Aklangen.

... og på Holleia finner vi Svarttjern

Dette var en liten rundtur i distriktet mitt.

En dag på Holleia

2011-10-31T09:47:00.003+01:00

Utstyrt med fotoutstyr, grillpølser og kaffe dro søster Inger og jeg på tur til en av naturperlene her på Ringerike, Holleia.

Her finnes store skogsområder med all slags vegitasjon med små og store vann. Et yndet utfartssted.

Vi fant et idyllisk sted ved Svarttjern og slo leier for dagen.

Fotomotivene sto i kø og vi fotograferete stående og....

... liggende... inntil det ble tid for litt føde...

Ikke noe smaker så godt som noe svidde pølser (som er kalde inne) og en kaffekopp når man er ute i skogen.

Kos og hygge hånd i hånd og et flott pusterom i hverdagen. Bør gjentaes.

Et barn er et lite menneske

2011-10-20T22:09:00.002+02:00

Mitt bidrag til fotokonkurransen "Øyeblikk".

Frida mitt førstefødte barnebarn er en habil svømmer og jeg var med en dag i svømmehallen. Det ble tatt mange bilder av vannakrobaten "min" og jeg falt for dette. Det viser hennes glede over det våte element. Frida er 8 år på bildet. Tillatelse til å bruke bildet har jeg fått av hennes mor.

Jeg ønsker alle lykke til.

Kantareller - skogens gull

2011-10-13T20:45:00.002+02:00

Hei på dere.
Nå er det virkelig lenge siden jeg har blogget, men nå følte jeg veldig for litt skryt og overraskelse. Som dere sikkert vet fra tidligere har jeg to lagottoer, mor Ahura og datter Mille. For de som ikke er helt orientert er det italienske vann/trøffelhunder.

Forrige dagen fikk jeg en kurv med traktkantareller av en to kjekke jenter, og lykkelig satt jeg meg ute i solen og renset dem. Hundene kom selvsagt, nyskjerrige som de er. Jeg lot de snuse og ga dem gobit. Mille var mer pågående enn moren og ville gjerne spise dem også. Ikke akkurat den hundematen jeg er villig til å fore dem med.

Jeg fikk et lite lynkurs av Heidi og Trude om hvor delikatessen finnes og hvordan jeg skulle kjenne dem igjen. Stilken er bl.a. hul på traktkantarellen, om de begynner å bli mørke, mot sort spiller ingen rolle da de blir sorte i tørket tilstand.
Jeg var heldig og fant noen få. Stolt som en hane lot jeg hundene lukte på dem og sa søk. Tenkte vel ikke at de ville finne noen men tenkte at de fikk en fin skogtur.

Mille skar ut i full fart, søkte på overværet og plutselig stoppet hun med nesa ned og fullt søk i et område. Plutselig ser jeg at hun står å spiser og løper bort, joda flere klynger med kantareller. Dette gjentok seg flere ganger. Ahura kom etter men ikke med all verdens entusiasme.

Etter en stund reiste jeg hjem med dem og en kvart bøtte med sopp. Jeg reiste for sikker hets skyld oppom jentene i Maleriet og ba dem sjekke dem for meg. Joda, dette var riktig sopp.

Tenkte nok at dette var et engangs flaks og dro ut igjen idag. Nå med råd fra fagfolk om hvordan hundene skulle lære sittmarkering (ikke spise soppen) med en klikker og en go'bit. Så med lommen full av pølsesbiter, klikker, fotoapparat og begge hundene dro jeg ut i skogen igjen, på samme plassen som dagen før.

Nok en gang skar Mille avsted og jeg etter med dinglende fotoapparat, og soppkurv. Ahura skar etter og bakerst i kortesjen meg. Litt av et syn vil jeg.
Har alltid hørt at soppsanking foregår i et sakte tempo hvor man konsenterer seg om skogsbunnen. Jeg hadde mer enn nok med å konsentere meg hvor hundene var. Fikk stoppet dem et par ganger med sitt og pølsebit. Det gjorde at Ahura som er fullstendig go'bitorintert etter en tid skjønte at nesa måtte ned i bakken for en pølsebit.

Hun begynt faktisk også å konsenterer seg mer og mer. Hun fant faktisk noen kantareller som lå under mosen. Jeg så at hun søkte og begynte å grave med labben og der under mosen lå snadderet.

Bildet viser Ahura kantarellene som egentlig hadde gått inn i vinterdvale.

Bildene viser Milles jobbing (og spising) av skogens gull.

Her står herligheten før de ble spist av en glupsk liten lagotto (disse ble reddet og havnet i kurven).

Her er dagens fangst og uten hundene hadde det nok ikke blitt noe særlig. De sporet faktisk opp alle sammen. Kunne ha vært flere men.... ja de ligger i Milles mage.

Vel hjemme ble det rensing og klargjøring for tørking.

Fordelen med dette er matauke for vintermat og to lykkelige slitne hunder.
Jeg begir meg ikke langt ut i de dype skoger grunnet høstjakta på elg. Da jeg satt meg i bilen hørte jeg et skudd i det fjerne.
Håper det fortsatt er traktkantareller igjen når jakten er over for i år.
Noen av bildene er uklare men jeg har tatt de med for å gi et inntrykk av dagen vår.
Blir nok en tur imorgen også men da tror jeg jeg må finne et annet sted, men nå vet jeg jo hvordan skogsbunnen skal se ut der soppen gror.

Fotofredag fra Hermannstjern på Jevnaker

2011-06-24T21:24:00.000+02:00

Det er ikke alltid dagen blir slik som "planlagt". Skulle vel egentlig ha en "hjemmeryddeiannenetasjedag" da Inger søster ringte og sa at hun hadde hørt om et svanepar med 6 unger på Jevnaker.
Jeg er aldri vanskelig å avspore så turen med kamerea gikk raskt til Jevnaker.
Etter en koslig lunsj på Hadeland Glassverk bar det avsted til Hermannstjern.

Det eneste vi fant der var en sykkelturist som nøt sin lunsj ved vannkanten. Langt i det fjerne så vi svanene.
Svanene måtte vi gå i møte så vi vandret langs riksveien (bilene holdt nok ikke fartsgrensen) med fare for hårsveisen og kameraet. Vi klatert over autovernet og ned litt av en skråning for komme nærmere fotoobjektene.

Her kommer mor med flokken togende inn mot bredden, se den stolte holdningen hun har...

Staselig, det er utrolig morsomt å granske dem og se hvordan de seiler avsted

Her har mor oppdaget min ivrige søster som stadig snek seg nedover mot vannkanten, hun oppdaget ikke svanemors truende kroppspråk før jeg ga henne et lite varsel, (trodde hun skulle ha sklidd på rompa til vanns av forskrekkelse)... he he

...faren over og familien seilte stolt videre. Se den flotte kjernefamilien og foreldrenes stole holdning over sine herlige smårollinger

Her når de stranden hvor vår venn, sykkelturisten sitter (han snakker gebrokkkent norsk) og er nok helt klar over en svanes kroppspråk, se svanemor...

... etter oppfordring fra oss flyttet han seg og familien kunne atter falle tilbake sine egne sysler

"Se på meg da"... en herlig liten krabat som vil utforske den grønne gressmatten

Tror de ble vant til oss og slappet nok av endel, da vi ikke nærmet oss for mye. Må si at jeg knipset iherdig...

Ungeflokken utforsker omgivelsene, dessverre hadde sykkelturisten lagt igjen litt papir...

Det ble en flott ettermiddag og masse bilder som jeg ville dele med dere.

Dyrlegens nattmat

2011-06-11T11:31:00.001+02:00

...eller "Dyrlægens natmad" som det heter på dansk hvor retten kommer fra.
Navnet stammer fra Oskar Davidsens restaurant i København på 1920-tallet, hvor en dyrlege hver aftes bestilte dette smørbrødet. Tror kanskje orginalen var litt annerledes.

Dette er min variant av denne delikatessen, eller slik jeg husker den. Jeg stiftet bekjentskap med smørbrødet i mitt skoleår i Århus. På en nattklubb hvor endel av oss norske elevene frekventerete (hmmm relativt ofte) startet vi alltid med dette smørbrødet til en øl og en snaps. (Er det noe rart jeg liker Akevitt). Kan tenke meg at det var det dyrlegen også tok natterstid etter endte legebesøk.

Senere har jeg laget det titt og ofte, når jeg fyser på noe godt. I min tid som husmor med mann og barn lagde jeg leverposteien selv, og da ble det et slikt smørbrød mens leverposteien var nystekt.... mmmmmmmmm snadder.

Ingrediensen er:
Et stykke brød (orginalen sier et stykke dansk rugbrød) jeg bruker det jeg har i huset.
Ca 3 skiver grov leverpostei (skal ikke spares på). Gjerne lunken.
Husk på danske smørbrød dekkes hele brødskiven og litt til.
På mine små turer over grensen til vårt naboland pleier jeg å kjøpe noen himmelske posteier. De er helt topp til denne retten.
Bacon og sopp stekes, gjerne med noen småløk (kan sløyfes).
Pynt herligheten med rødbeter eller syltede agurker (litt etter hva du har i huset)

Husk her skal det ikke spares på godisene.
Værsågod og nyt herligheten med godt drikke (alt etter hvilke tid på dagen det er).

6 uker - i morgen:o)

2011-05-19T21:54:00.001+02:00

Har tatt noen bilder av gjengen. Nå har de virkelig utviklet seg til en liten "horde" når de kommer galloperende gjennom gangen og gjør et tappert forsøk på å rive ned grinden til terressen.
Heldigvis har vi hatt mye fint vær de siste dagene slik at de kan være mye ut.

Et lite møte med Mille.
Etter at den "gamle" bingen havarerte en regnfull natt, ble det laget en ny som de kanskje liker enda bedre. Her har de bakkekontakt samt at de kan ta en liten hvil under hagebordet mitt.

Ahura følger godt med fra yttersiden av bingen

Briza trives med litt valpekos

Noe bedre enn å slappe av i pelsen til mor

Dette var et lite utvalg bilder tatt de to siste dagene.

5 uker og veldig fotogene:o)

2011-05-15T20:42:00.000+02:00

Hei.
Her kommer gjengen i rekkefølge etter fødsel og hvor de kommer til å reise om 3 uker.

Tispe 1 reiser til Oslo

Tispe 2 reiser til Rykkinn i Bærum

Tispe 3 reiser til Strømmen utenfor Oslo

Hannhund 4 reiser til Kristiansand

Tispe 5 reiser til Gjøvik

Hannhund 6 reiser til Sandefjord

Tispe nr. 7 reiser også til Oslo

Tispe 8 reiser også til Strømmen utenfor Oslo

Leverpostei er kjempegodt:o)

Tispe 9 reiser til Vestfossen i Buskerud

Dette var gjengen. De er en herlig bukett valper som nå invaderer det meste. Etter en god hvil når maten er fortært er det ikke lenger nok med bare grinden. Stua utforskes med stor iver og entusiasme i regnværet. Håper på oppholdsvær igjen slik at de kan være ute og kose seg.

Barn og hund

2011-05-08T20:48:00.000+02:00

Idag tenkt jeg å berøre temaet barn og hund.

Barn har utrolig godt av å vokse opp med hund, de lærer bl.a ansvar og omtanke. Det er et ... m e n... som jeg kommer tilbake til.
Vi fikk vår 1. hund, en flatcoated retriever da datteren var 5 år og sønnen fortsatt hadde igjen 3 mndr til han ble født.
Jorunn fikk et ublidt møte med valpetennene, det løste hun på denne måten, langstøvlene sto på en taburett ved siden av sengen hennes. De var det første hun tok på om om morgenen, for ingenting er vel mer forlokkende for en valp enn barneføtter som løper over gulvet, det setter virkelig igang jaktinnstinktet i den søte lille rakker'n.

... her kommer mitt m e n... Å få en herlig liten valp i huset setter krav til oss som foreldre. Vi ønsker oss en voksen, rolig og fin familiehund. For å få det må valpen få nok ro og hvile. En valp skal aldri vekkes når den sover, så når "alle ungene" i naboskapet kommer for å se på valpen (en valp er som trekkplaster) så skal den ikke vekkes om den ligger og hviler...

Jeg fant et par småting angående dette som jeg legger ved linker til "Barn og hund"
og "Viktig informasjon til foreldre"
Dette er verdifull lesning også for oss besteforeldre og andre som får valp i huset og besøk av barn. Les også boken "På talefot med hunden" av Turid Rugaas.

Det var dagens lille informasjonshjørne.

Valpene har nå vært ute på gresset, de storkoser seg. Legger ved noen bilder.

Burtrening

Mille ser såååå spennende ut

Besøk av matmor med døtre til pappa Krekling...

Godlukt

.... og til slutt, valper har 4 ben og det betyr at de kan gå selv... skal ikke bæres rundt, det liker de ikke.

4 uker i dag, og halvgått tid til levering.

2011-05-06T10:07:00.000+02:00

Tenker det er 9 stykker der ute som teller dager og uker nå. Noen av dere har alt vært her og tittet på disse små vidunderene...
I tiden framover nå utvikler de seg i rivende fart og viser mer og mer sine egene personligheter. Det er en spennende tid. Håper på masse fint vær slik at de kan utforske hagen. I går var de ute på terrassen for første gang og her kommer noen bilder fra den turen.

Vi går nå inn i en herlig tid og valpene skal leveres første helgen i juni, kan det være bedre, en flott sommer til å utforske nytt hjem og nye omgivelser.
Jeg vil bare nevne, for ta litt malurt i begret - hoggorm - flått - sjokoladebark... disse ekle og farlige ting for våre kjære familiemedlemmer på 4 ben.

Hvis du skal legge ny bark i hagen i bed og rundt trær, sjekk at det ikke er sjokoladebark. Denne er giftig for hunder og som alle vet, de elsker å snuse og tygge på det meste. Forøvrig så skal du ikke gi hunden sjokolade som go'bit. De tåler det rett og slett ikke

Flotten sprer seg med rekordfart i Norge og her bør man ta sine forhåndsregler. Det mange forskjellige produkter men skal du bruke dråper som taes i nakken på hunden så husk at det kun er FRONTLINE du skal bruke på lagottoer. Ellers er det mange som sverger til flotthalsbånd.

Hoggorm, ja den er over alt. Det diskurteres om hoggormpillen er til noen nytte... jeg mener at den er lurt å ha i en beholder i koplet til hunden og gis ved et bitt. Bær så hunden til bilen og rett til veterninær. Husk at hunden skal bevege seg minst mulig etter bittet for da sirkulerer giften mye fortere i blodet.

Vel det var litt fra oss, denne fredagsmorgen. Tenk 4 uker idag.

God helg :o))

Fra valpebingen

2011-05-04T19:17:00.000+02:00

Tenk snart 4 uker og halvgått tid til levering... det er helt utrolig...

Vi er sultne...

Nå holder det ikke lenger med melk fra mor. Fra idag skal de få 4 måltider. Det er valpefôret som blir oppblødt litt mer som en litt tykk velling. Bare tennene er på plass vil det nok bli litt fastere.
Legger inn noe bilder fra disse herlige måltidene.

Bordskikken er det så som så med... men ingenting å si på apetitten:o))

Etter måltidet vasker de hverandre før mor kommer og ordner resten

Desserten er servert:-)
Når alle hadde spist og sovnet søtt, ja da var det fritid på mor og hennes to romkamerater, storesøster Ahura og niese Mille.

Neste blogg skal handle litt om alt som er fa'li...

Presentasjon av 9 herlige smårollinger

2011-04-30T21:27:00.000+02:00

Med god hjelp av Elin som har Ahuras søster Kela fikk tatt noen bilder av "småttene". Det var også deres første møte fast føde, a'la karbonade med eggeplomme...
9 små porsjoner ble omhyggelig tilberedt.

1 tispe og eneste hjemmefødte:

Tispe 2 kom i setefødsel:

Tispe 3

...så kom den første gutten

nok ei lita jente og valp nr. 5

valp nr 6 da kom 2. gutten

Tispe nr 7

Tispe 8

... og til slutt overraskelsen, jeg visste at det var 8 men ikke 9

Dina, Brizas matmor var med på fødselen og min søster Inger var jordmor, hun tok imot alle bortsett fra nr 2 og 3, de tok jeg imot.
Nå gjennstår bare å bli kjent med disse herlig skapningene, finne deres personligheter. De utvikler seg raskt fra dag til dag.
Alle valpene er solgt og i tiden som kommer vil de komme hit og hilse på oss alle her.

3 uker gamle - imorgen:-)

2011-04-28T21:57:00.000+02:00

Ja, nå skjer det i rivende fart, idag har valpene hatt en liten "generalprøve" ned i stua, valpekassa begynner å bli liten for en slik gjeng... de har kost seg...

Kanksje har vel Briza kost seg mest, hun har vært rolig og har hatt tilhold i valpebingen hele tiden, med unntak av et par turer ut.
Her tester hun ut den trangest plassen i hele bingen, det er i kassa som brukes til å entre valpebingen... De flyttet seg fort til et mer egnet område.

Det var spennende for meg å se hvordan Briza taklet at to tisper nå kom i nærkontakt med valpene hennes. Det har gått over all forventning bra. Ahura hadde nok veldig lyst til å overta hele jobben, hun pep og la seg på magen ved bingen, mens Mille syns nok det var litt skummelt med en gang, men når hun fikk tittet litt ble det veldig spennende med små lekekamerater.
Valpene har vært på oppdagelesferd på ustøe skritt, vært innom mor for litt påfyll og sovet rundt omkring. Her er noen bilder fra dagen

Her taler bildene for seg. Det har også blitt laget en uteplass med innlagt badebasseng hvor de kan boltre seg om en stund

Her skal det blir bra...
Imorgen blir det første dag med egen mat, det blir nok litt karbonade med eggeplomme til et måltid. De skal veies og få sin første markkur... en travel dag med andre ord.

Tirsdag 26. april

2011-04-26T21:18:00.001+02:00

Hei på dere. (Dere kan klikke på bildet så blir det større)

Jeg vet at det er mange valpkjøpere inne og ser på blobben. Hei på dere og alle andre. Det er en stund siden jeg har oppdatert nå for det har vært relativt rolig i valpekassa. Dog valpene har utviklet seg fra dag til dag. Nå har alle åpnet øynene og jeg ser at for hver tid som går så er det også stadig flere som får hørsel og følger mer og mer med.

Noen som vil påta seg å skille dem fra hverandre, jeg har aldri tidligere hatt et så ensartet kull. Jeg vet jo hvem som er hvem når jeg tar de opp og ser på tegningene dems.
Nå har de begynt å stavre seg fram i valpekassa på utstøe ben og det kan gå ganske så raskt å forflytte seg.
Jeg legger inn de bildene jeg har tatt idag uten altfor mange kommentarer.

De vil nå utvikle seg i rakettfart. Jeg har idag vært å kjøpt et partytelt til å ha over valpebingen som skal være ute i hagen. Stua vil få en ommøblering denne uken også for å gjøre plass til dem der.
Nye bilder vil bli lagt ut etterhvert som ting skjer. Skal også få litt hjelp til å ta bilde av hver enkelt til hjemmesiden min.
Alle her ønsker dere en fin uke med masse utvikling.
Husk den som står stille komme ikke videre.

2 uker

2011-04-23T10:03:00.000+02:00

Jeg sitter ute på trappa og skriver med Briza ved siden av meg mens de to andre har lagt seg ute på bakken. Mille som vanlig med en kvist i munnen, hun må alltid tygge eller bære på noe.
Valpene har fått morgenstellet sitt av meg, med rent underlag, og melk fra Briza. Før kunne de ligge og dorme når hun entret kassa, nå er det vill krigsdans med en gang de kjenner lukta av mammaen sin.

Den "lille" jenta:-))

Igår var de 2 uker gamle, jammen hvor fort tiden går... De beveger seg raskere i valpekassa, øynene har fått smale sprekker og vekta øker.
Jeg knipset disse to bildene igår. Da de ikke skal utsettes for skarpt lys (gardinene er trukket for) i denne tiden hvor de åpner øynene sine derfor tok jeg bildene uten blitz, men brukte stativ. Det var et forsøk og det ble akseptabelt. De må bare ligge helt stille ellers blir bildet uklart. De neste bildene blir nå tatt når de har åpnet øynene, og da blir det også mye morsommere bilder.

Igår forberedte jeg meg på at valpene snart kan være ute, så plattingen bak huset ble behørlig vasket med god hjelp av Mille...

En vannhund fornekter seg ikke... nesten... de to andre beskuet det hele på avstand.

Det var et salig rot mens vi holdt på.
Lagottoen er jo også en apportør hvilket et av familiemedlemmene her viser til gangs...

Mors tøffel trang da absolutt en tur ut i det fine været... "noe som vil leke her"...
Dette var bare en blikk inn til oss i disse påskedagene. Livet dreier seg stort sett om hunder og valper, men det er jo kos, og nå gleder jeg meg til alle er på ett gulv her nede i 1. etg. Det blir litt enklere... Det vil bli laget valpebinger både inne og ute.
Fortsatt god påske til dere alle.

1 uke gamle

2011-04-16T10:15:00.000+02:00

Det er utrolig hvor fort tiden går, allerede 1 uke gamle. Fortsatt sover og spiser og hyler de hvis de ikke finner maten sin, eller har spist litt mye slik at det har blitt en liten kolikk. Med litt vasking av mor så gir det seg ganske fort.

Noen er selvsagt litt mer glupske enn andre, eller utsetter seg for høydeklatring for å nå fram til go'sakene.

Kan enkelte ganger være rene risikosporten, men hva gjør man ikke for noen dråper melk. I løpet av uken har de nesten doblet fødselsvekten sin og har blitt skikkelig runde og gode. De utvikler seg med andre ord etter boka.

Etter et strabsiøst måltid er det ro og harmoni igjen.

Neste uke vil det ikke bli noe særlig fotografering av dem for da begynner de å åpne øynene sine og skal ikke utstettes for skarpt lys.
Når kassa skal vaskes og skiftes på legger jeg dem over i balje og de fraktes inn i naborommet slik at jeg får luftet ut (og det trengs...tro du met)

Briza sjekker ut at alt er iorden. Ingenting overlates til tilfeldighetene her nei. Kun det beste er godt nok for småttene.

Dette var en liten hilse fra valpkassa og ønske om en fin helg:o)

3 dager gamle "krøllebøller"

2011-04-12T11:53:00.003+02:00

Hei.
Jeg sitter her og nyter synet av en fullstendig harmonisk familie i valpekassa, mor med 9 små brune nøster.

Det er til å bli bløt om hjertet, og gir meg en liten "godtåre" i øyekroken.
Tankene min går da 3 uker fram i tiden når denne bunten av en valpeflokk slippes løs i valpebingen som skal settes opp i stua. Da blir nok denne roen forvandlet til noe helt annet... jeg kan lukke øynene og se livet mitt de neste ukene helt klart for meg. 9 viltre små inne i bingen, en omtenksom mor som spretter inn og ut av bingen for mate, rydde og ordne opp i små intermessoer. En tispe Ahura på 5 år som gjerne skulle hjelpe litt til, hun vet jo av erfaring at dette kan være litt "jobbigt". Så til slutt lille Mille på 9 mndr.... "jiiiiiiiippppppppppppiiiiiiii, enderlig noen lekekamerater her i huset". (Godt jeg ikke har en mann, han hadde vel blitt sprø, såsant han ikke lider av hundegalskap som meg). Ja, ja "den tid den sorg" får ta det som dukker opp etterhvert, det blir jo mye gøy også.

Jeg sitter også med en valpekjøperliste i fanget, det er flere kjøpere enn jeg har valper til, til tross for et stort kull. Nå vet jeg jo av erfaring at en slik liste endrer seg endel underveis, da noen står på flere lister, andre har fått en endret familisituasjon, eller av andre grunner.
Lagottoen er rase som er oppadgående og har blitt veldig populære. Dette mener jeg setter stort krav til meg oppdretter, om å finne riktig kjøper til riktig valp slik at jeg slik at jeg slipper og finne den igjen under Finn.no for omplassering i en aldre av 8-9 måneder.

For ikke å trampe noen på føttene nå så sier jeg med en gang at dette er MIN mening, andre får snakke for seg selv. I headingen her kaller jeg lagottoen for "krøllebøller" (et uttrykk jeg har adopteret fra en annen oppdretter), med et kjærlig fortegn, men dog med et snev av sannhet. Alle er selvsagt ikke like da det er like stor forskjell i en valpeflokk som det er i en søskenflokk. Min Ahura f.eks har alltid vært en rolig og avbalansert valp og unghund.
Slik jeg ser på lagottoen er at den er en aktiv (og flott) brukshund. Den er fra gammelt av en apporterende vannhund som hentet i fugl i sumpene i Romagnadistriktet i Italia. Da sumpene ble drenert på grunn av malariaflua, mistet de sine opprinnelige arbeidsoppgaver. Det ble oppdaget at de hadde en helt utrolig luktesans og de ble derfor omskolert til trøffelhunder, se historikken.

Dette har utviklet rasen til å bli utholdende, det er kupert terreng der hvor trøflene finnes og de ligger ca 10 cm under jordoverflaten. De kan også være noe egenrådige når de er satt til å løse en oppgave, dette kan i det daglige for en familie være både posetivt og negativt. De gir seg ikke før de har funnet gjenstanden, hmm blomsterløken i bedet eller ballen ute i skogen.
På en annen side så er lagottoen en våken hund som lærer fort også unoter, den elsker å følge med, putter snuta bort i det meste, og er en flott kamereat på tur i skog og mark, sommer som vinter.
Ønsker du å jobbe med lydighet, spor og agility, ja så er rasen midt i blinken.

Som valp og unghund kan de fort aktivisere seg selv hvis livet blir for kjedelig. Min Pia lagde agiliytløype inne i stua. Det var full fart opp i stol, derfra fra 3-seter'n til 2 seter'n opp i lufta og tok med litt av eføyen som hang i vinduet, før hun raste rundt spisestueborden og så en ny runde. Det var veldig lite eføy igjen etter en stund.
Ja ja, det var gode herlig Pia, en fantastisk hund men akk så aktiv i sine unge år, men glad i folk og fe, man kunne ikke annet enn å elske henne høyt og innerlig.... og nå har jeg barnebarnet Mille, som jeg har plukket ut av blomsterbedet 5 ganger på kort tid. Hun har da uttrykket, "mener du virkelig at jeg ikke kan grave her, det er jo så gøy nå når snøen er borte..."
Hun kjeder seg litt nå som min oppmerksomhet er litt mer på valperommet i 2. etg og finner på noen småting for seg selv.

Blikket hennes er dog nydelig når hun legger hodet på skakke og sier neiiiiiii men hva daaaa??? o.s.v.
Håper ikke jeg har skremt noen nå, vil bare si at det er viktig for valpekjøpere å finne den rasen som passer sin familie, og for meg som oppdretter og opplyse om rasen, da får alle en flott hverdag framover.
Mor Briza og pappa Krekling er 2 herlige representanter for rasen, de er rolige og fine, men noen av valpene kan jo ligne på mormor... he he

Fra valpekassa

2011-04-10T19:35:00.001+02:00

Det er helt utrolig hvor fort disse små "krekene" kommer seg rundt i valpekassa... hvis de ikke spiser og sover da. Ikke ser de og ikke hører de men instiktene er der. Den minste tispa rundet snuta til mor med kjempefart idag og forsvant under den ene labben hennes. Gøy å se på. Fikk dessverre ikke tatt bildet av den ville farten hennes.
Briza bor i kassa og vil kun ut for å gjøre sitt fornødene. Maten fortæres i suiten,

Hun selv skal mate 9 små mager så hun har fri tilgang til alt hun vil ha. Morsfølelsen hennes vokser fra dag til dag. Hun vasker, steller og slapper av mellom måltidene som stort sett er hele tiden, en av dem er visst stadig sulten.

De 4 minste får av og til lov å ha mor helt for seg selv slik at de slipper unna kampen om de beste pattene. Etterpå går de 5 andre tilbords.

Et bilde av bror og søster som nyter en liten sup... til en forandring. Idag er de veid og vekten øker som den skal. Det er ellers ikke så mye som skjer inne på rommet her, og det skal det jo heller ikke. Bare ro og fordraglighet for mor og de små.
Obs, alle bildene kan klikkes på slik at du får dem i stor størrelser.

2+7=9... valper født 9. april

2011-04-09T17:39:00.000+02:00

Ja, så var ventetiden over... og puff så var Briza slank igjen. 9 flotte valper derav 7 tisper og 2 hannhunder, mer perfekt kan det jo ikke være. Bildet under er førstefødte datter

Alle er brune så den godeste Krekling må ha sterke gener som har overkjørt alle de fargene som ligger på Brizas gener. Alle har hvitt bless i brystet av forskjellige størrelser, samt hvite sokker disse også av forskjellige størrelser. Her er de alle bare noen timer gamle. Egentlig ikke mye og se på et slikt bilde men

hvis du spør meg er de selvsagt verdens vakreste, og det mener Briza også. Tante Ahura og søskenbarnet Mille syns kanskje de er mer til bryderi, men har akseptert dem stilletiende. Mille syns jo det er kjempegøy med Briza, men disse valpene setter nok litt begrensninger i bevegeslsesmønsteret for en stund.
Valperommet er selvsagt hermetisk lukket i 3 uker, det er bare de aller nærmeste som slipper inn der. Mor og barn skal ha ro og tid til å bli kjent med hverandre. De nærmeste er ikke inkludert de på 4 ben. De bor på "gangen" for tiden.

Fødselen ble litt mer dramatisk enn jeg likte. 1. valpen "poppet" ut som bare det. Så tok det faktisk nesten 3 timer og veene ble borte. Jeg ringte til Stein veterinær og spurte han, vi ble enige om å komme ned til Dyrehospitalet. Det ble det tatt røntgenbilde og neste valp lå i sete slik at det lå 2 skaller mot hverandre. Det ble vurdert keisersnitt da de ikke kunne drives ut med V-sprøyte (tror det heter det) Det er en væske som setter igang veene igjen og driver valpene ut.
Mens dette ble diskutert kom den 2. valpene av seg selv og 15 minutter etterpå kom den 3. Det var nok reisen som hadde satt fart på frøkna. Etter det gikk det raskt og valpene kom på løpende bånd.
Ved 3-tiden på natten kunne vi pakke ned valpene og reise hjem med dem alle. Det løste seg fint og vi slapp keisersnitt.
Briza fødte veldig lett, de kom på 3 pressveen de fleste av dem.
De som var med på fødselen var søsteren min Inger som jordmor, Dina fôrverten til Briza og jeg var assistenter og selvsagt Stein med et våkent øye på avstand med sin assistent. De kom hvis vi trang hjelp.
Vi takker for lånet av fødestuen og hjelpen:-))
Det er ikke så mange bildene enda, men jeg lover flere senere.

Briza, mor sjøl.

2011-04-07T22:15:00.000+02:00

Hei, dette er mor Briza og det er matfar Morten som har tatt endel av bildene. Briza (NUCH Riccioline Briza Viola Di Brigante) ble født i juni 2007. I kullet var det 8 valper derav 6 tisper og 2 hanner. Av de 8 ble 7 rønget fri, den 8. ble dessverre aldri røntget, men det er allikevel en veldig bra resultat på kullet. Briza flyttet til Oslo til Dina, Morten og døtrene Iselin og Lea. Hun er der på en fôravtale slik at de eier 50% og jeg (oppdretteren) 50%.

Briza er ei rolig og fin tispe med et ualminnelig flott kroppspråk. Hun er sosial og syns turer med kameraten Alf eller broren Buffo er helt topp.
På hytta ved Steinsfjorden er hun i sitt ess, som den ekte vannhunden hun er.

Her sammen med mor Pia og halvsøster Ahura. Det siste bildet som ble tatt av Pia ble tatt av Morten her på hytta.

Det blir fødsel i løpet av få dager men hun er i god form men blir selvsagt fort sliten med denne tunge kroppen. Legger ved bildene Morten har tatt av henne de siste dagene.
Jeg syns de er helt herlige

I 2010 ble hun Norsk Champion. Det var gøy. Egentlig er Briza selv helt uinteressert i den tittelen bare hun får være sammen med familien og vennene sine.

Her sammen med kameraten Jeppe som ble BIR. Bildet er tatt i Drammen.
Nå er det bare å vente og gjøre de siste dagene før fødselen så behagelig som mulig. Hun har slått seg godt til ro her sammen med søster Ahura og niesen Mille, sistnevnte syns det er helt topp å ha fått henne på besøk selv om hun ikke orker å leke.

Briza som valp

Mens vi venter....

Litt om pappaslekten

2011-04-07T10:39:00.001+02:00

Mens vi venter på valpenes ankomst tenkte jeg å skrive litt om pappaslekten.

Bestefar "Pablo" (Imperie's Pablo Picasso), er en utrolig koselig og flott hannhund som bor hos Solveig i Trollhättan i Sverige. Han er svensk champion. Jeg var så heldig å bli kjent med han på en tur til Sverige ifjor og falt fullstendig for denne sjarmøren. Han kommer fra kennel Imperies i Sverige.

Bestemor "Zera" (N S UCH NORDV-06 NV-09 Yllegårdens Com-Zan Zanzera) er også av svensk oppdrett, men flyttet til Mette Torheim Riccia kennel i Norfjordeid som valp, og her vokste hun opp til å bli ei stødig og flott tispe.

Her hos Mette ble "Krekling" (Riccias Felice Fratellino) født en novemberdag i 2007, et kull på 4 valper 3 gutter og ei jente. Dette har blitt et utrolig flott kull. Hvis du ønsker å lese mer om dem gå inn på Riccias hjemmeside og se under F-kullet.

Krekling har A-hofter, A-albuer og er øyelyst uten anmerkninger. Han er en staut kar som bor hos Lise i Oslo. Jeg syns han var en flott match til Briza og har de egenskaper jeg var på jakt etter.

Dette var noen bilder av den vordende pappa, og jeg vet det sitter en stolt matmor i Oslo og venter på de små "barnebarna".
Neste valpeblogg blir en presentasjon av mamma Briza

Litt tilbakeblikk før valpene kommer, hils på bestemor Pia

2011-04-05T16:18:00.006+02:00

Her i huset er vi i ventemodus for tiden, tiden går fort til Briza kommer flyttende, om et par dager til så er hun her. Valperommet står på det meste ferdig, bare litt småting igjen.
Fikk lyst til å fortelle litt om valpenes besteforeldre og pappa. Det blir alltid mye fokusering på mor og barn som naturlig er, men min erfaring har vist at ofte finner vi særtrekk fra fra generasjonene foran, som på oss mennesker. Det er så klart jeg kjenner jo mine best og dette kullet blir 3. generasjon her i huset.

Bestemor Pia (Nittinis Pia Smilla Vanilla) kom hit en mars dag i 2003.
Som en liten virvelvind inntok hun huset her og alle falt for denne lille hvite våkne jenta.

Endel av disse bildene er dessverre dårlige for jeg hadde ikke vett på å lagre orginaler den gangen, men de får gjøre nytten for seg.

Pia var ei robust og artig jente som tilpasset seg sitt nye liv med en gang. Hun viste også tidlig at alt som var fartfyllt var helt topp. Det ble valpekurs og sporkurs, lydighet var kjedelig syns denne fartsbomba. Da hun var gammel nok til agilitykurs var hun helt med... bortsett fra at det var så gøy å hilse på alle rundt omkring når man først var løs... ikke alltid like populært blant de andre...

Spor derimot, da var hun i sitt ess, i hele tatt turer på skauen var det beste hun visste. Hun jobbet som en helt for å finne sluttpunktet. Bildet her er fra et kurs hos Terje Østli på Elverum.

I utstillingsringen gjorde hun det godt og hun ble Norsk utstillingschampion NUCH da hun var 2 år og 1 mnd.
Pia var ei utrolig sosial jente og stortrivdes sammen med hundevennene sine. Her sammen med gromgutten Durc.

I 2006 fikk hun sitt første valpekull, hvor av Ahura ble her hos oss,

I 2007 ble det en tur til Sverige hvor hun traff Magic Storm Brigante Di Florence.

9 uker senere ble Briza og hennes 7 søsken født. Pia hadde også et kull til, C-kullet i 2008.

Pia døde brått fra oss en sommerdag i 2009, bare 7 år gammel. Det var et sjokk som det tok lang tid å kommer over. Nå gleder jeg meg over de flotte valpene hun har etterlatt seg, og etterhvert kommer barnebarna hennes også. Mille (Emile), Ahuras datter bor her og holder oss i aktivitet:o)

RIP

En disig formiddag i Asbjørensen og Moes rike.

2011-04-03T21:30:00.002+02:00

Krokskogen;

der veien gikk i gamle dager fra Ringerike til Oslo.

Med en søndagstur på disse stier, på en tåkefyldt dag kan man godt forstå hvordan folkeeventyrerne ble skapt om troll og tusser. Dette var riket til Asbjørnsen og Moe.

Egentlig var vi på jakt etter våren, Inger søster og jeg da vi la ut på fotorunde denne dagen. Vi satset på strålende sol og hestehov under furuleggen. Vi så hverken sol etter hestehov men litt fikk vi da festet til kameralinsen.

Inne i skogen møtte vi denne mannen og dette verset.

Dette er spennende trakter å ferdes i selv om området var relativt begrenset idag, uten ski og på råtten snø. Det blir nok flere turer til disse trakter senere, kanskje blir vi så heldige at vi ser Tyrifjorden også. Idag lå fjorden innhyllet i tåke.

Det er som å trå inn i en annen tid, selv om jeg vet at de fleste husene er av nyere dato og tilhører Kleivstua, men noe er preget av tidens tann...
Kleivstua ble grunnlagt i 1780 og var en viktig plass for reisende med hest og lass, etterat de hadde kommet seg opp den bratte kleiva og før de la veien videre innover til hovedstaden.

Eierne har vært flinke til danne et miljø og bakt det hele til en helhet. Idag var det selvsagt mer tydelig da det var denne litt mystiske stemningen og det var lett å få fantasien få vinger.

Veien til inn til "Kongens utsikt" og Sollihøgda var i dag belagt med is, selv med brodder under skoene følte jeg ingen trang til å forsere denne bekken.

På rusleturen tilbake til bilen lot jeg kameraet fange disse bildene:

Med nytt kamera må jeg si det var en fryd å bare knipse .

Duggen klamerer seg til grener og skjegg, naturen kjemper mellom vinter og vår som dråpene til grenene.

Dette er veien videre til Lommedalen, med en flott sykkelsti over skauen.
På veien hjem stoppet jeg ved Steinsfjorden og tok disse bildene, fjorden lå der isbelagt og bare venter på vårens inntok med liv og røre, båter og glade folk.

Dette har vært en liten fotoreise rundt i distriktet mitt.

Vårtegn med bismak

2011-03-19T19:33:00.001+01:00

Ut på tur, aldri sur er det noe som heter. Sola skinte fra klar himmel og jeg hørte fuglesang i det fjerne (tror jeg da) kanksje det kom innenfra.
Jeg var i fotohumør og hundetreningshumør, i det hele innstilt på en kjempedag ute. Planene var helt klare, lufting av hundene, med kamera. Jeg skulle kose og ta bilder mens hundene svinset rundt omkring. Jeg så det hele for mitt indre øye. Så trening og litt handling på turen gikk hjemover.

Turen gikk ut Helgelandsmoen, en nedlagt kaserne hvor det etterhånden har blitt næringpark. Her holder Hønefoss Hundeklubb til i naturfine områder.

Klubben disponerer to områder, kalt sommerbanen og vinterbanen. Jeg stoppet ved sommerbanen, der er det en oppkjørt vei, hvor det er fint å lufte hunder, for som tenkt etterpå trener vi på vinterbanen når de har fått ut den værste gruffen.

Tydelig at det våres for Mille fant ting som dukket opp fra snøen...

Ikke allting er like vakkert, på denne tiden finner vi fjorårets etterlatenskaper, og gamle planter...

Plutselig ser jeg at Mille danser krigsdans, hiver seg ned på bakken og prøver å gni seg så godt hun kan. Jeg raser bort til henne for å se hva dette var, og der... jo borrer. Hun hadde hauger av dem rundt halsen i øret og skjegget sitt. Stakkar hun visste jo ikke hvordan hun skulle få bort elendigheten.
Inn i bilen med hunder og kamerea. Trening og handling fikk bli en annen dag.

Det bar opp på stellebordet med vovsen, og remediene ble funnet fram. Kam, karde og det helt uuværlige i denne situasjon, p o t e t m e l.

Etter en halv times tid med en hund som lå musestille, var elendigheten ute av pelsen og Mille kunne atter komme seg ned på gulvet og utfolde seg med sin vante energi.

Med slik en mengde potetmel i hodet bar det rett i dusjen. Tror ikke Mille syns dette var drømmedagen hennes der hun lå våt bort i en krok til tørk.

Dette vårtegnet kunne vi godt vært foruten, men heldigvis var hjelpen nær... inne i kjøkkenskapet.

Knekkebrød - sundt og godt :o)

2011-01-26T19:55:00.000+01:00

Hjemmebakte knekkebrød har utviklet seg til å bli en mote, en sunn mote, en god mote.
Det er virkelig verdt et forsøk og det tar ikke lang tid å lage dem, det er utrolig raskt og lettvint.

Det er også en fin gave. Jeg ga denne porsjonen til min datter, kjøp en fin boks og bak en porsjon og du har en fin gave til "den som har alt" eller den du vil gi en liten oppmerksomhet.
Her er oppskriften min som jeg har fått av en bekjent.

Finn fram en bolle og putt opp i:
3,5 dl sammalt rug (jeg bruker fint, men vil du ha de grøvere kan du bruke grovt)
3,5 dl havregryn lettkokte (deler av den kan byttes ut med kruskakli)
2,5 dl sesamfrø
1 dl linfrø
2 dl valnøtter, knuste
2 dl solsikkefrø
1 ts salt
Bland det tørre sammen, her trengs ingen miksmaster bare en god gammel sleiv
7 dl vann
1 ts honning (eller brunt sukker hvis du foretrekker det)

Alt blandes, bres utover på stekepapir med en slikkepott på stekeplater. Hvis den er litt løs la det stå å svelle litt.
Del opp passende stykker med en pizzaskjærer.
Stekes på 160 grader i 1 time og 10 min. på varmluft. En plate helt øverst og en nederst. Etter halvgått steketid skift på plassen slik at de får lik stek.
Hvis de har "grodd sammen" ta pizzaskjæreren og del de en gang til
Deles og tørkes på rist
Tips!
For å få litt variasjon kan du bytte ut med gresskarkjerne, valmuefrø, soltørkede tomater eller krydder. Det er bare fantasien som setter grenser.

Sett igang, dette er gøy, og de er faktisk mer mettende enn de du kjøper i butikken.

My winter wonderland

2011-01-18T23:01:00.003+01:00

Ringerikslandskapet innhyllet i et hvitt - snø og skodde.
Jeg har fartet rundt i distriktet med kameraet nå i januar og

her er noen av bildene jeg har tatt.

Eggemoen er et hyppig besøkt sted da det er her jeg stort sett lufter hundene mine.

Et annet hyppig sted er Helgelandsmoen hvor Hønefoss Hundeklubb holder til.

Lyst på en svømmetur?

Som du ser av bildene har landskapet vært pakket inn i skodde i januar,
det gir en spesiell atmosfære.

Men så dukker sola opp og landskapet blir så vakkert. Disse 3 bildene er fra Røsholmstranda

"Riddergaarden bygget anno domini 1732" ligger midt i byen på nordre side av fossen.

Et spennende sted og se bilder gjennom kameralinsen er den gamle jernbanebroen ved Hengsle, jeg var der en tur i dag og tok disse to bildene, dvs jeg tok et til men det ble endel av fotooppgaven min og levert inn der. Kommer kanksje hit en annen gang.

Dette er faktisk tatt på Pettersøya.

Disse siste bildene ble tatt på våren 2010 men jeg syns de passer godt som en avslutning da de gir meg en følelse av tiden som kommer... V Å R E N.

Kilemoen i snøsmelting

Begna brøyter seg vei gjennom isflakene

Er det noe som er skjønnere enn den første hestehoven som dukker opp.

På tallerken

2011-01-09T19:43:00.003+01:00

Januar - smalhansens måned:

I følge all reklame og de fleste matprogram du ser på, eller åpner en avis, i denne måneden så er den røde tråden sunnhet og slanking. Denne helgen fant jeg ut at jeg skulle følge opp den tråden, dvs uten mine fløtegratinerte poteter da, det er jo helg...???
Langt nedi fryseren lå det en svin indrefilet kjøpt i harryland og ba pent om å bli spist før det ble "frysesmak" på den.
Den ble nennsomt plukket ut av fryseren og puttet inn i kjøleskapet på fredag, må tines sakte i kjøleskap sier alle superkokker som jeg elsker å se på... på TV'n.
Lørdag åpnet jeg kjøleskapdøren og sa til'n "hva skal vi gjøre med deg da?"
Marineres ble tingen og kveldens meny ble:

MARINERT SVINEFILET MED FLØTEGRATINERTE POTETER

OG OVNSBAKTE GRØNNSAKER

Sundt og godt!
Fileten ble marinert i blanding av rødvin, sitron, olivenolje, soyasaus, sukker, hvitløk, ingerfær og 1 ts sesamfrø som fikk en rundgang i morter'n.
Opp i en plastpose med alt sammen og så kunne det kose seg på kjøkkenbenken resten av dagen.

Det neste var bakte grønnsaker, denne pannen har jeg laget noen ganger tidligere så handlelista var grei:
rødbeter, gulrøtter, sellerirot, persillerot, purreløk, fenikkel og diverse andre løker, gul, rød og hvitløk (kan sløyfes), en paprika og en liten squash. Det ble en rask tur ned til "Krone" butikken for da var jeg sikker på å få kjøpt rødbeter.
Her kan man selvsagt bruke det man har i skapet eller det man liker best.
Grønnsakene ble renset og kuttet og oppi panna, på kjøkkenbenken min lå den noen små tomater som var litt skrukkete, de havnet oppi panna og sammen med dem godt med olivenolje og en liten dæsj brunt sukker, honning, sitron og balamico. Dette "masseres" godt inn i grønnsakene, du blir herlig klinete på fingerene (rene selvsagt) for alle kokker sier at man skal kose seg med maten.
Formen bli da seende slik ut:

Pannen ble pakket godt inn i tinnfolie og inn i ovnen med den en times tid, rødbetene er noen gjennstridige så trenger litt lang tid hvis bitene er for store. Her er det også fint å putte oppi poteter, så er alt klart til middagen. Jeg skulle imidlertid fryse restene i posjonspakker for senere bruk og da egner ikke poteter seg.
Etter stekingen ser pannen slik ut:

Det blir ganske rødt og det kan vi takke rødbetene for. Bakte rødbeter smaker himmelsk godt og vi bruker alt for lite av denne vitaminbomben av en grønnsak.

Fileten ble brunet i panna og helstekt i etterpå, saus laget jeg av rester fra marinaden, stekesjyen og en fløteskvett smakt til med litt dionsennep og en teskje ripsgele.
Til dette lagde jeg gratineret poteter, men har kan man velge noe med litt mindre kalorierer hvis man er på den slanke linjen.
Med svinefile, mager og fin, og de grønnsakene kan man spise med god samvittighet og gasse i seg herligheten uten nevneverdig dårlig samvittighet.
Den lille langpanna ble nok til ca 4-5 porsjoner (7 for meg) spiste av den lørdag og søndag og frøs ned 5 porsjoner som jeg kan ta opp senere.

Velbekomme!

Godt Nytt År

2011-01-08T10:47:00.004+01:00

Hei på dere.
Nytt år med ny utforming av bloggen.
Håper dere liker denne og at bilder og tekst kommer litt bedre fram

Vil bare sende en liten nyttårshilsen og det gjør jeg med et lite
sitat fra Ole Brumm:

En vennlig labb gjør godt.

Nøff gikk forsiktig nærmere Brumm.

"Brumm!" hvisket han.

"Ja, Nøff?"

"Ingenting" sa Nøff og tok labben hans

"Jeg ville bare være sikker på at du var her"

I går var jeg ute med kameraet og knipset noen bilder, det er vel ikke akkurat blinkskudd men viser vinteren slik den er nå. Snø, tåke, sol, kulde om hverandre.
I går var det minus 5 og overskyet.

La oss ta "labbene" til hverandre og gjøre det beste ut av året som kommer.

Ahura, Mille og jeg ønsker
velkommen 2011

Takk for det gamle 2010

2010-12-27T21:02:00.002+01:00

Det har blitt tynt med stoff i "spalten" min den siste tiden.
Av og til går det liksom i "stå", og man føler på en måte at man blir "spist opp" av hverdagen. Jeg som er pensjonist skulle jo ha mer enn nok av tid, det er vel bare å ta seg sammen og gå litt saktere, nyte øyeblikkene og senke skuldrene. Kanskje det skal være en ting å ha "bak øret" nå som et nytt år står for døren.
Nå er ikke jeg den som setter meg mål med nyttårsforsetter, men en liten stemme som kan viske noe velvalgte ord en gang i mellom er kanksje ikke dumt å lytte til.
Jeg har nå lyst til å få ned litt noen og bilder, og har derfor tittet gjennom bilder som er tatt i 2010. Jeg bringer her noen av dem...

Dette året har jeg fulgt et blogg fotokurs. Marianne har loset oss gjennom blendere og lukkere, hvitskala og andre finesser. Helt fra grunn av for oss som ikke har all verdens mest tekniske innsikt.
Takk Marianne for basisen du har lært meg, jeg gleder meg allerede til å forstette inn i 2011.
Det har blitt knipset inne og ute i sol og overskyet vær. Masse bilder har havnet i søplebøtta og lommeboka takker for digitalt kamerea, dette hadde blitt dyrt å fremkalle.
Her kommer noen av bilden som ikke har havnet i Fotoskolen:

Husk du kan klikke på alle bildene og få dem større

Dette er tatt av en bekk på Eggemoen ved påsketider. Jeg stablet meg fram med kamera, stativ og 2 hunder.

Så ble det en tur til Kistefoss et par månder senere, med det samme utstyret, hundene ble igjen i bilen... litt arbeidsro er greit.

Det som møter oss først er Randselva og fossen

Så er kommer alle de flotte skulpturene som er spredd utover i landskapet der. Det er utrolig fasinerende å rusle rund der.

Urnen er av Kjell Nupen

Denne av Nico Wideberg.

Så litt av hvert...

Fra hagen:

Ingen blogg uten hundebilder, portretter het oppgaven fra Marianne

Disse siste bildene er tatt nå i vinter. Det har vært et utrolig vær, kjempekaldt ned til - 20 grader, Solen har vært på besøk nesten hver dag og det gir en spesiell stemning

Dette bildet var jeg spent på. Disse 3 rådyrene sto på et jorde, jeg sveivet ned vinduet veldig rolig og fant fram kamereat, tenk de sto stille til jeg hadde knipset noen bilder.

Det siste bildet ble tatt på en av de første oppgavene jeg fikk, av til lurer man på hvordan man fikk det til...

Med dette bildet vil jeg si takk til alle dere som har besøkt bloggen min dette året, og jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt foto - male - hunde - mat - slektsår... og alt det andre man beskjeftiger seg med.

Takk for det gamle...

Vitaminbombe i høstmørket

2010-09-22T09:44:00.001+02:00

Hei på dere.
Idag fikk jeg lyst til å dele en oppskrift med dere. Fant den på internet og "stjal" den fra Niklas mat. Jeg tror ikke han har noe imot at jeg deler den videre med dere som er innom bloggen min.

TOMATSAUS

Denne sausen lages på en enkel måte med grønnsaker. Grønnskaene skal kun deles i 2 og bakes i stekovnen. Ingen rensing bortsett fra å skrape gulroten.

Ingredienser:
6 friske tomater
2 hele hvitløk
2 paprika, valgfri farge
3 løk
2 chili, hvis du vil ha en mildere saus (den ble hot) bruk litt mindre eller ta ut noen av frøene. Dette ble nok litt i overkant for de yngste i huset, men kan jo spees ut ved senere bruk.
1 gulrot kuttes i skiver
1 boks knuste tomater
olje
hvitvinseddik
salt
evt litt grønnkrydder som basilikum eller provancekrydder
Du kan godt bruke andre grønnsaker også, se hva du har i kjøleskapet og komponer din egen saus.

Grønnsakene deles som vist på bildet. Jeg så dette på tv og et godt tips var å legge et lag med tinnfolie og et lag med bakepapir under grønnsakene. Rikelig med olje over, jeg brukte olivenolje med det er en smaksak, eller hva du har i huset.
Grønnsakene bakes i stekovnen på ca 150-175 grader i 1- 1 1/2 time. Jeg likte den sakte bakingen (ca 150 gr) da syns jeg smaken blir ekstra god. En liflig lukt spredde seg utover i kjøkkenet mens den prossessen var i gang. Jam jam

Etter bakingen fjernes frø, stilker og skall. La det bli litt avkjølt. Hvitløkbitene bare "poppet" ut av skallet. På paprikaen og tomatene lot jeg skallet sitte for hele herligheten skal i en blender eller en stavmikser etterpå.
Nå kommer det snedige med bakepapiret. Du løfter det opp og heller hele smaksbomben over i en bolle eller blender.
Bland grønnskaene med en boks knuste tomater, smak til med salt og hvitvinseddik. Hvis den blir veldig tykk kan du spe med litt vann.

Simsalabim og du har masse god saus i fryseren til senere bruk. Tenk å komme hjem fra jobb eller andre aktiviteter og lage en herlig spagettigryte med denne vitaminbomben, eller pizza... eller hva du måtte ha lyst på... og ikke nok med det, men du vet hva du får i deg, her er det ingen skjulte tilsetningsstoffer.
Neste gang lager jeg dobbelt posjon da halvparten havndet i fryseren til datteren min.

Nyt høsten og masse god mat.

Fotoer fra nærmiljøet

2010-09-10T18:43:00.004+02:00

Hei.
Som dere sikkert har fått med dere har jeg hatt en "stille og rolig" valpe-hjemme-sommer" men noen turer med kameraet i nærmiljøet har det blitt og legger ut noen av bildene her.
Dagen starter stort sett med min faste frokost som består av gresk youghurt, musli og friske bær.
På denne tiden av året er man jo heldig og finner ingrediensene rett utenfor stuedøra.

Jeg dro på kamereajakt til Kistefoss: - et gammeli industristed ved Randselva, og med eget kraftverk. Kraftverket møter deg når du parkerer bilen.

På Kistefoss er det en stor skulpturpark og her et par av skulpturene:

Som vist i den forrige bloggen var jeg på Bjørke gård forrige helg med datter og 2 av barnebarna mine. Jeg knipset også disse bildene der.

Mais før og etter plukking og rensing

Andre vekster vi fant på denne fine gården

Solsikke før den springer ut.

Solsikke etterat den hadde sprunget ut

Solsikkeåkeren

De har også selvplukk av evighetsblomster

En tur innom Eggemoen og lufting av de to følgesvennene mine.

Bilder fra skogen.

Fra hagen

Dill

Markjordbær fra hagen, til stor forlystelse for barnebarna mine når de var innom en tur.

Jordbærjakt i blomsterbedet.

Dette var et lite utvalg av sommerenes fotojakt.

Sen sommer eller tidlig høst

2010-09-08T08:58:00.006+02:00

Hei.
Long time no see... Nå er det sannelig lenge siden jeg har vært her. Ahura har vært ivrig på valpebloggen sin i sommer, men nå har alle valpene reist til sine nye flotte hjem, bortsett fra Emilie, eller Mille som vi kaller henne. Mille skal bo her hos oss. Det å ha en valp igjen etter så lang tid er en uvant jobb og jeg må nok repetere noen regler for meg selv. Tålmodighet er en dyd.
Men søt er hun da...

Hils på Ricciolino Emilie Di Ah-Riggo, vår lille "Mille" eller "lille My"
som jeg kaller henne når hun raser som værst...
Jenta med futt og fart...

For tiden føler jeg meg litt rastløs, er vel overgangen fra sommer til høst og psyken som automatisk innstiller seg på et inneliv med god mat, vin, malerpensler og det som hører høsten til. Samtidig er det herlig å nyte disse flotte høstdagene vi har, sola henger lavt over åskammen og luften er sval, men allikevel med lukt av høst, med blåbær og tyttebær i skogen. Dessverre kan jeg for lite om sopp så den tør jeg ikke å plukke, kanksje et soppkurs kunne være noe å tenke på. Jeg er i skogen hver dag med hundene og vi ser hauger av denne veksten, men den får stå i fred for meg...

I helgen hadde jeg besøk av datter og barnebarna Frida og Pernille. Vi dro til Bjøke Gård som ligger like utenfor byen her. De har spesialisert seg på selvplukk av mais, bønner og blomster som bl.a. solsikker. Her er noen bilder fra turen vår.

Jentene i maisjunglen

Frida renser maisen

Slik ser den ut nyplukket.

Fangsten ble på 20 kg. Det er vanskelig å stoppe plukkingen i tide... gøy er det!

Nygrillet mais

Ellers er det mye mer på Bjørke...
Det er også mange dyr på gården til stor glede for ungene.

Høner, frittgående og i hønsegården

Det var utrolig morsomt å se hestene som spiste mais, de spiste først av alle kornene før de tok stilken. Teknikken var fasinerende.

Dagen ble avsluttet med hopping i høyet.

Noen bilder fra en utrolig flott høstdag. Jeg tok flere bilder som jeg kommer tilbake til senere. Ønsker dere alle en flott høst ute og innomhus

:o)

Valpedagbok, mandag 16. august

2010-08-16T13:37:00.003+02:00

Oppbruddets time er i gang, litt vemodig, men litt godt også. "Onga mine" begynner virkelig å bli aktive og trenger endel oppdragelse fra meg. Blir nesten litt sliten samtidig som det er kjempgøy å leke med dem i hagen, godt kondisen er i orden hos meg.

På fredag dro Effie, ikke langt, sjarmtrollet mitt skal bo her i byen "åppi skauen" ikke langt herfra, hos familien Vik. Her har fått ei storesøster, en berner sennen hund å leke med.
Hun skal også gå på valpekurs i "klubben min" så jeg regner med at vi skal se litt til hverandre.
Der skal forresten Dicco fra det forrige kullet mitt begynne å trene også. Blir rene familieklubben dette, morsomt...

Emilio, eller Emil flyttet på lørdag til Synøve og Bjørn Torkildsen i Kirkenær på Hedemarken. Synøve jobber på veterinærkontoret der, så her får Emil plassen sin til daglig under pulten hennes. Hjemme har han fått en flatcoat bror som lekekamerat.
Han skal begynne på valpekurs hos Anette Thune og vil nok fortsette med lydighet og spor.
Emil har utviklet seg til en solid og flott hannhund som ofte lå og tok et overoppsyn med "flokken sin". Han sa heller ikke neitakk til en runde med de andre, spesielt søster Effie var en god makker for han.

På søndag tok mor og tante Elin med seg gjengen og meg (som måtte ligge i bilen) på bytur. Vi skulle egentlig ha vært der tidliger med hele gjengen, men de ble ikke vaksinert tidsnok til det. Vel, her må jeg nok bare sitere fra samtalen, da jeg ble snytt for hele turen. Tante Elin med Enzio og Era, mor med Emilie og fotoapparatet.
De skravla masse i bilen etterpå og det jeg fikk med meg av den samtalen var at "dette var den modigste gjengen som hadde vært på bytur av de kullene som hadde vært der tidligere".
Først måtte de kikke seg litt rundt, og mor måtte kalle og smatte på dem de første 15-20 meter'ne, men da gikk det raskt framover.

Enzio måtte ta puddelen under oppsyn, og det var da bare gøy og hilse på han.

Litt stor men "cool".

Her var det ikkeno' hale mellom bena eller piping, de vandret i freidig flokk helt til torget (fra Nav kontoret). På torget var det hilsing på folk og hunder, først en liten terrier av et eller annet slag,
etterpå en hvit kongepuddel, dette var kjempegøy og ga tydligvis mersmak sa mor.

Enzio og Emilie er enige om at dette er en morsom tur.

Era og Emilie.

Enzio titter seg litt rundt.
Era som den sindige karen han er tar han det litt med ro.
Ser du ikke forskjell på dem? Enzio med rødt bånd og Era med blått.

Dette var litt fra turen vår til byen. Etterpå fikk alle vann (jeg trang jo ikke det som hadde ligget i bilene hele tiden....) dumt syns nå jeg da.
Mor og tante Elin tok seg en stor is i kiosken (jeg fikk slutten av mors is) det gjorde opp litt for turen jeg ble snytt for.

Nå nærmer det seg nok slutten på mine valpedagbøker. Hverdagen nærmer seg og jeg skal på lydighet klasse II kurs. Må si jeg gleder meg til litt uteliv igjen. Emilie blir jo igjen her og skal vel også lære litt av livets alvor.

Håper nå bare vi finner en like fin familie til Era, som de andre "onga mine" har fått.
Enzio reiser til Trondheim på fredag.

Ønsker dere alle en riktig fin uke.

Foto Morten Eckersberg

2010-07-29T23:54:00.006+02:00

En ledig valp etter HD-frie foreldre og besteforeldre.
Se hjemmesiden min
Idag har vi hatt besøk av Dina, Morten, Iselin og Lea som har Briza. Morten hadde med kameraet og her er resultatet.

Husk du kan klikke på bildene og få de i stort format.

Jeg takker Morten for bildene og for at jeg får lov til å bruke de.

Valpedagbok, onsdag 28.juli

2010-07-28T12:51:00.003+02:00

En ledig valp.Ta en titt på hjemmesiden min og ta kontakt

Oj oj å tia går, nå har vi begynt på den 6 uka helt utrolig...
Forrige dagen kom tante Inger på besøk, hun hadde funnet et flott familiebilde på en hjemmeside av en "tibbe" tispe med sine herlig små valper. Tante har "tibber" skjønner dere. De satt på geledd og utgjorde et utrolig flott gjeng. Dette må vi prøve med deg og dine valper sa tante til meg.
Nå æ'kke min valper små søte tibber og jeg har ikke fått inn oppdragelesen og lydigheten helt enda. Det mangler liksom litt her og der.

Som sagt vi skulle nå gjøre et forsøk og her er bildene, mor dro seg i håret og sa "dette går ikke"... Ha nå litt tålmodighet da sa tante. Etter langt om lenge og vel så det, kom husets barnebarn og regnet på besøk. Det helt store bildet ble det ikke denne gangen, men tante kan være ganske så bestemt dame så skal ikke forundre meg om hun kommer en gang til med kamerea og rosa laken.

Her kommer bildene og jeg lar de snakke for seg selv...

Heisann, hvor ble de av?

Der ble visst mor borte også...

Sliten liten gutt, nå må det snart være nok...

Lillesøster fant en hvileplass på armen min

...og så kom Milla og Iben på besøk og litt etterpå regnet...

Det var visst det for denne gang. Søte er de alle sammen og valpene mine sov veeeeldig godt etterpå, men det fine bilde med valpene på geledd ble det ingenting av denne gangen.

Ønsker dere alle en riktig fin uke.

Valpedagbok, tirsdag 20. juli

2010-07-20T10:23:00.001+02:00

Hei på dere.

Er bare innom en liten tur sånn på tirsdags morgen.

Ute regner det, og deeet er dumt altså, da kan ikke blomsterbarna min være ute. Mor vil ikke at de skal bli våte i pelsene sine, kan bli forkjølet sier hun. Banden har akkurat fått frokost, oppblødt valpefôr og Biola... og som vanlig må jeg ligge utenfor og se at de fryder seg i matfatet, de tilogmed trår oppi maten sin.

Harru sett på maken da... ingen bordskikk her nei. Når de er ferdig med å spise får jeg komme inn til dem og spise restene og da benytter de øyeblikkelig anledning til en melkesup til dessert, men det er greit da er vi alle fornøyde.
Tenkte egentlig ikke å skrive så mye denne gangen, mer å vise fram noen bilder av dem for å viser fram disse små som jeg er sååå stolt av.

De elsker å være ute i hagen særlig når vi slipper dem helt fri slik at de kan utforske hagen.

Ja, småungene fornekter seg ikke, blomstene skal sjekkes. Veslejenta mi må tilogmed finne ut hva det lukter av disse.

... og dette er den andre jenta...

...forundret "Minsten"...

Bror og søster på trappa foran huset vårt.

Nå er de 4 1/2 uke og jeg ser helt klart at lek og nyskjerrighet utvikler seg.

Staselig liten gutt da, han står trygt på bena sine..

Et annet bilde av veslejenta, hun bli skimmel i fargen.

... og til slutt et bilde av uteplassen hvor de altså ikke kan være idag på grunn av regnet, selv om det er tak over. Dette ble ganske mange bilder men jeg syns det er gøy å viser dem fram.
Ønsker dere alle en fortsatt fin uke, og forresten det er en gutt og ei jente ledig (grunnet en avbestilling).

Valpedagbok tirsdag 13. juli

2010-07-13T20:22:00.001+02:00

Dansen i matfatet:o)

Idag har valpene mine fått sitt første måltid, dvs første måltid som de fikk lov å spise alene. Ojjj, for et søl men jeg tror de koste seg skikkelig og matlysten var det ingenting å si noe på. Denne gangen skal jeg ikke fortelle så mye, tror jeg lar bildene snakke litt for seg selv.
Mor hadde laget et fat med oppblødt valpefôr, det var nok en mellomting av av suppe og grøt. De har jo ingen tenner enda, men etterhvert vil maten bli litt "fastere i fisken".

Vet du hva hun gjorde med meg, stengte meg ute fra valpebingen, sa at jeg ikke fikk spise opp for unga, men jeg skulle få restene etterpå. Det fikk jeg også, når de var ferdig med sølet sitt fikk jeg restene og det smakte som vanlig godt, mor påstår at jeg er et matvrak, ikke pent å si noe slikt syns jeg, men mat er G O D T.

Neste rett var Biola med litt vann, jeg trodde det skulle være desserten, men akk så feil jeg tok...
Ikke noe å si på innsatsviljen her nei...

Tror det må en liten vask til etterpå... de var forresten flinke til å vaske hverandre etterpå, der de satt og vasket hverandre i ansiktet, fikk ikke tatt bilde av det dessverre.
Mor var kjemphyggelig å slapp meg inn i valpebingen slik at jeg kunne få resten, vet forresten ikke om det var så lurt, bare se her...

... det her kaller jeg dessert med stående buffet...

Velbekomme...

Tid for middagslur etterpå

... kanskje ikke for alle... "Minsten" ville vel visst heller sparke fotball, litt mosjon tar ingen skade av...

Bon appetit

Valpedagbok, søndag 11. juli

2010-07-11T10:10:00.004+02:00

Hei på dere.
Ja, nå er det virkelig lenge siden jeg har vært på nett.
En stille og rolig søndagsmorgen, unga har fått mat i valpekassa, mor har gjort i stand valpebingen i stua, som bare venter på innrykk av 5 aktive smårollinger rundt lunsjtid.

Familien som bor i Hammerfest for tiden er på besøk og det var stor stas for Milla og Iben å få hilse på valpene.

Ja, du vet valper er rene trekkplasteret på barn. Det er veldig viktig at valpene blir sosialisert nå som de 3 uker, men det er også viktig at det skjer under full kontroll av voksne. Barn bør egentlig ikke være alene med valper før de har lært seg litt om hundespråk. Det kan fryktelig fort skje gale ting for begge parter.
Små valper trenger masse ro, og skal ikke vekkes. Barn og valper kan leke når valpene våkner, men husk at små valper har skarpe tenner og klør, det blir fort litt hyl og skrik hvis man ikke er klar over det.

I valpebingen finner de seg de mest merkelig liggestillinger. Må holde et øye på dem for plutselig ligger det en under hundeputa eller på hode over kanten av den, hode ned og bena opp... snålinger...

Det har vært store endringer den siste uken, de ser og hører stadig bedre. Stavrer seg rundt på ustøe ben, og etter beste evne prøver de å utforske en stadig litt større verden rundt seg. I dette tilfelle stua. I går ettermiddag fikk de også hilse på gresset for første gang. Bare en av gangen satt mor dem forsikig ned på ruglete grønne underlaget som luktet veldig annerledes enn teppene inne.
Jeg setter inn noen bilder av dem slik at dere kan se hvor store og fine de har blitt.

Her er første tur ut for den ene lille jenta, hun blir nok hvit og brun i fargene. Litt skummelt var det nok men jeg passet godt på dem etter hvert som de kom ut.

...og her er den andre jenta, som du ser har hun blitt litt mørkere under og har fått fin pigment på snuten sin. Hun blir helt sikkert skimmel. Skikkelig nydelig lita jente, det er de forresten begge to.

Så er det lille "sjokoladegutt". Han skiller seg tydelig ut da han er den eneste brune i flokken også hvitt tippskjegg, tøft, tenk så mørk var jeg da jeg var liten også.. jaja tidene endrer seg gitt...

Her er han vi kaller "minsten" fordi han var minst født, men det har tatt seg opp nå. Er egentlig ganske så lik broren sin som kommer under. Skimle blir de begge to.

Han ville visst inn igjen.

Dette er noen bilder av dem, det kommer nok flere framover.
Nå begynner de å hyle oppe i valpekassa, antar de ønsker litt mer plass rundt seg, så mor får bære de ned i stua. Vi snakkes om ikke lenge, skal skjerpe meg.
Øsnker dere alle en riktig fin søndag og uke.
Hilsen fra Ahura, mor og gjengen.

Obs. Hjemmesiden er nå oppdatert med flere bilder fra deres første måltid, karbonade og eggeplomme

Valpedagbok, søndag 3. juli

2010-07-03T22:49:00.003+02:00

Hei igjen.
Tenk 2 uker idag. Det er helt utrolig. De er så vakre disse småttene mine, dere skulle bare se dem. De blir ikke fotografert for tiden for de begynner å åpne øynene sine og da er de veldig ømfintelige for skarpt lys, deriblandt blitz.
Mor knipset et bilde i forrige uke av en av gutta, er'n ikke skjønn...

Han blir skimmel i fargen, det blir også broren og den ene søsteren, akkurat som storebror Dicco.
Den siste jentungen blir nok antagelig hvit og brun som storesøster Zetti.
Vakre unger de også fra det forrige kullet mitt også. Nå er det skikkelig gøy å se på dem, de utvikler seg fra dag til dag. Denne uken skjer det veldig mye for allerede om en uke skal de begynne å være nede i stuen og ute i hagen. De begynner å se og høre... hjelp jeg bør kanskje dempe meg litt da... hmmm skal prøve.
Mor har laget utegrind til dem denne uka, hun sa noe sånt som "best gjøre det mens det ennå er oppholdsvær". Det er satt opp partytelt på terrassen, inne i der er det et gammelt bur etter mor Pia som de kan leke i og et plaskebasseng... grønt... Rundt der er det valpegrind slik at vi har litt kontroll med dem.
Det ble forøvrig innviet idag av barnebarna til mor som kom på ferie fra Hammerfest, tenk de har hatt på seg strømpebukse helt til de kom på besøk. De heter Milla og Iben og koste seg masse i bassenget, spiste ekte norske jordbær... "kortreist mat" heter det visst, var fra Røyse utenfor byen her, forresten der Dicco bor.
Nå dro jeg visst lagt "utpå landet" jeg snakket jo egentlig om utviklinene til de vakre små i 2 etg.
Jeg (vi) satt og så på dem idag i valpekassa altså, en prøvde å sette ben under seg og stupte overende, ellers tar de litt mer kontakt med hverandre som de prøver å leke litt, men bare litt.
Tenk om en uke har de lært å gå, de ser og hører... og skal sosialiseres med omverden slik at de blir fine små verdensborgere på 4 ben. ... og ikke minst de skal få smake på ordentlig mat, ohhhh hva jeg gleder meg til litt avlasting. Det skal vi fotografere, da er de snåle altså skjærer allverdens grimaser. De første dagene får de karbonade med eggeplomme, snakk om gourmetmat, jeg må klare meg med tørrfôr, forresten jeg får restene etter dem... herlig!
Ha en fin uke alle sammen, vi kommer sterkere tilbake, og da skal vi nok legge inn masse bilder av dem.
Hilsen fra Ahura og "småttene"

Valpedagbok, søndag 27. juni

2010-06-28T00:13:00.003+02:00

1 uke og 1 dag...

... tenk helt utrolig hvor fort tiden går. Skulle egentlig ha skrevet noen ord i går men mor altså hun åpnet feil blogg og skrev en masse før det ble oppdaget. Alt måtte slettes, hun glemte å ta kopi og ble fryktelig sur på seg selv midt på natta tilogmed:-/ derfor blir det idag.
Igår ble jeg med mor en liten tur i butikken mens ungene sov og så like fornøyd ut som "lille sjokoladegutt" over her.

Det blir bare en liten rask tur sa mor mens de sover, og som enhver foreldre så trenger man en liten pustepause etter en hel uke i valpekassa.
Vi reiste til Coop, gult er kult, men vet du hva de hadde ikke hundeposer og det må vi jo ha, som enhver dannet person tar man og rydder opp etter seg. Vi har så det holder til mandag sa mor. Det ble derfor bare VG og et brød, så bar det videre.
Vi tar en avstikker opp til sandtaket sa min to'bente følgesvenn, så får du strekt litt på bena, og jeg kunne trenge å røre litt på meg jeg også.
Hun tok på meg langline da vi kom opp i skogen, herlighet da mor, jeg pleier da ikke å stikke av. Nei, sa hun du pleier ikke å ha valper hjemme heller, tenk om du tar en snarvei hjem uten meg.
Langline er egentlig veldig kjekt å ha, ved båndtvang, da har man mange meter å bevege seg på, flott å bruke når man trener innkalling på valper. Jeg bruker min mest ved spor og så båndtvang da. Mor lar den ligge på bakken så trår hun på den når jeg drar for langt unna... men det gjør jeg sjeldent.
Med det samme vi er inne på "kjekt å ha" må jeg nevne sele, spesielt for valper. Når det en noe de syns er skummelt, og det er ganske ofte, så rygger de bakover og vips så har de fått hode ut av halsringen, og borte er de. Har du prøvd å få tak i en valp som stikker, ikke lett. Tenk om det er ved en trafikkert vei, tør ikke tenke tanken engang jeg.

Varme, nærhet og søskenkjærlighet kaller vi dette, ser litt trangt ut men veslemor sover godt.

Har du forresten hørt om hundespa, det er godt det. Fikk det idag. Mor tok meg opp på stellebordet mitt og masserte magen min med Spenol. Den var litt sår etter behandlingen jeg får av de vakre avkommene mine. Jeg nøt hvert et minutt. Det er veldig viktig for oss hunder at vi har slike kosestunder på stellebordet, får stelt pelsen vår, klippet negler og massert med hånkle etter et bad. En helt ny verden åpner seg etterpå.
Hvis vi ikke blir vant til det fra vi er små hender det vi ikke syns det er sååå gøy. Vi må selvsagt kløs litt og så sier mor åhhhh så flink du er så vanker det en liten go'bit.
Etterpå klippet hun klørne til valpene, de var skikkelig skarpe, så nå er verden en fornøyelse igjen, oppi valpekassa.

Nei, nå må jeg gi meg for ikveld, det er ikke så lenge før småttene vil ha en sup til, så nattesøvn er det så som så med for tiden, men vi prøver å ikke vekke mor som sover i gjestesenga ved siden av oss.

Valpedagbok, onsdag 23. juni

2010-06-23T23:37:00.002+02:00

Kampen om puppen...
...kan du tro det. Her har jeg 8 patter og 5 valper, og det skulle være mer enn nok (og det er det selvsagt) men du må ikke tro at de kan suge av en hvilke som helst pupp, nei.. de skal ha grompuppen sin hver og en av dem. Noen skal på død og liv ha den som ligger under, og noen skal ha den midterste. De krabber over og under hverandre, her er det ingen køkultur. Har en annen kommet først og tatt den som en annen og større og sterkere vil ha, så dyttes de til side, og stakkars Espen minste mann taper hver gang.

Han er jo sååå søt veslegutten min, født som minstemann og det er han fortsatt. Men vrang, jaaaa, mor finner en fin pupp til han og holder den grådige storebroren unna, men skal han ha den... neiiii... han skal ha den som ligger under og åler seg under magen min for å finne den som ingen kan se engang, nåja, de ser jo ingenting enda, men han går nok etter lukta kan jeg tenke meg. Han kommer seg nok fram her i livet med det pågangsmotet kan du tru.

... og her er søster'n hans. Ser da ut til at hun har fått nok mat, men så søt som hun er, et riktig sjarmtroll spør du meg.
Apropos mat, mor fikk hetta her om dagen. Hun tittet opp i kassa og en av "gromungene" mine hadde noen merkerlige bevegelser og var hvit rundt munnen. Mor kom med utrop og la seg på kne foran kassa. Hun var redd de hadde fått i seg noe lo fra varmeteppet de ligger på, men vet du hva det var...
M E L K E B A R T E R... Ikke noe i veien med produksjonen her i kassa nei. En av de andre hadde melk på kinnet, ja så måtte jeg til å vaske dem igjen da...

Ha en fin kveld alle sammen og husk litt matkultur da... ikke storm ned i matfatet.

Valpedagbok, søndag 20. juni

2010-06-20T19:41:00.002+02:00

Endelig er ventetid over... puhhh for et døgn...
Dagen før lette jeg rundt i hagen etter et fint sted å lage seng til valpene mine. Uten at mor så meg (trodde jeg da) hoppet jeg over et lite grønt gjerde (adgang forbudt betyr vsstnok det gjerdet) ved siden av rabarbraen og ved hagens eneste syrin fant jeg ut at her ble det fin seng til dem og satt igang å grave i god lagottostil.

Hørte plutselig hørte jeg et neiiiiiiii og bli, og der var'a med kamerat og knipset et bilde av meg. Etterpå fikk jeg streng beskjed om å forlate bedet hennes og hun tilogmed tettet hullet mitt... maken til dame....
Okay da, får vel klare meg med senga i atelieret da...
Tror ikke jeg skal gå alt for langt inn på lørdagen, men uvel var jeg og mor fløy rundt med dette forb... termometeret hele dagen og snakket med tante Inger i telefon. Hun sa det haster ikke, skjer nok ikke noe før i kveld. Utrolig hvor rett hun hadde. Utover kvelden ble jeg skikkelig uvel og kastet opp og etter en stund kom tante Inger, og etter mange turer opp og ned trappa fikk jeg beskjed om at nå var det forbudt å gå ut. De ville ha kontroll med når vannet gikk og det gjorde det klokken halv elleve om kvelden.

Den første lille jenta kom kl 23 hun var såå søt, hvit med brune flekker. Ikke for det, jeg ga egentlig blafffen i det, for det gjorde vondt. De 4 neste gikk mye bedre og jeg ville vaske dem etterhvert og gi dem litt mat, de er jo så sultne hele tiden og drakk melk med en gang de landet ute i vår friske luft. Vel "frisk og frisk fru Blom" det var da både varmt og innestengt i rommet og luktet ikke så veldig godt heller. Det må være så varmt sa mor så ungene dine ikke fryser.
Tante og mor var enige om at det hadde gått veldig greit og raskt, de spurte ikke meg om hva jeg mente om den saken. To av gutta kom med setefødsel og ingen skal si at det er behagelig, spesielt den sist for han var litt større også.
Etterat alt var over måtte jeg bli med mor ut og løpe en tur, jeg ville ikke forlate ungene mine så tante Inger ble streng i stemmen og sa du må ut for å få tømt deg.
Jada, så måtte jeg det da. Etterpå puttet mor meg opp i badekaret for å vasket meg. Tenk å måtte bade kloken halv tre på natten, disse menneskene er da noen rare dyr.
Det gjorde forresten godt og jeg følte meg mye bedre etterpå. Tante hadde vasket i kassa og lagt på nytt fint hvitt teppe. Det gjorde godt. Jeg var for sliten til å studere avkommene mine mer nøye så vi sovnet alle sammen. Ungene er forresten fryktelig glupske de spiser hele tiden til og med midt på natten. Mor tittet opp i kassa et par ganger i løpet av natten for å se om vi hadde det bra, og det hadde vi.

I dag har jeg fått tatt dem litt mer i øyesyn. De er jo så søte og så sultne. 2 jenter og 3 gutter. Gutta virker rolige og litt sånn "vi skal passe på dere vi" og jentene hiver seg på puppen min og koser seg med maten.
Det er en brun gutt, mor sier hun tror han blir lik meg, men ærlig talt det er da for tidlig å si det da.

Maten står i høysete også for meg, og jeg får den servert på rommet, det vil si oppi valpekassa. Luksus er godt inne imellom gitt.
Mor fikk knipset et par bilder av dem som kommer her. Det kommer flere etterhvert, men det er ikke alltid lett, disse små fotostjernene mine legger seg ikke alltid i fotoposisjon.

Her er en av jentene og under en av gutta, ser forresten nesten ikke forskjell på dem enda, men mor teller brune flekker på ryggen og forskjell på blestene i panna. Lille sjokoladegutt er mye enklere også er det bare en av han.

Tror dette får nok for idag, men i tiden framover skal jeg nok fortelle mer om dem etterhvert som vi blir bedre kjent og jeg finner personlighetene til hver og en av dem. I søskenflokk er det mange forskjellige særegeneheter og de er morsomme å utforske.

God natt nå tror jeg vi skal sove litt til og i morgen er mandag. Vi sees.

Valpedagbok, tirsdag 15. juni

2010-06-15T22:53:00.005+02:00

Idag er det 58. dagen sier mor, hun teller etter en gang til for sikkerhetsskyld, joda det stemmer.
Idag har vi fartet rundt i butikker og handlet, først apoteket; ormekur, kladder - til å ha i valpkassen under teppet. Egentlig er slike kladder til mennesker som tisser i senga, men de er så fine å ha i valpekassa under varmetepper for da holder det seg lunt og varmt hele tiden. Så skulle hun ha sånn plasttrekk til å ha utenpå temometeret, åhhhhh jeg kan ikke fordra det. Mor begynner å måle temperatueren min et par dager før valpene skal komme, først faller tempen min under 37 grader så skal den blir så opp igjen, da nærmer fødselen seg. Varmetepper ble innkjøpt, og hmmmmmmm 5 høner. Nam nam.

Onkel kom med valpekassa, den er vasket og plassert på valperommet, syns foresten vi kan kalle det barneværelse jeg, høres så hyggelig ut. Atelieret til mor er en "saga blott" i noen uker framover.

Jeg testet ut kassa, jo takk det føles bra. Mor har lagt sengen min opp i kassen for vi skal bo på valperummet fra i dag slik at jeg venner meg til kassa og den nye plassen sier hun.

Her er senga til mor, jeg tester ut den også... for sikkerhets skyld... he he, kan nok hende jeg kommer snikende etter at hun har sovnet. Det er egentlig ei gjesteseng som står i atelieret hennes.

Fra kjøkkenet sprer det seg en liflig lukt fra hønene som står og koker. Mor lager hønsesuppe som jeg skal få etter fødselen (råd fra tante Inger) og det smaker himmelsk.

Lurer på om det går ann å få en liten smak når den er ferdig, -det fikk jeg, en liten smak før alt havnet i fryseren, men den som venter på noe godt....
Ojj, der sparket det igjen. Mor kjenner det også når jeg ligger på fanget hennes, det er sååå spennende. De er aktive disse småttene mine.
Ellers er formen forbausende bra, jeg er lett på foten og følger med hele tiden.

Forrige gang jeg skrev noen ord til dere nevnte jeg at mor er hysterisk for hoggorm og flått. Tenkte jeg kunne nevne det igjen, for det er veldig viktig at dere reiser til dyrlegen hvis dere har den aller minste mistanke om ormebitt.
Det er kjempefarlig og dere må bære hunden tilbake til bilen og reise dit øyeblikkelig. Hvis dere har en sånn dings i kobbelet med ormepille, ta den med en gang. Det diskuteres visstnok nødvendigheten av det, men mor har spurt dyrlegen min og han sier det er en stor fordel.

Når det gjelder flåtten må dere huske at vi lagottoer tåler IKKE Expot, dere må heller bruke Frontline. Det er de dråpene som man har på huden vår. Mange bruker flåtthalsbånd. Kela, søster sverger til det.
... og med det samme jeg i gang med et som er farlig vil jeg i disse hagetider nevne Kakaobark (se linken), slik som man legger i blomsterbed og rundt omkring. Det kan vi hunder dø av. Kjempe, kjempefarlig for oss, så har dere hund må dere IKKE kjøpe slik.
Tror det var alt for denne gangen. Slutter med en sommehilsen fra hagen (mor flyr rundt med dette kameraet sitt hele tiden og knipser i hytt og pine).

Dette tok hun i hagen idag tidlig.

Fortsatt god sommer og jeg kommer tilbake i spalten om en stund. Kanksje jeg ikke rekker noe nå for jeg kan presentere et bilde av de små. Vi får se...

Hilsen fra Ahura ;o)

5 års dagen.

2010-06-10T21:08:00.001+02:00

For 5 år siden ble jeg mormor til ei herlig lita jente. Pernille så dagens lys på Drammen Sykehus 9. juni. Hun var så søt og tander at jeg kalte henne for "Tingeling", og tenk nå er hun alt blitt 5 år.

Pernille har blitt ei "full fart jente" hun svømmer, går på ski og ikke minst hun klatrer på alt hun finner. Skjønner ikke hvem hun ligner sier moren. Hmm, men det gjør jeg.... uten å utdype det næremere. Hun har også den fine evnen til trives i sitt eget selskap, hvor hun fordyper seg i lekene eller tegningene sine.

Kan du bake ostekaken din? - en sms duret inn på tefonen min, Pernille elsker den. Neste kontakt var gjennom facebook, hun ønsker seg en prinsessekake. Ikke misforstå vi snakker sammen også, men til kjappe beskjeder er de moderene mediene kjekke å ha.

...og Prinsesseostekake ble det. Gullkrone i mandariner i rød gele på toppen. Bilen ble fylt opp med kake og gave og avsted dro jeg. Gledet meg til å se igjen barnebarna. Pernille og storesøster Frida på 9 år.

Kaken falt i god smak, frisk i smaken, som bursdagsbarnet selv, med 5 lys som hun blåste ut.

Frida hadde laget dagens krone, er den ikke fin?

Det ble mange kakebilder dette men det er så morsomt å prøve å fange uttrykkene deres så denne bloggen blir nok mest en bildeblogg.

...men da var det tid for dagens trim i god Pernillestil med den nye buksen fra mormor. Lille klatremus var igang igjen, Takk for en fin dag Pernille, Frida og resten av gjengen. Jeg reiste hjem med smil i øyekroken etter en fin dag sammen med familien.

Jeg var flittig med kameraet denne dagen. Jorunn, datter, har fått grønne fingerene som hun dessverre ikke arvet fra meg. Hun klorer rundt i hagen fra morgen til kveld, vel å merke når hun ikke er på jobben som lærer, Jeg bringer her noen bilder fra hagen hennes.
Jeg setter bare inn bildene uten nevneverdig kommentarer. Bildene snakker for seg selv, den hagen er en fryd for øyet. Rosene var dessverre ikke blomst enda.

Ønsker dere alle en riktig fin og blomstrende sommer.

Valpedagbok, tirsdag 8. juni

2010-06-08T20:14:00.001+02:00

Først vil jeg gratulerer...

...halvsøsknene mine som ble 3 år 6. juni. Det er 8 stykker av dem og de er spredd over hele Norge. Bella bor i Surnadal, hun er hvit og på en prikk lik mammaen vår. Bela bor i Alta, hun var raketten av dem, alltid full fart på den jenta. Belsita i Bergen, kjempesøt og hvit hun også. Bica bor i Oppgård utenfor Oslo. Så er det to gutter, Buffo og Bajas. De bor i Oslo begge to. Buffo trener også agility og tok bronsemerket i fjor. Begge gutta er skikkelig kosegutter og stortrives i miljøene sine. Bajas elsker å svømme, han hopper uti fra knausen på hytta deres og dykker under vannet.
...Bonita bor i Stavanger, en ekstra gratulasjon til henne for hun ble mamma 27. mai til 4 små jenter og 1 gutt. Har sett bilder av dem på hjemmsiden hennes.
...Briza bor i Oslo og hun er jeg sammen med når de er på hytta ved Steinsfjorden.

En ekstra gratulasjon til henne også, hun tok NKK cert på utsillingen i Drammen å lørdag, nå mangler hun bare ett cert til Norsk Champion.

Hurra for Briza. Hun er også litt mer søster da mor kaller henne for "fôrjenta mi".
...Til sist en kjempegratulasjon til sønnen min Danilo som har tatt bronsemerke i agility i den unge alder av 15 mndr. Henny som trener han er bare 12 år. De er kjempe - kjempeflinke begge to.

En dag vi var ute å kjørte bil møtte vi en bil som hadde hunden sin, en schäfer, med hode ut av bilvinduet. Mor stønnet høyt og sa at han som kjørte kunne ikke være særlig gla' i bikkja si, eller seg selv. Tenke om han måtte bråstoppe... tø'kke å tenke den tanken.

Hunder i bil måååå sitte i bur eller i hundebilbelte sier mor. Jeg trives så godt i buret mitt og føler meg så trygg i bilen. Mor sier at det også er veldig viktig at buret er festet forsvarlig slik at det ikke farer rundt i bilen om uhellet skulle være ute, slik som det stakkars hunden vi leste om i avisen... stakkar vet ikke om de har funnet den enda. Tenk hele buret falt ut av bilen i krasjen og spanielen ble så redd at den bare forsvant. Håper den har kommet hjem til famillien sin. Det var oppe i Gudbrandsdalen.

Idag har det vært en spesiell dag, har vært hos Stein på dyrlegekontoret hans og tatt røntgenbilde av magen min. Tenk han fant 5 valper i magen, han sa det var litt vanskelig å se for det var sånn aktivitet i tarmene min... hehe hadde jo spist frokost (mor glemte bort dyrlegetimen og ga meg mat) Tenk om jeg skulle ha gått så lenge uten mat.... tør ikke å tenke tanken engang.

Her er bildet, nå kan dere prøve å telle selv

Han så helt sikkert 5, så var det et sted han var litt usikker. Gleder meg til å få dette overstått.

Etterpå gikk vi en fin tur på skauen, det var så deilig å få strekt på bena etter de bildene. Stein sa forresten at jeg var kjempeflink. Lå helt stille.

Husk å se opp for hoggorm, mor er hysterisk for tiden, for jeg kan jo ikke få motgift nå.... og flotten da, jeg lurer egentlig på hva vi skal med med disse to udyrene i faunaen vår.
.... foresten dere... det ser ut å bli mye blåbær i år... det er godt det, elsker å spise de rett fra riset selv. Moren min Pia elsket å legge seg på ryggen oppe i blåbærtua, tru hun så ut etterpå hun var jo hvit i pelsen... ikke etter en slik tur, nei.
Ha en fin uke så er jeg tilbake her i spalten om noen dager.

Valpedagbok, onsdag 2. juni

2010-06-02T09:29:00.004+02:00

Hundeben byttes med mat?

Det har allerede gått en uke siden sist jeg var inne på bloggen for å skrive litt til dere. Sommeren har endelig kommet, er kjempeglad for hårklippen jeg fikk forrige uke, jeg elsker nemelig å ligge ute på trappen i sola.

Mor sier at det får jeg ikke lov til nå, kan bli solbrent, hææææææææ har du hørt om en lagotto som blir solbrent? Da henter hun en av de kjempegode hundekjeksene som er i skapet og legger den på plassen min i skyggen, heldig meg... litt mer å putte i munnen. Tar meg gjerne en tur inn i skyggen for en kjeks.
Mor holder på med valpeplassen ute. Vi håper jo på masse fint vær slik at de kan være ute og kose seg i hagen.

I denne kroken av terrassen er det nesten alltid skygge. Her skal vi sette opp et partytelt og en stor valpebinge. De får tepper og et gammelt hundebur etter mammaen min. Mor Pia brukte det på utstilling, det er blått og veldig ødelagt etter alle valpene vi har hatt det som lekebur. Da får de samtidig litt burtrening sier mor. Det er viktig at de små venner seg til bur, det MÅ de ha i bilen.
I det grønne plaskebassenget blir det litt vann som de kan vasse i. Det er også en port i bingen slik at vi kan slippe dem ut i hagen.

Hagen er inngjerdet så her kan de virkelig bolte seg. På bildet er jeg på matjakt, som jeg sa i den forrige bloggen min, kveldsmaten serveres i "det grønne". Dette er en fin måte å skjerpe sansene på sier mor. Det er gøy å bruke nesa og så blir jeg litt sliten i hodet av det. Feltsøk?

I går kveld var vi ute i klubben min, Hønefoss Hundeklubb og hjalp til med et lydighesstevne. Mor sto i kiosken. Der var det god vafler der.........Fikk en hel vaffel for meg selv, i små biter mens mor sjekket om jeg hadde glemt kommandoene, det hadde jeg ikke. Den liflige lukten av nystekte vafler kilte i nesen min. Ohhhh, det smakte så godt at jeg kunne ha gjort hva som helst for en til, men det fikk jeg ikke.
Stemningen der var så fin og det var mange flinke ekvpasjer som konkurrerte. Skulle ønske det at mor og jeg var i ringen men jeg måtte nok ligge i bilen, i skyggen. Hadde kanksje ikke vært så lurt med alle de hormonene som hopper rundt i kroppen min for tiden.
Til høsten etterat valpene har reist til de nye hjemmene sine skal vi begynne å trene igjen i klasse 2. Mor har meldt meg på klasse 2 kurs med Andreas. Han er så flink og koselig. Jeg fikk opprykk i lydighet til klasse 2 forrige høst.
Åhhh, jeg gleder meg. Trening og møte med de andre hundene i klubben er så gøy.

Valpedagbok onsdag 26. mai

2010-05-26T22:10:00.016+02:00

Hei alle sammen.

En liten presentasjon er kanskje på plass. Jeg heter Ahura, uttales Aura og betyr lys og utstråling, mor sier jeg har utstråling så det holder for to. Jeg er 4 år og skal mitt 2. valpekull. Det første ble født i januar ifjor. 2 av dem har jeg litt kontakt med, Dicco bor ikke lange herfra og er en kjekkas som trener lydighet og går spor. Lille Zetti, datter, er ei kjempesøt jente i Brummendal. Hun trener også lydighet og bor på et småbruk sammen med 2 andre hunder og noen hester. Hun er coooool. Ellers er det Danilo som bor i Sandvika, og Dante, som de kaller Otto til daglig bor på Røa i Oslo. Begge har gått valpekurs og hverdagslydighet hvor de fikk exellent til eksamen... det er gutta sine det...

Nå er det bare 3 1/2 uke igjen til jeg skal ha valpene mine. Mor sier jeg maser noe aldelses forferdelig, er sulten hele tiden sier hun... Nå har hun økt til dobbel porsjon som deles på 4 ganger om dagen, siste måltid kaster hun utover plenen slik at jeg må søke den opp sjøl... litt hodebry er bra sier hun... må jobbe litt for føden... he he.

I går klipte mor og tante Elin (det er hun som har søsteren min Kela) meg helt ned til skinnet. Føltes frykelig som en nakenhund eller noe i den duren. Mor sier det er best nå, med sommer og valper og det hele, blir ikke så varmt sier hun. Hun har sikkert rett men jeg føler meg veldig naken. Heldigvis lot hun hodet være i fred for saksa, så sveisen er fortsatt intakt.
Legger ved et bilde av meg og mammaen min Pia, hun døde brått ifjor sommer og vi savner henne veldig. Hun var skikkelig flott og elsket å løpe fort i skogen. Hun var alltid så glad, men også ganske myndig. Hun passet alltid godt på meg. Vi hadde det kjempfint sammen.
Nå blir jeg jo mamma selv, spennende.

Æsj!!!, der tok'a meg på fersken gitt, mor altså, mens jeg sjekket alle bukselommene hennes i 2 etg. Tenkte kanskje det var litt mat der.... sulten... tar på å lete opp maten sin i gresset.
Dette var litt for idag. Skal prøve å skrive litt inne imellom "slagene" her i huset
I neste uke skal vi begynne å gjøre istand valperommet.
Hilsen og klem fra Ahura, eller våt snute som tante Siv sier...
Vi "snakkes"

En liten pinsehilsen

2010-05-20T10:14:00.008+02:00

Hei.
Nå går jeg inn i en travel uke og har lyst til å sende en liten maihilsen fra "Huset mitt".
Endelig er sommerværet her og den kalde nordavinden ser ut til å ha forsvunnet for en tid. Det gir ny energi til kropp og sjel, de lokale plantesenterene gnir seg i hendene.
Folk hamstrer planter og sommerartikler over en lav sko. Jeg har selvsagt også tatt meg en tur. Litt fornyelse på trappen. Bakhagen står foreløpig i malingens tegn, vinduskarmene skal få det strøket med hvit maling som jeg ikke rakk i høst. Plantingen der kommer senere og vil nok henge litt høyt slik at "småttene" til Ahura ikke graver alt opp igjen. De får stupe rundt i gamle bed fra ifjor.

Ahura er drektig og venter valper ca. 20 juni (se hjemmesiden min). Gleder meg enormt til å få disse små krøllebarna i huset. Da blir det liv i leieren iallefall etter de 3 første ukene. Forberedelsene er i full gang. Det blir valperom (i atelieret mitt) og ute i bakhagen skal det lages valpebinge slik at de kan være ut mest mulig når sommerværet slår til. Jeg vil også lage en valpebok her på bloggen slik at disse småttene kan følges.

Neste uke åpner Ringerikes Malerklubb kulturuke utstillingen sin. Dette pleier å være en stor salgsutstilling med 60- 70 malerier fra klubbens medlemmer. Jeg er sekretær i klubben og skal lage katalog, ta fotos av maleriene og oppdaterer klubbens hjemmeside. Travelt men artig. Treffer jo så mange hyggelig mennesker.

Ellers har jeg har fått "dilla" på skrive på steiner. En kjekk hobby og tidsfordriv (hvis jeg trenger det da) når alelieret er opptatt av valper og malersakene nok får 2. prioritet en stund. Dette kombinerer jeg fint med lufteturene til Ahura. Er redd jeg går å stirrer ned i bakken på jakt etter fine steiner når vi rusler rundt i skauen.

Med dette ønsker Ahura og jeg dere alle en riktig fin pinsehelg.

Italienske kjøttboller

2010-05-16T11:11:00.015+02:00

Jeg er en ihuga seer av programmet "Masterchef" på TV3. Sitter benka foran tv'n tirsdager og torsdager for ikke å glipp av en eneste liten detalj, spesiellt når de har sin chef-skole og disse 3 brilliante kokkene demonstrer sine finesser.En setning jeg har bitt meg merke i er "mange kjente retter har blitt til gjennom en feil".
Hmmm det håp for min matlagning også.
Igår fikk jeg lyst på "mine italienske kjøttboller" (sikkert inspirert av Ingrid som røyk ut med sine spanske boller). Karbonaden (kjøpt på harrytur til Sverige) ble tatt ut av fryseren og tint i kjøleskapet (som seg hør og bør, men sjelden gjøres). Jeg fant fram oppskriften, har jo laget disse flere ganger så dette var "piece of cake"... trodde jeg og skumleste gjennom ingrediensene. Oppskriften er litt rotete så hva som skulle i deigen og hva som skulle i sausen var ikke spesifisert hver for seg.
Her kom da min superbrøler fram 2 dl. rødvin rett opp i deigen og noen runder med sleiva, hmmm best å sjekke oppskriften. Obs, den skulle i sausen, men med litt justeringer undeveis ble dette de beste kjøttbollene jeg noen gang har laget. Takk Hellstrøm & co for at deigen ikke havnet i søpla.
For den som har lyst til å prøve de, her er oppskriften:

Man tager til 4 personer:
1 middels stor løk (jeg brukte 2 stk sjalottløker)
4 fedd hvitløk (kan selvsagt justeres etter smak eller unnlates for de som ikke liker det)
Dette skal kuttes smått opp og stekes i olivenolje slik at det blir blank (ikke brun). Dette gir løken en rundere smak.
2 skiver loff (hadde ikke det så jeg brukte gulrotbrød) skal deles opp uten skorper og bløtes i
3/4 dl melk
2 ts knuste fennikelfrø
50 gr revet pamesan
Når du har alt dette klart finner du fram bollen og putter oppi
6oo gr kjøttdeig/karbonadedeig
Smakesettes med salt og pepper
Alle ingrediensene blandes sammen, og så kommer brøleren min;
2 dl rødvin, jeg målte ikke opp så det ble ca 1/2 glass rødvin oppi, og noen gode runder med sleiva.
Det så unektelig litt merkelig ut og jeg smakte på deigen, tja jo litt ukjent smak og litt for løs. Nå har jeg lært på "mestechef" at hvetemel er lim, altså hva gjør jeg da?
Ok, egg er også et bindemiddel, så litt smaktilsetning; et kryst med sitron, litt mer salt og pepper og god neve med fersk basilikum så fram med stekepanna.
Italienske kjøttboller skal være litt større enn de greske men ikke som norske kjøttkaker, en melloting ser bra ut.

Glemte neste sausen som er meget enkel:
1 boks hakkede tomater
2 dl rødvin (der var'n gitt)
salt og pepper
basilikum
Kjøttbollene ble lagt forsiktig over i jernpanna (litt forsiktig de var litt for løse)
Tomater og rødvin opp i stekepanna for å koke ut alt det gode i bunn, den var litt tam i smaken (for meg) så litt sitron, sukker en halv buljonterning og tabasco gjorde susen.
Denne blandingen helte jeg over kjøttbollene og lot de stå å trekke et kvarters tid på svak varme.Mine beste kjøttboller ever.... og til gjentagelse, må bare passe på at deigen ikke blir for løs neste gang, men de gikk ikke i stykker. Restene blir middagen idag. Gleder meg alt.
Serveres med pasta, meeeeeeeeeer basilikum og revet parmasan over.

Bon Appétit.

Lagotto Romagnolo, vannhunden fra Italia.

2010-05-14T18:11:00.010+02:00

Lagottoen er en apporterende vannhund, den er omskolert til trøffelhund og kommer fra Romagna-distriktet. Hunden brukes aktivt til å finne trøfler i Italia idag, det gjør de også på Gotland, hvor pappaen til min Ahura bor og søker trøfler.
Hvis du ønsker å vite mer om rasen ta en titt på denne (det kommer litt reklame først) videoen.

Hunder, og barn med ball forbudt på Nøkelebytangen, Jevnaker

2010-05-12T11:09:00.018+02:00

...så sto det å lese i Ringerikes Blad 7. mai. Jeg reiste en tur til Røsholmstranda og for se hvordan tingens tilstand var der.
Her er rapporten min:
Nå må alle over 18 år ta båtførerbevis - hva med friluftsbevis for folk som ferdes i naturen, og hundebevis for folk som vil anskaffe seg hund? Hva med å læree litt om respekt for naturen rundt seg, ta ansvar for hunden sin og lære litt om gjensidig respekt for hverandre. Lurer på verden ble et bedre sted å bo i da? Verden er ikke sort/hvis, men funkler i mange flotte farger.

Godt utstyrt med hund, hundepose og kamereat dro jeg på oppdgelsesferd. Nok en gang til Røsholmstranda hvor det er et eldorado for spasertur med hund (les hundelufting).

... og hva fant jeg, jo rasen homo sapiens har vært på farten igjen. Jeg gikk og koste meg i sola mens hunden ryddet opp etter de menneskene som hadde vært der denne helgen. Min elskelige lille tispe trenger ingen middag i dag. En haug med engangsgriller, masse rester av pølser og andre go'diser fikke dette lille dyret til å bli ulydig (innkallingen virket ikke idag) med alle disse liflige duftne rundt omkring. Sannelig godt vi har noene til å "rydde opp" etter oss. Lenestolen lot hun stå i fred, hadde ikke tid til å sette seg ned å strekke på bena
på en slik herlig dag.

"Hmm.. hva gjør den pallen der da"?

Mens min 4-bente følgesvenn hoppet og danset, tok seg en tur i vannet, gikk jeg og tenkte på denne artiklen jeg henviser til om Nøklebytangen og Strandveien vel.
Styret i velet vil nekte hunder, og barn med ball i å bruke dette eldoradoet av et sted. Nå har ikke jeg frekvntert stedet på noen år, men jeg var faktisk der med barnebarn, hund, badeball, datter og nistepakke, og vi koste oss veldig en solfyldt ettermiddag i juli 2003 (?) tror jeg det var.
Det var også en gang i "gamle dager" at jeg bodde på Jevnaker i noen år, mens Nøkelebytangen var ei lita øy ute i Randsfjorden ved lavvannn, og borte ved høyvann. Faktisk så lærte "Flaten" min å svømme der, mens ungene boltret seg med ball, vann og båt på badestranden.
Jeg lurer på om kua (oksen i dette tilfellet) har glemt at han var kalv engang i tiden. All ære og respekt for den jobben Fegri senior la grunnlaget for, og til den tangen det har blitt idag.

Nå mener ikke jeg at hundefolk skal kunne oppføre seg akkurat som de vil og la hundene løpe rundt å gjøre livet surt for "folk og fe". Enhver hund skal være under kontroll, komme på innkalling (så sant det ikke er slengt en saftig kotelett under et tre), eller være i bånd/langline. Hundeeier skal også ta opp avføringen etter hunden sin. Det er ikke koselig å hundemøkk under skoene, men det er sannerlig ikke behagelig å ha en hund som har snust opp menneskenens etterlatenskaper ute i skogen heller (hundepose kan brukes her også). Jeg har opplevd begge deler. Bikkja kom stormende tilbake med joggerens middagsmat rundt halsen.Jeg mener at hundens behov også bør tas på alvor, de trenger mosjon og bør kunne få utfolde seg litt på steder hvor de ikke er til sjenanse, eller jager dyr og fugler (vi har dessverre ikke friområder for hunder her i distriktet). På sommeren er det varmt, de trenger også å få tatt en dukkert en gang i blant.
Det er ikke lett her i distriktet, tro meg, jeg vet hva jeg snakker om, har hatt hund i over 30 år. Selvsagt skal de ikke slippes løs på en offentlig badestrand hvor det er badende barn og folk, men jeg ser ikke noe galt i at de luftets i band og får slappe av sammen med familien under en busk på ei strand en varm sommerdag. Det krever selvsagt at hundeeieren er sitt ansvar bevisst og ikke lar hunden ligge midt i solsteiken. Selv vil jeg aldri gjøre dette, jeg vil ikke utsette min hund for skrik, skrål og masse kroppsspråk som den ikke skjønner. Nå er jo dette enkelt på Nøkelbytangen da, for der kommer det jo heller ikke en rullende ball foran nesa på hunden som den får lyst til å løpe etter, de tillater jo heller ikke ballspill - ikke hunder heller.

Jeg må si at jeg kan ikke se noen grunn til at en hund (eller flere) slippes løs på et så avgrenset område, at de får bruke kroppen(e) sin litt på denne tiden av året eller sent på kvelden, men selvsagt ikke hvis det overfylt av badende der. Det krever selvsagt at eieren plukker opp etter den og hvis velet setter opp en søplekasse eller to burde dette problemet være en saga blott.
En god idè for velet, hva med ei kasse ved siden av søplekassa med hunderposer og et skilt med teksten "har du glemt pose til hunden kan du få en her". Hundeposer på Rema 1000 koster ca 11 kroner.

Moralen til Strandveien vel må være: "På Nøklebytangten skal folk ligge pent og sole seg/ta en dukkert så sant de ikke er til sjananse for velet".

Tilbake til Røsholmstrand, da jeg var der så jeg ikke hundemøkk et eneste sted og jeg tok opp etter min hund, men du verden så mye skrot jeg så - etter menneskene.

De har også satt opp nett til balllek.

Nå vet ikke jeg om det er forbudt med hunder der, det er i allefall ikke noe skilt og med litt hundevett og folkevett så skulle det ikke være nødvendig heller.Med dette jeg ønsker folk og hunder en fin og badende sommer.

Siste nytt fra Ringerikes Blad er et svar fra Jevnaker kommune, du kan lese det her...

Litt av hvert fra atelieret

2010-04-27T14:48:00.014+02:00

Hei.
Jeg fortsetter og legge ut noen av mine tidligere arbeider. Her presenterer jeg akrylbilder og et kullbilde av barnebarnet mitt (syns ikke hun passet inn i alle hundebildene).

2 landskapsbilder i akryl:

Dette har jeg kalt "På stille stier". Et sted jeg ofte går med hunden.Håja er ei øy utenfor Hammerfest.

Barnebarnet mitt, Pernille kull og på lerretPernille på badestrand i Danmark. Blandingsteknikk med akrylDette har jeg kaldt "Dynamikk". Det er blandingsteknikk med akryl.

Jeg avslutter nok en gang med et hundebilde, dette er også et valpebilde av Pia.
Hun er ca 3 mndr gammel. (Jeg glemte det da jeg la ut de andre hundebildene.)

Tegning og akvarell

2010-04-26T16:21:00.012+02:00

Hei.
Sitter og rydder i fotoalbumet mitt hvor jeg har endel av maleriene mine og fikk lyst til å legge dem ut på bloggen min. Disse første jeg legger er tegning og akvarell. Stort sett jobber jeg i akryl men liker godt å ta fram kull og vannfarger også.
Her er et lite utvalg av mine hundearbeider:

Dette er en blyantskisse av Ahura. Hun er også en lagottotispe

Pia er min egen lagottotispe som valp. Hun er mammaen til min Ahura som jeg har nå.

Manchester terrieren laget jeg bare for å trene litt

Berner Sennen tispen heter Kaisa og schäferen Prax tilhører min søster

Disse to er av lagottoer, ei tispe og en hannhund som jeg malte til to oppdrettere i gave.

Sextur med sjumilsstøvler

2010-04-20T11:05:00.019+02:00

Prøver å få ned noen ord etter et par hektiske dager. Det var faktisk litt mer hektisk enn jeg satt pris på.
Ahura har løpetid og vi har gjort avtale med en kjekk ung mann i Vänersborgtraktene. Når jeg skal reise et stykke vei liker jeg å ha litt kontroll slik at alt blir lagt til rette på beste måte for oss alle. Nå er det ikke all verdens reise ned Gøtaland men ting bør jo klaffe for en slik viktig tur.
Jeg tok derfor med meg Ahura til veterinæren for å ta et utstryk..." nei, du må ta blodprøve var svaret jeg fikk for det er mer nøyaktig". Ok slik ble det, proffene vet jo best. Blodprøven ble tatt på fredag og svaret lød slik: "hun er i øvre sjikt enda, du bør komme tilbake på mandag og ta en ny prøve".
Fornøyd med svaret dro jeg hjem og sendte mailer til de forskjelle impliserte parter, "Hunnebergs Gård" vandrehjem for overnatting, Solveig som skulle være "handlanger" (hun var nok mer enn det) og far sjøl med Riggo.
Meldingen lød: Ny blodprøve, vi kommer nok på mandag. Søndag formiddag tok jeg tur til min søster, hun har all sans for slikt og kan de små signalene. "Hun står nå" sa Inger.Må si jeg ble veeeldig stresset, heldigvis var papirene i mappen og baggen pakket. Det ble hjem i full fart. Kl. 14 var vi farta. Det er da situasjonen med automatiske telfonsvarer kan få det til på nervene løs. Først til vandrehjemmet... vennligst legg igjen beskjed.... Solveig...vennligst legg igjen besked, og til slutt Johan... vennligst legg igjen beskjed. For sikkerhets skyld bestilte jeg rom på et pensjonat for en natt, uansett må vi ha et sted å bo.

For å gjøre en lang historie kort, fram med "sjumilstøvelen" inn med bagasjen, på med handsfree og full fart mot grensen. Det begynte å summe i handsfree'en, først vandrehjemmet vil du ha rom idag. Forvirret??? jeg sa nei. Så Solveig "er på vei hjem fra Trysil - har åkt skidor, når kommer du, har snakket med Johan han og Riggo er i skogen på søkskurs. Vi er hjemme til du kommer, kom til meg så reiser vi sammen bort dit.

Hundene fant hverandre med en gang.

Nei, ikke den veien.

Akk o' ve for et styr, men for et flott resultat. Så var stund var den hyrdestunden over. Vi var lykkelig og slitne alle sammen såvel 2-bente som 4-bente.
Jeg fikk også byttet bosted og etter et par telefoner var alt i orden med Hunnebergs Gård og en seng for natten.
Neste ettermiddag møttes vi en gang til, og nok en gang gikk alt som det skulle.
Mandag kveld kl 21.15 parkerte vi støvlene i garasjen og datt ned i hver vår avslappende stilling. Ahura i sengen sin og jeg i go'stolen.Nå er det bare å krysse fingere og vente på å se om disse små rompetrollene begynner å spire og gro.
Tanken har jo streiftet meg, hva hadde skjedd hvis jeg hadde stolt helt og fullt på blodprøven...??
Jeg skal holde dere oppdatert.
Vil takke Solveig for all hennes hjelp og assistanse, den har vært til uvurdeelig hjelp.

Vann

2010-04-11T01:06:00.010+02:00

Skjønner ikke helt hva som av og til skjer i denne digitale verden, men jeg hadde tenkt å avslutte med et par vannbilder til.
De er riktignok ikke tatt i forbindelse med fotoskolen men i høst da jeg var med barnebarnet mitt på svømmeundervisning.

Temaet er unektlig vann her også så jeg syns de passet godt.Lillesøster var også med og hun vel... syns kanksje dette var litt kjedelig. Hun svømmer også men ikke på dette kurset.Og som en avslutning min faste følgesvenn, Ahura som denne gangen måtte ligge i bilen.
Ingen blogg uten henne.
Vi skal forresten en tur til Bergen om en ukes tid. Hun har fått løpetid og der bor det en kjekk lagottogutt. Ting endrer seg fort, det ble ikke Bergen men Trollhättan i Sverige.
Se innlegg "Sextur med sjumilsstøvler"

Fotoskolen

2010-04-10T21:57:00.018+02:00

Jeg har vært så heldig å få være med på en bloggbasert fotoskole. Det er helt topp og Marianne loser oss gjennom lukkere, blendere og fokus. Dette er lagt opp etter "te-skje" metoden og passer aldeles utmerket for sånne som meg, som kanskje har lett for bruke den høyre hjernehalvdelen litt mer enn den venstre.

(Husk forresten at du kan trykke på bildene for å få de i større format, de gjør seg litt bedre da)Temaet på siste oppgave var vann; akk og ve så mye for et lite hode, og med kameraet på innstilling M= manuell, la jeg trøstig i vei ut i den "Ringerikiske" natur. Sirlig nedskrevet på lapp hadde jeg oppgaven med de innstillingene vi skulle bruke. Medbrakt blyant for notater, stativ til kameraet og med min faste følgesvenn bak i bilen havnet vi på Veme og ved Begnas bredder. For siden å ta en tur i Hovsmarka slik at Ahura skulle få sin faste tur. Det ble 156 bilder (hurra for digitalt kamerea), de fleste havnet i den berømte søplekassen på skrivebordet men noen ble igjen. Et lite utvalg presentere jeg har under tittelenVÅREN I ANMARS

Skulle ønske jeg var litt lyrisk for da skulle jeg ha skrevet en hymne til vanndråpene som bolter seg nedover elven.

Jeg lar bildene tale for seg: Dette er litt ute av fokus, prøvde meg på manuell fokus også på noen bilder.
Så ble det en tur på til litt roligere farvann

Dette var noen av de som ble igjen etterat Marianne hadde fått tilsendt de vi skulle levere til oppgaven og før vi bega oss videre til skogen og Ahuras tomleplass. Det ble et par bilder der også

Kjøkkenet mitt

2010-04-08T10:58:00.011+02:00

Hei igjen.
Nok en gang har jeg vært litt sen med oppdatering, men her kommer et lite referat av min "påskeferie". Det ble hjemmepåske med overskyet regnvær her hos meg, som i flere deler av vårt herlig land.
Jeg bestemte meg derfor for ta en real kjøkkenvask, og utstyrt med "godt såpevann" salmiakk og grønnsåpe, gikk jeg løs på taket. Kjøkkenventilatoren hadde vært et problem i hele vinter, ikke virket den nevneverdig og spjelet var det noe feil med. Det trakk over komfyren så bolledeigen og andre delikatesser likte seg ikke nevneverdig i den delen av kjøkken, det var så kaldt der. Jeg bestemte meg for å rive ned hele "herligheten"
Her måtte det kraftigere skyds til, og denne gangen utstyrte jeg med andre verktøy. Et besøk til min favorittbutikk "Maleriet" og etter god råd fra Heidi og Trude ble vi enig om en framdriftsplan for mitt "nye kjøkken". Jeg hadde ikke råd til å bytte hele kjøkkenet, dette skulle bare bli en liten "makover" på et lavprisbudsjett.
Her er kjøkkenet før jeg fikk løs på det med "dødsforakt". Først rev jeg alle pyntelistene, det var utrolig hva bare det gjorde. Etterpå kom turen til hyller og skap over komfyren. Det er utrolig hva som gjemmer seg bak sånne skap... ohhh... og ned vifta. Ja, hvordan det er bak slike innretninger vil jeg ikke komme nærmere inn på, men slik så det ut når alt var revet ned.
Neste skritt ble takmaling og sparkling. Jeg hadde bestemt meg for å tapetserer kokekroken, tro meg eller ei, men både vegg og fliser skulle til "pers". Flisene ble sparklet, slipt, grunnet med heftgrunn, sparklet igjen, slipt og et lag til med heftgrunn. Nå var det bare å vente på den lekre tapeten Maleriet hadde bestilt til meg. Ikke mye dødtid her. Sparkling, sliping og grunning av veggen også.
Ute i boden min ventet det meg et trist syn, alle malerboksene mine med akrylmaling hadde frosset i vinter. Nesten 6 liter maling var det bare og kaste... og der sto jeg da på skjærtorsdag med stengte butikker og malingstom. Min gode venninne Elin kom meg til unnsetning, de akkurat hadde pusset opp. Jeg var ikke sen om å starte opp bilen og kjøre til Tyristrand og hentet et spann med grunningsmaling.

Det er ei som ikke syns mors oppussing var noe særlig morsom. Ahura ville nok heller stå ute i regnværet enn å være inne i alt dette bråket av redskap som falt i gulvet og gardintrapp som ble dratt over gulvet. Hun tittet seg rundt etter skjulesteder men de var ikke så lett å finne.
Resten var bare gøy. Opp med nye tapeter og kjøkkenet begynte så smått å ta form. Tapeten på flisene ble malt med to strøk halvblank lakk. Benkeplatene ble malt i gulvlakk, 2 strøk og samme malingen som jeg hadde brukt på spisestuen før jul. Den hadde ikke frosset, både heftgunn og maling var inntakt og restene holdt akkurat til kjøkkenbenken.
Nå er kjøkkenet mitt nesten ferdig. Mangler fortsatt den nye kjøkkenventilatoren og assistenten til å henge på ledninger. Han er like rundt hjørnet. Ventilatoren blir nok det siste som kommer på plass. Fritthengende vifter er langt utenfor mitt budsjett, vifteskap vil jeg ikke ha en gang til. På grunn av hjørneløsningen har jeg problemer med oppheng av de nye veggviftene.
Finner nok en løsning på problemet. Den dagen alt er på plass skal jeg legge inn et bilde.
Jeg må fortsatt være litt forsiktig med benkeplatene for malingen bør herdes i ca 3 uker... og blir det et stygt merke i banken; ja så har jeg mer maling i boden.
Dette ble min påskeferie i år... og gøy var det.

Fleskepannekakesøk

2010-03-06T23:47:00.015+01:00

Hei.
Nå har jeg vært treg til å oppdatere bloggen min, det er kanskje på tide å skrive noen få linjer i en sen kveldstime, eller skal jeg si tidlig nattetime.
Vinter'n her i øst har vært noe... skal vi si KALD, og jeg er ikke akkurat laga av det stoffet som jubler når gradestokken vibrerer mellom minus 15 og minus 20 grader i uke etter uke. Det har blitt noen heller raske turer ut med "lille krølle", men selv hun sto og trippet på 3 ben en stund til tross for at lagottoer elsker snø og vinter. Godt innpakket men plagg på plagg har vi vært på noen; noe kortere enn vanlig turer.
Nå begynnr sola å sprute i bakken og disse vakre solstrålene skinner over den hvite snøen, det er fantastisk vakkert. Jeg skal vel ikke si at jeg har sittet inne i hele vinter og hakka tenner, men kameraet har ikke vært med på så mange turer. Idag tok jeg kameraet med meg ut på en liten treningstur med Ahura. Nåja, trening og trening fru Blom, vil kanskje heller kalle det aktivisering. Med rester av gårdsdagens fleskepannekake i lomma satt vi kursen for Helgelandsmoen for å kose oss i sol og snø. Jeg lar bildene snakke litt for seg selv.
Ahura jobbet som en helt for å finne disse små go'luktene bitene, som du ser som et lite hull i snøen. Vi holdt på ganske lenge og lagottonesa fikk sannelig prøvd seg. Iherdig som få er den vesle frøkna.
Etterpå tok vi en velfortjent hvil, jeg satt i sola med nesa rett i været mens Ahura fartet litt rundt. Sånn er det når vi har hele treningsområdet for oss selv.
Etterpå tok vi en tur til hindret og trente litt hopp. Vi fikk opprykk til klasse II her i høst og hinderet er en øvelse vi sliter litt med. Ikke det, hun elsker å hoppe men er vant til fra klasse I at hun skal følge meg. Nå plasserte jeg henne bak hindret og tok med kamerat og restene av pannekaka foran hindret før hun fikk hopp kommandoen. Ikke helt heldig hele tiden, men hun forsto fort hva jeg mente.
Det ble en flott stund og vi gjør det nok opp igjen i morgen. ;-D

Kirken min, Hønefoss Kirke i flammenes vold...

2010-02-01T15:56:00.017+01:00

26. januar 2010
fikk jeg den sjokkerende meldingen gjennom radions nyhetsending: Hønefoss Kirke står i brann. Brannen er eksplosiv og kirken kan ikke reddes. Jeg ble som lammet der jeg satt foran ovnen i stua og prøvde etter alle kunstens regler å få fyr i den. Flammene slukket de, i ovenen min, men det gjorde ikke kirken min.
Kirkens historikk finner du her
Vi har vært her siden før kirken ble bygget, familien min, og har vært knyttet til kirken gjennom flere generasjoner. Min tippoldefar Erich Erichsen Staalhandske kom til Hønefoss fra Eger Papirmølle i 1856. Her i byen var han bestyrer ved Arnemanns møllebrug. I Ringerikes Blad 30.9.1859 ble det skrevet følgende: Der ble holdt møte i Hønefos og bl.a. tegnet aktier i ny jernbane. Blandt underskriverene er Erik Eriksen, møller og handelsborger og Lars A. Eriksen bruksfuldmeægtig. Lars A. Eriksen var hans bror og bruksfullmektig ved Skjærdalen Bruk, Tyristrand.
Min tippoldefar døde i en ulykke i Hønefoss 23. sept 1862 og ble begravet ved Norderhov Kirke. Hønfoss Kirke ble innviet 10. desember samme år, altså like etterpå.
Min oldefar Eiel Eriksen ble også bruksfullmektig ved Skjærdalen etter sin onkel.
Min bestefar Erik Eriksen ble født på Solberg Gård, Tyristrand 9. juni 1869. Bestefar kom til Hønefoss i like før årskiftet 1900 etter endt lærertid i Tyskland og Frankrike. Han var da børsemaker og verksmester. Han startet Hønefoss Verktøifabrik og var også med å planla Hønefoss tekninske lærerskole i 1907.
Bestefar døde 17. februar 1957.
Familen har hatt en tett tilknytning i alle disse årene, både gjennom bestemor og bestefars levende engasjement i kirkekoret og misjonen. Min far og hans brødre er døpt i kirken og mange av mine søskenbarn.
Selv er jeg døpt, konfirmert og viet her - likeledes mine søsken. Alle mine 4 besteforeldre ligger begravet her, således også min foreldre.
I mine tidlige barneår satt jeg forventningsfull med søndagsskolekortet mitt og fikk røde og gull stjerner, senere ble det konfinrmasjon med en kjekke nye presten, Alf Heier. Vi var hans første kull etter hans endte presteutdannelse. Tror nok endel av oss jentene ble lydige tilhører til denne krølltoppen av en prest. Ikke helt sikker på om vi fikk med oss det han sa...
Som nesten nabo til kirken og med en aktiv fantasi på både meg og min bestevenninne laget vi nok mange skumle spøkelseshistorerier fra kirkegården.
Kirkegården består men ikke kirken, og min fantasi er nok blitt noe slipt gjennom årene men minnene er mange, og mange turer vil fortsatt lede meg ned til kirkegården når gravene skal stelles.

Dette bildet foto: Frank Tverran
Mange tanker og minner vil nok følge meg på min vandring mellom gravstøttene,
og en ny kirke vil reise seg for kommende slekter.

Award fra Kjellfrids maling og quilt

2010-01-22T16:21:00.011+01:00

Takk Kjellfrid for denne utmerkelsen.
Jeg er ydmyk over denne tildelingen da det ikke er lenge siden jeg fikk en liten innføring av deg i bloggens "hemmeligheter" og fornøyelser. Har jo funnet ut at dette er en fin måte å uttrykke seg på.
Det har tatt noen dager å tenke ut hvordan jeg skulle få svart på dette. Skal jo blandt annet skrive 7 ting positive ting om meg selv. Jaaa, det er ikke alltid lett å snakke om seg selv, men jeg skal da forsøke.
Jeg sitter nå her i go'stolen med tett nese og rennende øyne. På komfyren står kyllinggryta og putrer og i peisen knitrer det. Det må være den ideelle tid å ta en liten ransaking av seg selv. He he...

1. Jeg jobbet på et år på restaurant i Minneapolis i slutten av 1960-åra. Da ble jeg kjent med en verden langt fra min egen stuedør i Hønefoss og dette lærte meg
2. respekt og toleranse for andres liv, kulturer og meninger, men forventer også respekt for mine synspunkter og vår kultur tilbake. Det utviklet også empati, og selv om jeg ikke alltid er like flink til å ta kontakt, er mine venner ofte i tankene mine.
3. Etterpå gikk jeg et år på dekoratørskole i Århus. Det var kjempegøy og jeg ble bedre kjent med en annen side av meg selv. Jeg utviklet meg nok til å bli et
4. kreativt "rotehue" som ofte går og surrer rundt min egen akse. Om det er positivt eller negativt kan kanskje diskuteres.
5. Jeg er impulsiv og følger lett "min siste tanke" (ikke alltid like lurt men...)
6. Positiv, prøver etter beste evne å snu på tankene, og se ting fra en annen side når saker går litt på tverke. En god venn av meg sa engang for lenge lenge siden: "Gå litt ut av deg selv, sett deg opp på en gjerde og se ned på deg selv med nye øyne". Dette prøver jeg av og til å gjøre for å finne ut hvorfor folk reagerer på en annen måte enn det jeg har forutsett... eller når jeg er møkka lei, feks vinter og snø.
7. Jeg er sekretær i Ringerikes Malerklubb, og du er kasserer. Jeg liker nok å være litt tilstede der beslutningene blir tatt. Klarer vel ikke helt å slippe "trådene" etter nesten 30 år i avisyrket (ikke som journalist, det var han er du gift med).

Det var litt om meg selv.
Nå vil jeg gjerne kaste denne ballen videre til Eva sin dog-blogg. Hun viser hvor fint "et aktivt hundeliv" er og tar fantastisk flott naturbilder.
Vil også si takk for positiviteten til Liv Ofsdal og for en fin og opplysende blogg til hjelp for slektsgranskere.
Blogging er en fin ting, og jeg blir kjent med andre som deler mine interesser. Det er nok flere jeg kunne nevne, men holder meg her foreløpig.
God helg og fortsatt fin ferie til Kjellfrid som koser seg i Thailand. Æja var jeg der...

Oldemor Agneta Aronsdatter fra Tanum i Sverige

2010-01-22T10:18:00.011+01:00

Hei.
Helt fra jeg var liten har jeg vært morfars jente. Han var et flott menneske, alltid full av skjemt og humor. Det var til han jeg gikk når jeg trang litt trøst og oppmuntring, og han hadde alltid noen visdomsord å komme med. Husker han sa at når han var borte vil vi glemme han, men han blir bare mer og mer levende for meg etterhvert som jeg blir eldre. Morfar så dagens lys 17. mai 1888 og fikk navnet

Nils Andor Jacobsen,
født på plassen "Jahrkroken", Jahrseie i Østre Bærum. Der vokste han opp sammen med 9 søsken, jeg vet også at det var 5 halvsøsken og en pleiedatter der. Selvsagt forsvant noen av dem ut av "redet" etterhvert. Morfar var den 7. i rekken med et tvillingpar og en søster etter seg. Med hans fantastiske humor og glimt i øyekroken, måtte det ha vært masse smil og latter på denne idylliske plassen på Jahr (Jar kirke ligger der idag). Det er kanskje her det kommer inn en god porsjon arv og endel miljøpåvirkning. Han hadde også en fin penn og var god til å uttrykke seg skriftlig.

Jeg er derfor nyskjerrig på hans foreldre, og har nå konsentrert meg om moren. Jeg visste at hun var svensk, og bak på et bilde fra "Pladsen" sto det at hun kom fra Tanum så da hadde jeg distriktet klart. Vielsen fant jeg i kirkebøkene for Asker og der fikk jeg også litt flere opplysninger.
Her vil jeg rette en stor takk til Liv Ofsdal "Min digitale verden" som satt meg sporet om hvor jeg kunne henvende meg for videre hjelp i Sverige. Det fikk jeg, og jeg må si meg virkelig imponert over all den viten og lysten til å hjelpe andre, fra folk rundt omkring i landet man får gjennom søkerhjelpen i Dis Norge.
I kortversjonen ble min oldemor
Agneta Aronsdotter født som uekte barn i Kalleby, Tanum i Bohuslän. Hennes mor het Maria Hansdatter og antatt far var Aron Johansson.
Agneta utvandret til Norge i 1866. 2 år senere giftet hun seg med enkemannen Jacob Nilsen fra Jahreie. Han var 20 år eldre ennn henne. Hun ble en gang spurt om hvordan hun kunne velge en mann som var så mye eldre, da svarte hun "han er jo så kjekk og sjarmerende så han danker ut alle yngre". Mer om slekten finner du på hjemmesiden min.

Oldemor arvet noen penger etter ?? og med disse startet hun blomsterforretningen på Kirkeristen i Oslo. Om dette har jeg ingen dokumentasjon, så hvis det er noen der ute som vet noe om denne butikkens opprinnelse eller hvor jeg kan lete selv, vil jeg være veldig takknemlig. Hennes datter Nikoline Josefine Jacobsen, gift Kristoffersen, overtok butikken etter henne.
Jeg er også veldig interessert i å finne etterslekt etter denne tallrike familien.
Alle opplysninger mottas med stor takk.
Med dette ønsker jeg alle som er innom bloggen min en riktig fin helg.

Pappa al pomodoro (Italiensk tomatsuppe)

2010-01-14T10:03:00.004+01:00

Hei igjen.
For 9 år siden sluttet jeg å røyke og fant ut at jeg fikk mye tid til overs. Det tar jo ca 10 minutter å røyke en sigarett, med mine 20 pr dag + alle 5 minuttene jeg unte meg selv ble dette masse ledig tid. Jeg begynte derfor bl.a å bruke litt lengre tid på matlagingen.
Da jeg startet denne bloggen var det ikke helt min mening å skrive så mye om mat, men jeg er generelt opptatt av mat og et godt kosthold. Vi enslige har lett for å slurve med maten, det er "så kjedelig" å lage mat til bare en, og spise alene derfor tyr vi til de "lettvinte" løsningene.
Jeg fant også ut at det tar ikke mye lengre tid å lage en god suppe fra bunn av enn å lage den fra en pose. Hjemmelaget potetmos tar f.eks. ca 15 minutter (husk du deler potene i små biter før du koker dem) og den blir sååå mye bedre.
To store pluss er selvsagt også at du vet hva du putter i kroppen din (og til familien din), og det er god økonomi (i denne januarknipa som mange av oss har).

I går laget jeg min yndlingstomatsuppe.

Oppskriften skriver seg fra et matkurs i Italia. Kan vel hende den har endret seg litt hos meg. Jeg har laget den mange ganger, og barnebarna mine elsker den.
Når jeg finner billige tomater i butikken kjøper jeg 10-12 stykker som går i suppekjelen. Denne gangen kostet de 19 kroner kiloen og med 2 bokser hermetiske tomater regnet jeg fort ut at mine ca 4 liter suppe kom på ca. 30-35 kroner. Jeg fryser ned suppa i bokser, i litt forskjellige størrelser. Den kan også brukes som base for pizza og pastasaus. Det er jo samme jobben å lage en liten som en stor porsjon, tenk så herlig og kjempegodt å ha ferdig suppe etter en stressende dag (raskere å varme opp en å lage den fra en suppepose).
Her er baseoppskriften (den gir ca 4 liter suppe):
10-12 tomater
2 bokser tomater gjerne med chili
200 gr brød (her bruker jeg ofte gamle skalker jeg har tørket) men oppskriften sier lyst brød.
Frisk basilikum/tørket kan også fint brukes, denne gangen jeg brukte provance krydder
1 liter grønnsakbuljong (har du kraft er det helt topp men ikke nødvendig) buljongterning eller fond fungerer helt greit.
Noen fedd hvitløk (etter smak) jeg bruker 6-8 i denne porsjonen. Kan selvsagt sløyfes hvis du ikke liker hvitløk
Olivenolje (ekstra virgin)
Salt og pepper, smakes til med litt sukker og kanskje litt urtekrydder hvis du har eller ønsker den litt sterkere.
Slik gjør du:
Kutt tomatene i terninger (skjer bort stilkfestet). Du kan flå dem men det er ikke nødvendig.
Hell olivenoljen i gryten og tilsett hvitløk, tørket basilikum og tomatene.
Brødet legger du i buljongen til den blir bløtt opp og helles så over i gryten
La gryten småkoke i ca 20 minutter og jevn den med en stavmixer eller i en foodprosessor.
Tilsett friske urter (basilikum) like før servering (denne gangen brukte jeg oregano).
Server med godt brød og litt reven parmasan. Må jo innrømme at det brødet jeg bakte forrige dagen var helt skjønt til denne suppen.

Her kan du selvsagt putte oppi litt mer krydder hvis du vil ha den litt mer smaksterk. Jeg fryser denne basen og tilsetter heller litt mer smak når jeg tiner den opp igjen, alt etter hva jeg skal bruke den til.
Et generelt godt råd når du lager mat med tomater er at jo lenger basen koker jo bedre blir den. Min suppe sto denne gangen og koste seg på platen et par timer. Smaken blir alltid litt rundere med en lite dryss av sukker. Jeg frøs ned 4 bokser med suppe, den jeg spiste igår puttet jeg oppi noen kjøttboller. Italienerne bruker ofte sine herlig italienske kjøttboller i suppen.

En liten ting helt til slutt, vi er jo et resultat av arv og miljø:
Min bestemor Gunda ble tidlig enke og hun var veldig nøye med seg selv. Hver dag når hun hadde spist og var ferdig med oppvasken, dekket hun et brett med en damaskserviett, tallerken og bestikk. Brettes satt hun oppe på kjøleskapet til neste måltid.
"Det skal se pent ut når du spiser" sa hun alltid.
Kos deg med maten og spis sakte. God mat skal nytes.

Vakre "Mor Norge"

2010-01-12T21:24:00.017+01:00

Etter en lang tid med "inneliv" og meget lave temperaturer i distriktet var det balsam for kroppen og se at gradestokken idag "bare" viste minus 15 grader. Sol fra klar himmel. Jeg puttet kameraet i bagen og tok hunden i bånd. Masse frisk luft, jeg kjente det kriblet i magen bare ved tanken på nyte en stund i friluft. Nå skal det sies at jeg er en ordentlig frysepinn og fugerer ikke i "guds frie natur" i 25 kalde grader.
Ringerike er et område som er rikt på natur med Tyrifjorden, Steinsfjorden og Nordmarka rett utenfor stuedøra. Norefjell og Vikerfjell er heller langt unna.
Først besøkte vi Eggemoen som er en nedlagt militærleier, her er det flust med friluftsområder, lysløpe og kjempefint for hundetrening, spesielt på sommerhalvåret.
Ahura fikk løpe litt rundt og kose seg i det fine landskapet mens jeg knipset både nær- og fjernbilder.

Etterpå tok vi veien ut til fjorden, Tyrifjorden. Det er en langgrunn strand hvor det er et yrende badeliv om sommeren, spesielt for småbarnsforeldre, da du kan gå nesten halvveis til Vikersund før du får vann til livet (litt overdrevet kanskje). Det var stille og rolig, ikke en sjel å se bare hunden meg og naturen. Jeg knipset vilt.

Her lar jeg vel egentlig bare bildene tale for seg.

Ahura koste seg og kunne virkelig utfolde seg i snøen

Dette ble en kjempefin dag ute, og mange av bildene ble naturligvis nok av min 4-bente følgesvenn. Hun elsker å få utfolde seg og hennes nyskjerrighet er uten grenser.

Jeg håper du har satt pris på min lille fotoferd i distriktet.